Fusjonsfloke hindrer samarbeid i vest

En arbeidsgruppe har sett på mulighetene for tettere samarbeid om den forestående femårige lærerutdanningen mellom Høgskolen i Bergen , Høgskulen i Sogn og Fjordane og Universitetet i Bergen. En uavklart struktur vanskeliggjør samarbeid, sier den.

Mangel på avklaring omkring hva som blir framtidens universitets- og høgskole-landskap på Vestlandet, er ikke heldig. Det er statsråd Torbjørn Røe Isaksen enig i.

– Nå som resten av landet begynner å falle på plass, kan vi gi Vestlandet ekstra oppmerksomhet, sa han til På Høyden før han gikk på talerstolen under semesteråpningen på Campus Kronstad ved Høgskolen i Bergen torsdag.

Femårig master

Det er nå ikke mer enn tiden og veien mot oppstart av femårig masterutdanning for alle lærere i 2016. De «finske» ambisjonene om å løfte den norske skolen til akseptabelt PISA-nivå, fordrer at særlig små høyskoler finner seg storebrødre å samarbeide med på masternivået. Dette er i høyeste grad også i sårbare høyskolers egen interesse, for blant annet å vise statsråden at institusjonene er liv laga i et nytt universitets- og høgskoleandskap.

Fusjonsfloken

— Institusjonenes svært ulike preferanser, gjør det vanskeligere å lage konkrete tiltak, sier Endre Brunstad, som har ledet gruppen som har sett på samarbeidet om femårig lærerutdanning.

– Høgskulen i Sogn og Fjordane vil være selvstendig, Universitetet i Bergen (UiB) ønsker ikke fusjon med Høgskolen i Bergen , og HiB selv ønsket opprinnelig et profesjonsuniversitet på Vestlandet sammen med de andre høyskolene.

Med Høgskolen i Stord/Haugesund tilbake i manesjen, og en fortsatt uavklart Høgskulen i Volda, er det vanskelig å lage planer.

Kunnskapsklynge lite aktuelt

Rapporten om tettere samarbeid om lærerutdanningen ble bestilt av de tre vestlandsrektorene ved Universitetet i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen i Bergen i mars i år.

De ønsket et kortfattet notat med konkrete tiltak. Konkret sier rapporten at sammenslåing av lærerutdanninger er lite aktuelt - gitt dagens situasjon. Heller ikke kunnskapsklynger – samlokalisering av enkeltvise fagmiljøer – er aktuelt. HiB konsentrerer seg om et siste nybygg i nordenden av Kronstad for å hente inn lærerstudentene på én campus. Det er derfor lite aktuelt å bygge nytt på Årstad – et forslag Bergen kommune tidligere tok initiativet til.

Lav vanskelighetsgrad igjen

Da gjenstår det tiltak med vanskelighetsgrad «lav», sier rapporten, som hospiteringsordninger, insentivordninger, samordning i praksisfeltet, samarbeid om fremmedspråk, sensorsamarbeid og videreutvikling av UH Nett Vest. Felles lektorutdanning, emner på tvers av institusjoner er også aktuelt, men vanskeligere å gjennomføre.

De tre institusjonene har allerede samarbeid om lærerutdanning gjennom denne plattformen i dag.

– Vi har funnet en god del konkrete tiltak. Jeg tror ellers at samarbeid UiB-HiB vil være mer ukomplisert å få til, og HiB har selv presisert at en på bakgrunn av tilbakemeldingene fra blant annet HiSF ønsker samarbeid først og fremst med UiB, understreker Brunstad. 

Isaksen med hastemøte med bergensrektorer

Både UiB-rektor Dag Rune Olsen og HiB-rektor Ole-Gunnar Søgnen venter en henvendelse fra politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet i aller nærmeste framtid. Allerede torsdag, benyttet statsråden bergensbesøket til et hastemøte med de to rektorene.  

– Mitt første spørsmål til institusjonene er alltid: hva er mulighetene? Er det andre institusjoner som kan tenkes å være en del av løsningen, sa Røe Isaksen til På Høyden innimellom studentenes ønsker om selfies med statsråden.

— Det er vanskelig å se at for eksempel Nord-Norge klarer biffen, men ikke Vestlandet, sier Røe Isaksen. Ambisjonen om færre og større institusjoner har bare blitt styrket siden stortingsmeldingen om struktur gikk gjennom Stortinget.

– Når det skjer regionale samlinger med nasjonale ambisjoner, burde ikke Vestlandet svare tydeligere på utfordringen? spør statsråden retorisk.

Nye styremedlemmer tenker nytt?

– Vi gjør ikke som Alexander den Store og hugger over Den gordiske knuten, sier Røe Isaksen.

— Dessverre ble det ikke noe av Rogalandsfusjonen, men det igjen åpner for nye muligheter, mener statsråden. Andre høyskoler har vært mer restriktive med å åpne opp for mulige partnere. I sommer har Kunnskapsdepartementet utnevnt nye styremedlemmer, blant annet ny styreleder på Høgskulen i Sogn og Fjordane.

— Tror statsråden fusjonsbestrebelsene blir enklere nå?

– Vi har ikke instruksjonsmyndighet over styremedlemmene. Men det er alltid fornuftig å få inn nye folk, med nye perspektiver på ting, sier Røe Isaksen. Det er gode samtaler i gang med HiSF, understreker han også, mens det hersker ulike meninger både innad i fylket og innad på høyskolen.

Svar med to streker under

Departementet har satt opp en rekke faglige kriterier for hvem som blir for små og lite robuste. Statsråden vil i høst bruke disse kriteriene i en «analyse» av hver institusjon under minstemålet med to streker under.

– HiB regner med at vi blir kontaktet av departementet denne høsten og at vi får en eller annen rolle i å løse floken på Vestlandet, sier Ole-Gunnar Søgnen, rektor på HiB.

Han understreker at et nytt initiativ fra høyskolen mot de andre høyskolene, ikke er aktuelt nå. En tilnærming må denne gangen komme fra de andre.

Gir Stord/Haugesund mer tid

Kortene deles ut på nytt, etter at fusjonsplanene mellom Høgskolen i Stord/Haugesund og Universitetet i Stavanger brøt sammen før sommerferien. UiBs styre besluttet å ikke utrede en mulig fusjon med Høgskolen i Bergen.

– – Vi har forståelse for at HSH trenger litt tid for å områ seg, mener Søgnen. Såpass tidlig i høstsemesteret er det ikke kommet henvendelser fra noen av vestlandsinstitusjonene til HiB.

Søgnen og UiB-rektor Dag Rune Olsen har allerede hatt samtaler for å samordne hva de vil svare når Røe Isaksen ringer.

— Har dere en plan å tilby statsråden?

– Vi har ingen detaljert plan, nøyer Søgnen seg med å si.