Tromsø med mest stryk og lavest andel toppkarakter

Publisert - Sist oppdatert
Prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, Wenche Jakobsen, sier de skal se nærmere på tallene og finne svar på hvorfor de sjeldnere gir studenter toppkarakter på bachelor- og masteroppgaver enn andre universiteter. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, Wenche Jakobsen, sier de skal se nærmere på tallene og finne svar på hvorfor de sjeldnere gir studenter toppkarakter på bachelor- og masteroppgaver enn andre universiteter. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Karakterer. UiT er det universitetet som har gitt lavest andel av studentene karakteren «A» på bachelor- og masteroppgaver de siste tre årene.

UiT Norges arktiske universitet er det universitetet som har gitt lavest andel av studentene sine toppkarakter på bachelor- og masteroppgaver de siste tre årene.

De hadde også høyest strykprosent på bachelor og master i fjor, viser tall fra Norsk senter for forskningsdatas database for statistikk om høgre utdanning (NSD/DBH).

Prorektor for utdanning, Wenche Jakobsen, er usikker på hvorfor.

— Vi ligger veldig stabilt både i 2015, 2016 og 2017, på alle karakterene. Det skal jo ikke være lett å få «A», men om tallet i vårt tilfelle er et kvalitetstegn eller ikke, er ikke godt å si, sier hun til Khrono.

«Fremragende» prestasjon

Av alle bacheloroppgaver som ble levert i høyere utdanning i fjor, var det 18,91 prosent som ble bedømt til høyeste karakter. I 2016 var tallet 18,41 prosent.

På masteroppgaver er det en større andel som har fått «A», nemlig 22,99 prosent i 2016 og 23,46 prosent i 2017.

På noen fagområder gir vi bare «bestått» eller «ikke bestått». Det kan være noe av forklaringen på at strykprosenten er høy.
Wenche -Jakobsen
Prorektor, UiT

I fjor sa daværende statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, at det muligens var litt mange som fikk toppkarakter.

— I beskrivelsen av hva som skal til for å få en «A», brukes begreper som «fremragende», og det samme gjelder for karakteren «B». Hvis disse begrepene skal ha en mening, må det være en begrenset andel av studentene som utmerker seg så mye, mente Haugstad.

Nåværende statssekretær Rebekka Borsch i Kunnskapsdepartementet sier at de fremdeles mener det er for mange som får «A».

— Ja, i Kvalitetsmeldingen viser til at det er godt dokumentert at det er stor forskjell i karaktersettingen mellom institusjoner, fag og nivåer, i tillegg til at karakterfordeling er noe topptung

Forskjellige fag

Universitets- og høgskolerådet (UHR) så for ti år siden behovet for en felles praksis for karaktersetting på masteroppgaver. En analysegruppe sammenlignet et utvalg masteroppgaver i 2007, og rapporterte om nødvendigheten av klare vurderingskriterier for masteroppgavene.

Per Erik Manne er leder av analysegruppen for karakterarbeid i UHR. Han er også førteamanuensis i matematikk ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Per Erik Manne. Foto: NHH

Per Erik Manne. Foto: NHH

Han påpeker at fagsammensetning vil ha en del å si for hvilke karakterer det gis mest av totalt.

— Ut fra det jeg kan se på tallene nå, så ser det ut til at utviklingen over tid er stabil for de ulike institusjonene. Likevel finnes det en del forskjeller i fagsammensetning, som jeg tenker forklarer mye av forskjellene, sier Manne.

Han bruker rettsvitenskap som eksempel.

— For eksempel har Universitetet i Oslo en større andel masteroppgaver i rettsvitenskap enn UiT. På UiO er det en stor andel her som trekker opp snittet, mens flere av masteroppgavene på UiT er i grunnskolelærerutdanning, som har en annen karakterprofil, forklarer han.

— Må holde fokus

I 2009 ble karaktergrupper ved ulike fagområder bedt om å utvikle fagspesifikke karakterbeskrivelser for masteroppgaver. Det var blant annet innenfor teknologi-fag og økonomisk og administrative fag.

En stund sank andelen som fikk de høyeste karakterene, i tråd med ønskene. Men, nå øker andelen som får A og B igjen.

Institusjonenes egne rutiner rundt sensur, opplæring av sensorkorps, utarbeiding av gode sensor-veiledninger har ikke vært gode nok.
Rebekka Borsch
Statssekretær, Kunnskapsdep.

