NTNU vil satse lokalt

NTNUs ledere har diskutert mulige partnere for sammenslåinger i to dager. Mange ønsker seg tettere integrasjon med Sintef og HIST.

Les også: Alle høgskoler i Nord-Norge kan bli nedlagt raskt

To dagers leder-workshop om sammenslåinger oppsummert:

• Et regionalt NTNU er ikke aktuelt.
• Å utforske Sintef og HiST (Høgskolen i Sør-Trøndelag) som mulige samarbeidspartnere er absolutt aktuelt.
• Å invitere et nøye utvalg høgskoler rundt om i landet, primært teknologiske, for integrasjon, er definitivt interessant.
• Endringsiveren er ulikt fordelt mellom de ulike miljøene ved NTNU.

En formanende kommentar fra styreleder Svein Richard Brandtzæg da han avsluttet første dag:

— I næringslivet er det sånn at om lag 30 prosent av fusjonene lykkes. Det vil si at de resterende 70 feiler. Så når man leter etter partnere å fusjonere med, er muligheten til ikke å lykkes definitivt til stede.

Kunnskapsministerens stollek

Hensikten med todagersseminaret var å la faglige og administrative ledere, sammen med styrets medlemmer, få mene noe om hvem NTNU bør alliere seg med i framtida. Premisset er at noen må man slå seg sammen, for det har Torbjørn Røe Isaksen sagt. Det er litt av en stollek statsråden har satt gang: samtlige høgskoler og universitet skal måtte reise seg fra sine seter og se seg om etter partnere. Mens man står oppreist fjernes et ukjent antall stoler. Ingen vet hvor mange som er igjen når musikken stilner.

Ulike faglige hensyn spiller inn. Bør man lete etter partnere som matcher en selv når det gjelder fag? Bør man i så fall finne partnere som er bedre enn en selv? Bør man prioritere komplementære egenskaper – mao. lete etter partnere som er sterke der man selv er mindre sterk, eller direkte svak?

Som én sa det:

- Om HiST var en bil, kunne vi plukket av den høyre forskjerm og venstre bakhjul og satt dem på NTNU-vogna, men det er ikke sikkert HIST ville likt det.

Globaliseringen har kommet til akademia

Et tradisjonelt norsk premiss er distriktspolitikk, men her har Røe Isaksen vært rimelig tydelig på at det er kvalitet som gjelder. Og så har man Sintef. Stiftelsen begynte som en avlegger fra NTH, for at man skulle få drive oppdragsforskning og annet samarbeid med næringslivet. I dag er situasjonen den at NTNU har i sitt mandat å samarbeide med næringslivet, mens Sintefs forskere blir mer forskningstunge (andelen med doktorgrad har steget jevnt og trutt, til om kring 50 prosent i dag). Taktiske hensyn er viktig: prinsippet ”if you can’t beat them, join them” gjelder også innen akademia. Det gjelder å unngå at konkurrenter slår seg sammen og utgjør en trussel mot eget rekrutteringsgrunnlag.

Så hvordan styrker NTNU best sin posisjon? Ingen vil stå alene igjen på gulvet, uten stol og uten partner. Det er ingen umiddelbar fare for at dette skal bli resultatet for NTNU, men som vi overhørte i en av gruppediskusjonene: De gode tidene kan ta slutt. Globaliseringen har kommet til akademia. Om noen år kan situasjonen bli slik at bare de sterkeste UH-institusjonene overlever i den internasjonale konkurransen.

Rektor møtte motbør

NTNUs mulige valg er mange, men noen hovedretninger er pekt ut. Man kan bli Universitetet i Midt-Norge, eller man kan bli Norges Teknologiske Universitet, med campuser i Narvik, Gjøvik, Molde og mer til. Eller man kan bli Stor-NTNU med noen satellitter. Dette siste alternativet fordrer en sterk lokal forankring, ved at man slår seg sammen med HIST og Sintef, og knytter til seg et utvalg teknologiske høgskoler rundt om i landet.

En kveld og en formiddag senere, oppsummerte rektor Gunnar Bovim slik:

— Det jeg hører er at ingen argumenterer for et regionalt universitet.

Og:

— Det er enighet i forsamlingen om at man går videre med hensyn til Sintef, og med HiST.

Utifra hva Universitetsavisa hørte, har rektor dekning for denne oppsummeringen.

Da han gikk videre med å si at han ønsket å invitere til felles møte med rektorer fra utvalgte tekniske høgskoler – rektorer som har vært på telefon til ham – møtte han imidlertid motbør. En innvending var at man burde ringe de høgskolene man mente var best egnet. Uavhengig av om noen der har vært på tråden til Bovim. En annen innvendig var at man ikke kan begrense seg til teknologiske høgskoler.

Ingen opsjon å ikke gjøre noe

I løpet av kvelden og formiddagen ble det åpenbart at det var et «strekk i laget», som én uttrykte det: I spennet mellom å skulle ville fortsette mest mulig som i dag, og i å aktivt søke nye partnere som vil medføre et annet NTNU enn i dag, viste teknologene seg som mest konservative, med samfunnsvitenskapelige miljø i den mer endringsivrige enden av sektoren. Men ingen protesterte da styreleder Brandtzæg avsluttet med å konstatere at å ikke foreta seg noe er ingen opsjon.