Urolige tilsatte både nord og sør for Polarsirkelen

Tirsdag denne uka presenterte Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag en felles fusjonsplattform som de anbefaler sine respektive styrer å vedta i styremøter den 30. september.

Sier styrene ja vil Høgskolen i Nord-Trøndelag, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna bli ett nytt universitet fra 1.1.2016. Fusjonen har kommet til etter stort påtrykk fra departementet.

I den 14 sider lange plattformen utsetter man en del vanskelige avgjørelser som blant annet faglig organisering og antall fakulteter, hvor disse skal ligge og hvordan de skal ledes til etter fusjonen. Avklarings kal gjøres i løpet av 2016.

Les også: Utsetter vanskelige spørsmål i fusjonen

100 har signert bekymringsbrev

Resultatet av utsettelsen er uro og usikkerhet blant de tilsatte både i Bodø, på Nesna og i Nord-Trøndelag.

Størst er kanskje uroen blant tilsatte på lærerutdanninga ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Der har en gruppe faglige tilsatte tatt initiativ til et bekymringsbrev til ledelsen hvor de ber om at man må bruke lenger tid på fusjonen og analysere konsekvensene av denne.

Så langt skal over 100 tilsatte ved høgskolen har skrevet under på brevet. Deler av miljøet på lærerutdanninga mener også at HiNT har fått for lite ut av forhandlingene, de mener at lærerutdanninga i Nord-Trøndelag er i fare og vil ha et mål om et bedre og mer avklart resultat enn det som foreligger i fusjonsplattformen.

Flere føler seg lurt

Ifølge flere på lærerutdanninga har Nord-Trøndelag ikke råd til at det i en så viktig regionalpolitisk sak fattes en beslutning på et uklart og mangelfullt grunnlag utarbeidet i løpet av noen få måneder.

I både Adresseavisen og Trønder-Avisa lørdag sier HiNT-tilsatte at de ønsker å stanse fusjonen, som sannsynligvis bli vedtatt førstkommende onsdag. Flere føler seg lurt av forhandlerne.

— Nå ser vi at det skal utredes om det er faglig grunnlag for et fakultet for lærerutdanningen, og at Hint-ledelsen har gitt opp å kreve ansvaret for sykepleierutdanningen. Det er et brudd på alle forutsetninger, sier høyskolelektor Kjærand Iversen (bildet under) ved matematikkseksjonen på HiNT til Adresseavisen.

— Vi mener styret er helt nødt til å si nei til fusjonen på onsdagens møte. Denne prosessen har gått altfor fort, legger han til.

Iversens kollega Nils Kanestrøm mener i Trønder-Avisa lørdag at lærerutdanningen i Nord-Trøndelag slett ikke er reddet. 

 – Formuleringen i forhandlingsdokumentene er så vag at det er i realiteten ingen lærerutdanning som er reddet, slik rektoren hevder, sier han. 

Heller ikke studentrepresentant Øystein Vold er glad for det som skjer.

— Vi har er ikke engang vært en del av prosessen, sier han.

HiNT måtte gi seg på premisser

En klar forutsetning fra styret ved HiNT, for å si ja til fusjon, var at lærer- og helseutdanningen skulle ha hvert sitt fakultet i det nye universitetet og bli ledet fra Nord-Trøndelag.

Før fusjonsplattformen var ferdig skrevet hadde forhandlingsledelsen fra HiNT gitt fra seg ansvaret for helseutdanningen og det er slett ikke hundre prosent sikkert at de vil få ledelsen av et potensielt lærerfakultet heller. Det som er sikkert er at det skal utredes, og at det skal opprettes dersom det er faglige forutsetninger for det. 

«Det forutsettes at det nye styret fra 01.01.2016 initierer en utredning med sikte på å etablere et eget fakultet for lærerutdanningene i det nye universitetet, og som ledes fra Nord-Trøndelag. Det nye fakultetet organiseres med utgangspunkt i de styrker som ligger i hele universitetet. Det nye fakultetet for lærerutdanning opprettes i 2017 dersom det er faglige forutsetninger for det», heter det i plattformnotatet.

Se også: Styrepapirene til HiNT og plattformen 

(Foto: HiNT)

Nebb: Måtte ofre noe for å få noe

— Som et resultat av forhandlingene har vi sett at vi ikke var helt klar for å ta ansvaret for sykepleierutdanningen. Det betyr ikke at vi ikke var interessert, men vi måtte ofre noe for å få noe, sa rektor ved HiNT, Steinar Nebb, til Trønder-Avisa tidligere denne uka. 

På samme måten som nordtrøndere er urolige for om de kommer til å få ansvaret for lærerutdanningen er tilsatte i Bodø bekymret for å miste ansvaret for den samme utdanningen. Universitetet i Nordland har i dag et fakultet som kalles Profesjonshøgskolen som både helse- og lærerutdanningen er en del av. På HiNT har de i dag to fakulteter/avdelinger på området med hver sin dekan, en for helse og en for oppvekst.  