— Fra 2016 til 2017 ser vi en økning igjen. Det kan se ut som om effekten av arbeidet for å endre karakterpraksis er i ferd med å avta, sier Manne, og fortsetter:

— Dette viser at det ikke er nok å ta et grep og tro at man er ferdig. Man må holde fokus over tid, hvis ikke risikerer man å skli tilbake i den situasjonen man forsøkte å unngå.

Han tror det kan bli vanskelig å ta lignende grep på bachelor som man har gjort på master.

— Dette må skje innenfor hver disiplin, og man må ha en god, faglig diskusjon innenfor hvert fagområde. Jeg tror det er vanskelig å få til ved å endre karakterbeskrivelse, fordi det er for stor forskjell mellom ulike fagene, slik at karakterbeskrielsene blir nokså generelle, forklarer han.

Bestått eller ikke bestått

Prorektor Wenche Jakobsen ved UiT sier at den høye strykprosenten på bachelor og master kan komme av at noen vurderes til «bestått» eller «ikke bestått».

— På noen fagområder gir vi bare «bestått» eller «ikke bestått». Det kan være noe av forklaringen på at strykprosenten er høy, sier Jakobsen.

Hun sier de må gå bak tallene for å se hva de betyr.

— Hvis det er slik at det er litt for mange som får «A», så ligger vi vel godt an, sier hun.

Forventer samordning

På spørsmål om hva man kan gjøre med den store andelen toppkarakter på bachelor- og masteroppgaver, peker Borsch på karakterarbeidet i Universitets- og høgskolerådet (UHR).

— I Kvalitetsmeldingen trekkes UHRs arbeid på dette feltet frem som et helt nødvendig bidrag for å utvikle kvalitetskulturen, og det er en forventning til at fagmiljøene ved universitetene og høyskolene i enda større grad samordner karaktersettingen, sier statssekretær Rebekka Borsch.

Hun ser på manglende opplæring og veiledning av sensorer som et problem, og viser til at blind sensur har avdekket det.

Rebekka Borsch mener sensorer får for dårlig oppfølging og veiledning. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Rebekka Borsch mener sensorer får for dårlig oppfølging og veiledning. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Det kan synes som at det i for stor grad er overlatt til det enkelte sensorpar hvilke kriterier de vil vektlegge ved sensuren. Institusjonenes egne rutiner rundt sensur, opplæring av sensorkorps, utarbeiding av gode sensorveiledninger har ikke vært gode nok, og dette er et problem uavhengig av om sensuren er blind eller ei, sier hun.

Ikke noe makstall

Borsch trekker fram at departementet har sendt nettopp spørsmålet om sensorveiledning på høring.

— For å avhjelpe på disse manglene, og som oppfølging av Kvalitetsmeldingen, sendte vi i september 2017 krav om sensorveiledning på høring. Det blir foreslått å hjemle krav om sensorveiledning til alle eksamener. Systematisk bruk av sensorveiledning vil bidra til bedre kvalitetssikring av det fastsatte læringsutbyttet og til å redusere ulikhet i sensur mellom sensorer.

— Kunne dere vurdert en nasjonal standard, et makstall for hvor stor andel som skulle fått «A»?

— Vi har ingen planer om å sette maksandel for A, B og så videre. Studentene skal vurderes opp mot beskrivelsene som UHR forvalter. Særlig hvis antallet studenter er lavt vil det kunne slå uheldig ut med fastsatt andeler. Da vil ikke studenter bli vurdert likt på tvers at institusjoner, men relativt til andre studenter på egen institusjon.

Borsch sier de legger til grunn at universitetene og høgskolene bruker karakterene på en god måte.

— Da kan andeler A og B være en del av grunnlaget man bruker for å komme fram til god bruk av karakterskalaen.

Fakta

Andel med karakter A og F i 2017 (bachelor)

Prosentandel som fikk A og F(stryk) på bacheloroppgaven i 2017, ved norske universiteter:

UniversitetKarakter A %Karakter F %
UiT11,854,86
NORD152,46
UiA17,612,96
NMBU18,523,7
UiB18,91,6
NTNU19,541,58
UiO211,53
UiS21,492,18
Fakta

Andel med karakter A og F i 2017 (master)

Prosentandel som fikk A og F(stryk) på masteroppgaven i 2017, ved norske universiteter:

UniversitetKarakter A %Karakter F %
UiT17,884,14
NORD19,82,28
UiA21,880,85
UiO22,872,16
NMBU24,433,29
UiS25,191,02
UiB25,931,26
NTNU26,41,15

BOTT i boks. Etter at styrene ved Universitetet i Oslo og UiT i dag sa ja til forslaget om nytt felles administrativt it-system, er den såkalte BOTT-avtalen i boks og fire universiteter skal investere 152 millioner.