To store på profesjonsutdanning

Dette kom fram da Torbjørn Røe Isaksen besøkte Høgskolen i Bergen for å møte hele representantskapet i Universitets- og høgskolerådet (UHR) onsdag denne uka (bildet under). 

To store profesjonsutdanninger på Østlandet

I sin tale til representantskapet sa kunnskapsministeren at departementet som følge av innspillene nå ser klare konturer av strukturen på Østlandet, nemlig to store profesjonsutdanningsinstitusjoner: Høgskolen i Oslo og Akershus som den ene og Høgskolen Buskerud/Vestfold fusjonert med Telemark som den andre.

I Nord-Norge mente han at strukturen også var rimelig avklart, med en konsolidering mot to universiteter. Men hvis man sammenstilte innspillene fra høyskolene på Vestlandet, ga ikke disse noen enhetlige signaler om framtidig struktur. 

Straffelekse til Vestlandet

— Vi kommer til å kalle inn utdanningsinstitusjonene på Vestlandet, fra Bergen til Molde, til nye samtaler om struktur i desember. Han oppfordret høyskolene til å droppe tanken på alenegang og vurdere løsninger med fusjoner som de har som 2. og 3. prioritet i sine innspill. 

— Vi tenker i den retningen, sa han, og ba vestlendingene om at de måtte ha scenariene på løsninger i Nord Norge og det som ser ut som ny struktur på Østlandet i tankene og se om dette vil påvirke framtidig struktur og institusjonenes framtid på Vestlandet.

— Ingen små skal stå alene igjen, advarte Røe Isaksen.

— Det eneste unntaket så langt, er Samisk høgskole, som det er signalisert unntak for.

Statsråden poengterte at ikke alle institusjonene kan regne med at førstevalget deres blir innvilget.

— Noen må bli skuffet, sa han.

Profesjonsforskning

Røe Isaksen fant det også på sin plass og minne forsamlingen om ett av de sentrale spørsmålene de opprinnelig hadde fått i hjemmelekse før de leverte innspillene sine til strukturmeldinga: 

— Jeg gjentar: Hvordan kan vi organisere forskningen på store samfunnsmessige utfordringer, som for eksempel aldring og omsorg, når profesjonsforskningsmiljøene er så fragmenterte og ressursene spredt tynt utover, spurte han. 

Statsråden minnet også om innføringen av femårig master i lærerutdanning fra 2017.

— Framtidens høyskoler må være robuste nok til å kunne tilby hele lærerløpet fra 2017, men vi vurderer også en løsning der man for eksempel kan ta master et annet sted enn der man tar bachelor’en, sa han. 

Førstemann til mølla

Det ligger 75 millioner kroner og venter på statsbudsjettet for 2015. Statsråden lokker, men advarer om at Saks-midlene kun gis til konkrete fusjonsforberedelser. Han la vekt på at det er prinsippet om førstemann til mølla som gjelder. De som først signaliserer fusjoner, kan søke. Etternølerne kan måtte ta fusjonsomkostninger av egen lomme.

Spørsmålene fra rektorene på Vestlandet er om alle høyskolene fra Bergen til Molde skal slå seg sammen. Statsråden hadde ingen ytterligere avklaringer før desembermøtet.

Hvilepuls for Olsen

For UiBs og UiOs del, tyder signalene på at det er levelig for statsråden at disse står alene. Samtidig er det en klar bestilling på hvordan de store kan bidra til at de mindre får en kvalitetsheving, ikke minst med tanke på femårig lærerutdanning.

Det blir en egen fusjonsrunde for instituttsektoren. Rektor Dag Rune Olsens mantra til statsråden er at tre forskningsinstitutt som er eid eller styrt av UiB knyttes tettere opp mot universitetet i næringsklynger.

Fristelse og frykt for NTNUs satellitter

Mange av spørsmålene fra rektorene i etterkant av statsrådens foredrag dreiet om NTNUs alternativ om en satellittløsning, med flere campuser spredt rundt omkring hvor det i dag finnes høyskoler med teknologimiljøer. Det dreier seg om høyskoler fra Gjøvik i sør, til Narvik i nord.

Om høyskoler i andre regioner blir satellitter under Trondheim, kan det skape lokalpolitisk «støy», mener NTNU. Derfor trenger NTNUs styre klare signaler fra regjeringen om hva som blir viktigst, universitets- og høyskolepolitikk eller distriktspolitikk. Røe Isaksen må uansett tenke på flertallet i Stortinget når meldingen legges fram rundt påske.

— Vi skal gi avklaringer når dere trenger det, svarte statsråden.

NTNU leker også med tanken om at samarbeidet NTNU-Sintef kan få en ny, organisatorisk struktur. Trondheim blir i så fall en svært dominerende og tung teknologisk aktør i landet.

Universitetet i Agder frarådet Røe Isaksen en flercampusløsning for teknologi, med NTNU i en nærmest monopolstilling.

Rektor Torunn Lauvdal (bildet over) går for å stå alene på Sørlandet etter at fusjonsforhandlinger med Telemark ikke førte fram. Statsrådens hjemfylke, sammen med Vestfold og Buskerud, blir brukt som eksempel til etterfølgelse for andre høyskoler.

— Paradoks

Universitetsstatus er gulroten for mange høgskolerektorer. Et paradoks som ble trukket fram av Universitetet i Stavanger, er at svakere høyskoler som Stord/Haugesund blir universitet ved fusjon, mens sterkere miljøer på Østlandet, med mange akkrediterte doktorgradsprogram, forblir høyskoler ved en sammenslåing.

— Vel, på den annen side blir det universitetets ansvar å sørge for at de innfusjonerte fagmiljøene tilfredsstiller en universitetsstandard, repliserte statsråden.

Av talen hans gikk det fram at både Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo (UiO) ser ut til å slippe unna fusjonskrav.

Det blir en høringskonferanse i februar neste år.