Pedersen: Styrke oss begge steder

Rektor ved Universitetet i Nordland, Pål Pedersen, bekrefter overfor Avisa Nordland at dette har vært en vanskelig del av forhandlingene, men prøver å berolige sine bekymrede tilsatte:

— Det var naturlig å finne en løsning der Nord-Trøndelag går inn i ledelsen ved det nye universitetet. Til dem i Bodø som er skeptiske sier jeg at det ikke er snakk om å skulle bygge ned eller flytte utdanningen til Levanger. Vi skal styrke oss på begge steder. Levanger har de fleste lærerstudentene, mens Bodø har størst faglig tyngde. Det vi har av master- og doktorgradsutdanninger, er det viktigste redskapet for å utvikle god kompetanse, sier Pedersen til avisa.

(Foto: UiN)

Delt syn på Nesna

Morten Mediå, leder av Forskerforbundet på Høgskolen i Nesna, mener plattformen har mye positivt å bygge videre på. Han understreker at han ikke har rukket å diskutere dokumentet med medlemmene ennå. Stemningen blant de ansatte på Nesna er delt. Det er fortsatt en del usikkerhet om hvordan framtida blir. 

— Jeg synes det er spesielt bra at profesjonsutdanningene har fått så stor plass i det nye universitetet, sier Mediå til Avisa Nordland. 

Også Ole Jakob Sørensen, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved HiNT ser mange muligheter gjennom fusjonsplattformen. 

— Den har veldig mange gode intensjoner, sier han til samme avis, og legger til:

— Jeg er av den oppfatning at lærerutdanningen kommer godt ut. 

Sørensen mener at å legge ledelsen av lærerutdanningen til Levanger er nødvendig for at det skal bli balanse i vektskåla mellom nord og sør for Polarsirkelen.

HiNT-ledelsen forsvinner?

Et annet område som kan komme til å bli krevende for HiNT i det nyfusjonerte universitetet er andelen av førstekompetanse, altså ansatte med doktorgrad eller tilsvarende. I fusjonsplattformen heter det at målet er minimum 60 prosent faglig tilsatte med førstekompetanse. Professor, førsteamanuensis, førstelektor og dosent er stillinger med førstekompetanse. For å få førstekompetanse må man gjennomføre et større vitenskapelig arbeid, ofte en doktorgrad.

Avdeling for næring, samfunn og natur ved HiNT er de eneste der som oppfyller dette kravet. Der er andelen ifølge notat fra HiNT til departementet vel 61 prosent. På avdeling for lærerutdanning ved HiNT er andelen førstekompetanse blant de vitenskapelig tilsatte på vel 35 prosent, mens helsfag ligger på i underkant av 32 prosent. 

Les også: HiNTs strategiske posisjon 2020

Debatten om lederposisjoner og krav til doktorgrad eller ikke er også allerede i gang. Ifølge en artikkel i Trønder-Avisa tidligere denne uka under tittelen «Fusjonerer bort ledelsen» kan mange av dagens ledere ved Høgskolen i Nord-Trøndelag stå i fare for å miste stillingene sine etter 1.januar 2017, nettopp fordi de ikke har høy nok kompetanse. 

Professor: Dekaner bør ha doktorgrad

De fire fakultetene ved UiN er i dag ledet av dekaner med doktorgrad eller tilsvarende utdanning, mens ingen av de tre dekanene ved HiNT har såkalt førstekompetanse. Heller ikke HiNT-rektor Steinar Nebb har ifølge sin cv på wikipedia doktorgrad, men kun hovedfag, som i dag tilsvarer en mastergrad. 

— Som dekan ved et universitet, bør man ha doktorgradsutdanning. Dersom man ikke har det, blir det nok sett ned på av andre institusjoner. Det er ikke en posisjon man ønsker å sette sine ledere i, sier professor Per Morten Schiefloe ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU i Trondheim til Trønder-Avisa.

Dagens Universitetet i Nordland er det universitetet i Norge med lavest andel førstekompetanse, vel 60 prosent. 

Også en HiOA-diskusjon

En tilsvarende kompetansediskusjon oppsto ved Høgskolen i Oslo og Akershus da de skulle lyse ut rektor- og prorektorstillingene samt dekanstillingene tidligere i år. 

Her ble det stilt krav til at rektor og prorektor for forskning måtte ha doktorgrad, mens prorektor for utdanning og dekanene ikke nødvendigvis, men fortrinnsvis, bør ha doktorgrad. Dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved HiOA har p.t. ikke doktorgrad.  

Les også: 

• Uenighet om krav til ny rektor
• Krav til dekaner og kvalitet i dagens styremøte ved HiOA
• Utvetydig vedtak om krav til ny rektor

Og uavklart for direktørene

Ifølge styrepapirene er ikk direktørenes fremtidige rolle forhandlet som del av fusjonsplattformen. Det fremgår imidlertid i dokumentet at «Begge dagens direktører sitter i rektors ledergruppe i 2016. Ansvar og fullmakter avklares med ny rektor. Langsiktig rolleavklaringer gjøres som en del av den samlede organisasjonsgjennomgangen».

Rektor Steinar Nebb ber styret ta stilling til om denne formuleringen oppfattes som tilstrekkelig eller om det skal forhandles særskilt for direktørfunksjonen i HiNT. 

Universitetet i Nordland er i en prosess om å ansette ny rektor i disse dager. Fem kandidater søkte stillingen tidligere i høst. 

Les også: Fem menn vil bli rektor i Bodø