Universitetet <span class="caps">NTNU</span> i Trondheim kan bli dobbelt så stort som landets største høgskole, HiOA. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm
Universitetet NTNU i Trondheim kan bli dobbelt så stort som landets største høgskole, HiOA. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm

NTNU-gigant med 36.000 studenter

Stalltipsene går ut på at NTNU-rektoren på tirsdag vil anbefale styret sitt å stemme for en fusjon med tre høgskoler - ikke fire.

Publisert   Sist oppdatert

Det som kan bli «nye» NTNU kan bli en norsk utdanningsgigant på over 36.000 studenter med rundt 6.500 ansatte.  Universitetet i Oslo, som i dag er Norges største har i overkant av 27.000 studenter og 6.200 ansatte, mens Høgskolen i Oslo og Akershus som p.t. er landets tredje største statlige utdanningsinstitusjon har rundt 18.000 studenter og 1.900 ansatte.

I morgen, tirsdag samles NTNU-ledelsen og universitetsstyret til sitt årlige seminar på Oppdal. Store deler av universitets- og høgskolenorge - og ikke minst departementet - følger med på hva som blir resultatet at styrets beslutning, som skal tas i Trondheim onsdag ettermiddag, et døgn senere. 

Kritiske til departementet

På kontaktkonferansen for høyere utdanning i Oslo i forrige uke snakket Khrono med flere som var forundret og kritiske over at statsråd Torbjørn Røe Isaksen og Kunnskapsdepartementet overlater så mye av skjebnen til en framtidig universitets- og høgskolestruktur til ett eneste universitetsstyre, nemlig NTNU. Og det attpåtil til et styre som er splittet om hvilke alternativer de skal gå for. De interne høringsuttalelsen fra NTNUs fakulteter spriker også i alle retninger og de har en rektor som åpent har kommunisert sin egen tvil om hva som er best løsning - både for NTNU og landets UH-struktur.

Politisk fusjon

Fusjonsplanene som nå legges er først og fremst et politisk spørsmål, og politiske avgjørelser tas utifra andre prinsipper enn vi ville gjort selv.

Gunnar Bovim
Rektor, NTNU

Å stå alene, uten fusjoner med andre institusjoner, gir etter min vurdering høy risiko.

Gunnar Bovim
I styrepapirene til NTNU

Jeg legger stor vekt på de positive faglige virkningene jeg ser med en fusjon med Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Gunnar Bovim
I styrepapirene til NTNU

Og fusjonen(e) som NTNU-styret eventuelt kommer til å vedta denne uka er ikke først og fremst et NTNU-villet eller - initiert forslag, men har kommet etter et betydelig politisk press fra den blå-blå regjeringen. Slik svarte rektor Bovim Khrono da vi i november spurte ham hvilket fusjonsforslag han selv syntes var best:

— Fusjons- og samarbeidplanene som nå legges er først og fremst et politisk spørsmål, og politiske avgjørelser tas ut fra andre prinsipper enn vi ville gjort selv, svarte han den gangen. Kunnskapsminister Isaksen blir også kritisert fra flere hold for tvangsfusjonene han legger opp til i sektoren. 

Anbefaler løsning tirsdag

Ifølge kommunikasjonsdirektør ved NTNU, Christian Fossen, vil Bovim innlede seminaret i morgen, tirsdag, med å komme med sin anbefaling til styret.

Etter at Khrono har lest Bovims 50 sider lange notat til styret, og snakket med flere kilder, er det mye som tyder på at Bovim som et minimum kommer til å gå for fusjon med Høgskolen i Sør Trøndelag. Antakeligvis anbefaler han fusjon med høgskolene i Gjøvik og Ålesund i tillegg, mens Høgskolen i Narvik dermed må finne en løsning med Universitetet i Tromsø eller Nordland. 

NTNU-ledelsen har utredet tre fusjonsalternativer: Fortsette alenegang, fusjon med Høgskolen i Sør-Trøndelag eller en flercampusmodell med fusjon med høgskolene i Gjøvik, Ålesund og Narvik i tillegg til HiST. 

Stor risiko alene

I styrepapirene som ble lagt ut i forrige uke ligger det ingen anbefalinger fra rektor Gunnar Bovim, men i styrenotatet går han gjennom alternativene og skriver blant annet at den enkleste løsningen, som gir minst intern motstand, vil være å fortsette alene. Men NTNU-rektoren er klar på én ting: 

«Å stå alene, uten fusjoner med andre institusjoner, gir etter min vurdering høy risiko. Endringer i den nasjonale organiseringen av forsknings- og utdanningsinstitusjoner gir økt konkurranse. (…) Vi ser med andre ord at vi får flere store og faglig brede institusjoner, og NTNU må utvikle en strategi for å møte denne konkurransen. Særlig innen utdanningsområdet er fusjon med en eller flere høgskoler et godt svar på den økte konkurransen», skriver han. 

Positive virkninger til HiST

Videre i notatet han har skrevet til styret står det blant annet at: 

«Jeg legger stor vekt på de positive faglige virkningene jeg ser med en fusjon med Høgskolen i Sør-Trøndelag. Det vil gjøre NTNU til den største og mest faglig kompetente nasjonale aktør innen fagområdene helse, lærerutdanning, økonomi og teknologi». Og slik kan «nye» NTNU bli en betydelig konkurrent til Høgskolen i Oslo og Akershus som nettopp er størst på områdene helse og lærerutdanning i dag.

Sprik blant studenter og tilsatte

Blant studenter og tilsatte er det fullt sprik og betydelig motstand mot begge de to fusjonsalternativene, der det ene innebærer en fusjon med bare Høgskolen i Sør Trøndelag og det andre alternativet en flercampusmodell der også de teknologispissede høgskolene Narvik, Ålesund og Gjøvik er med. Mest intern oppslutning er det om nullfusjons-alternativet og fortsatt alenegang. Styret har også tidligere vært usikre og splittet, der det grovt sett er slik at studentrepresentantene har fusjon med HiST som førsteprioritet, ansatterepresentantene ikke vil ha noen fusjon og de eksterne representantene ønsker en full flercampusmodell, med et mulig unntak fra det nyeste styremedlemmet, Nina Refseth som skal på sitt første styremøte i NTNU denne uken, og dermed ikke har flagget standpunkt offentlig. 

Minimum HiST-fusjon

Selv om styrenotatet skal være en nøytral gjennomgang av de tre alternativene som styret - og departementet - har bedt NTNU-ledelsen om å  utrede, er det grunn til å tro at det ligger i kortene at anbefalingen til styret blir minimum en fusjon mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og NTNU. En fusjon med disse to alene blir heller ingen liten utdanningsinstitusjon med rundt 31.000 studenter og i underkant av 6000 ansatte. Ifølge styrepapirene mener Bovim at en storfusjon med alle de andre tre aktuelle høgskolene er mest komplisert og utgjør størst risiko - både med hensyn til studentkvalitet og ledelse/styring. 

Utifra måten det argumenteres i styrenotatet kan man heller ikke se bort fra at det endelige resultatet blir en fusjon mellom NTNU og høgskolene i Gjøvik, Ålesund og HiST. Det argumenteres i notatet konkret for potensielle fordeler med en fusjon med Gjøvik og Ålesund, men ikke for Narvik.

Rektor Bovim ønsker ikke å kommentere spekulasjonene rundt hvilken løsning han vil anbefale. Informasjonen skal gå direkte til universitetsstyret og NTNU-ledelsen i morgen ettermiddag.

Bovim vil ha motforestillinger

I en kommentar til Khrono sier Bovim at det er klart at dette er en kompleks sak med mange sider og mange argumenter for og mot alle de tre alternativene. Han understreker derfor at det er svært viktig for ham som rektor å sikre at styret har et best mulig grunnlag for å fatte en velbegrunnet avgjørelse.
— Jeg har sagt til vår egen organisasjon at det er viktig at alle motforestillinger til alle alternativene kommer tydelig fram før styret fatter sin endelige beslutning. Det er et ansvar vi alle har for å få fram, sier han.

— Ingen katastrofe

Bovim understreker også at uansett valg, vil NTNU fortsatt kunne utvikle seg på en svært god måte. Han har tidligere sagt i et intervju med Khrono at alle alternativene er mulige å gjennomføre. 

Les også: Det kan bli NTNU Norge rundt

— Ingen av modellene er noen katastrofe for NTNU videre framover, og ingen av de mulige løsningene vil gjøre det vanskelig å styre videre, sa Bovim til Khrono i november, og mente da at det eneste som er sikkert er at det blir endringer. 

— En flercampusmodell betyr at de enkelte høgskolene skal bestå som egne campus og ikke bli flytta til Trondheim og NTNU rent fysisk? 

— Ja, vi skal ikke ut på røverraid og legge ned høgskoler ute i distriktene. Det er tvertimot viktig at de enkelte høgskolene, både når det gjelder forskning og undervisning, opprettholder nærheten til det lokale næringslivet og arbeidsmiljøet. De skal vokse i kvalitet og omfang der de er, sa Bovim og trakk særlig fram Ålesund og Gjøvik som som han mente ville ha gode forutsetninger for dette. 

I samme intervju spurte vi Bovim hva han selv mente om en flercampusmodell som departementet da hadde bedt om en utredning av. 

— Fusjons- og samarbeidplanene som nå legges er først og fremst et politisk spørsmål, og politiske avgjørelser tas utifra andre prinsipper enn vi ville gjort selv, svarte han.