Famlende mot fusjon

Høgskolen i Narvik ville til NTNU, mens Høgskolen i Harstad var delt mellom å ønske fusjon med Universitetet i Tromsø og Universitetet i Nordland.

Styret i Universitetet i Tromsø på sin side ville fusjonere inn Narvik, men hadde ikke noe spesielt ønske om å få Harstad på laget.

Nå skal de tre finne ut av det og har nedsatt et rektorråd, der rektorene og direktørene fra de tre institusjonene sitter, sammen med representanter for studenter og ansatte.

Høring i Stortinget

Den store strukturdebatten tok helt av da kunnskapminister Torbjørn Røe Isaksen ønsket å framskynde prosessen rundt struktur og fusjoner i Nord-Norge sist høst.

Isaksen reiste rundt på regionale møter over hele landet fram til jul i 2014. Budskapet var at alle måtte tenke hvem de ville samarbeide med, og alle fikk beskjed om at ingen ville slippe unna. Lenge var debatten i nord om man skulle ha ett eller to universiteter.

Les også: Alle høgskolene i nord kan bli nedlagt raskt

Det ble stort rabalder da Khrono skrev at alle høgskoler i nord kan bli nedlagt. Men om ett års tid er det bare Samisk høgskole igjen nord for Trondheim. De andre er innlemmet i enten universitetet i Tromsø eller i Nordland.

Stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren» ble lagt fram rett før påske.

Les også: 

• Isaksen skuffer høgskoler og de nye universitetene i dag
• Flere kan bli universitet, men strengere krav

Tirsdag 28. april er det høring om meldingen på Stortinget, og selve behandlingen er forventet i midten av juni. 

Mye er uavklart

På Høgskolen i Narvik kommer rektor Arne Erik Holdø ut etter videomøtet (bildet under) og innrømmer at dette ikke blir så lett. Første møte i rektorrådet går ikke så veldig bra. 

— Dette er en prosess  hvor vi er ærlige og åpne, og det er bedre at vi tar de vanskelige diskusjonene nå. Det er mange uavklarte ting, sier Holdø.

Det var meningen at møtet skulle komme fram til en intensjonserklæring for fusjon mellom Harstad, Narvik og Tromsø fra 1. januar 2016, men så langt kom de ikke. Arbeidet fortsetter på et nytt rektorrådsmøte i Tromsø 29. april.

Lovet et fakultet

Høgskolen i Narvik kaller seg Nord-Norges ingeniørhøgskole og består av 80 prosent teknologiutdanning, og i tillegg sykepleie og beredskapsutdanning. Ved fusjon med Tromsø er høgskolen blitt lovet fakultet for teknologi, mens sykepleieutdanningen sannsynligvis skal styres fra Tromsø.

— Faglig sett mente vi at det var bedre for oss å fusjonere med NTNU, men slik gikk det jo ikke og NTNU gjorde sitt fusjonsvedtak uten oss. Nå er vi i en god dialog med UiT i stedet og vil se sammen på de mulighetene vi har, sier Holdø.

Fordel å bli større

Holdø sier at teknologiutdanningene i Narvik og ved Universitetet i Tromsø kompletterer hverandre, og ikke er konkurrerende.

— Det blir bra for oss å være i et større miljø, og vi ser for oss at Narvik for eksempel kan få mer fra EUs forskningsprogram Horisont 2020, sier han.

Han understreker at det er et krav fra Narviks side at det ikke bare skal være fortsatt drift på dagens nivå her, men også ekspansjon.

— Faglig sett er det viktig for oss at vi kan vokse og bli mer slagkraftige. Vi er allerede Nord-Norges teknologiutdanner, og vi har en viktig rolle både i lokalsamfunnet og i landsdelen, sier han.

Uenighet internt

Prodekan Børre Bang ved Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Narvik (bildet under) er ikke enig i at større er bedre.

— Dette er ikke rett medisin. Det går for fort. Det er ingenting som kan overbevise meg om at utdanning og forskning i teknologimiljøet vårt blir bedre av å å fusjonere - at vi tjener noe på å fusjonere, sier han, mens han viser rundt i lokalene i Narvik.

Høgskolen ligger i en ås med utsikt over byen og utskipningshavnen for malm fra gruvedriftsselskapet LKAB i Kiruna. Bak skolen ligger Narvikfjellet med skianlegget der bakkene fortsatt har fine skiforhold.

Usikre på hva det blir

I et av rommene sitter datateknikkstudentene Håvard Stien og Bjarte Nordanger Gjerstad. De er ikke særlig opptatt av at høgskolen deres ligger an til å bli universitet.

— Vi vet ikke noe særlig om det - har ikke hørt noe, men er spent på konsekvensene. Håper det blir bra, sier de.

Noen av studentene vi treffer tar den såkalte y-veien, det vil si at de ikke har generell studiekompetanse, men har kommet inn med fagbrev. Dette er noe de trekker fram som positivt ved Høgskolen i Narvik, og en viktig grunn til at de har kommet hit fra helt ulike deler av landet.

En av dem som har tatt denne veien er Ailin Johansen (bildet over), som studerer prosessteknologi.

— Jeg tror det bli bra for høgskolen å bli universitet. Det kan gjøre at det blir bedre på forskning, sier hun.

Vil ikke være leilending

På rektorkontoret på kaikanten i Harstad, knapt to timers kjøretur fra Narvik,  sitter rektor Bodil Olsvik og direktør Karl Erik Arnesen (bildet under).

— Det er noen overordnede ting som må på plass. Vi ser at det ligger an til at en stor andel av vår portefølje skal styres utenfra, men for oss er det avgjørende at Harstad får noe igjen for å fusjonere. Vi vil ikke være en leilending som styres fra Tromsø.

— Hva er det dere vil ha?

— Vi har ikke kommet så langt i prosessen, men det er helt klart at vi ønsker at noen studier skal styres herfra. Vi vil ha en fagenhet som styres fra Harstad, for eksempel et fakultet for samfunnssikkerhet og sosialfag, inkludert vernepleie, sier Olsvik.

Et annet krav er at Harstad skal ha en stedlig ledelse og en tydelig stemme inn i ledelsen ved Universitetet i Tromsø.

— Likhetsprinsippet må gjelde, og vi prøver å lande noen prinsipper i samtalene vi såvidt er i gang med, sier de.

Måtte på bakrommet

Styret ved Høgskolen i Harstad vedtok med seks mot fem stemmer å gå inn for å se mot Universitetet i Tromsø, til tross for at en omforent høgskoleledelse innstilte på en fusjon med Universitetet i Nordland i Bodø. 

— Vi måtte ta en samtale på bakrommet og spørre oss selv om dette vedtaket var noe vi kunne leve med. Vi bestemte oss for at det ikke var noen krise å se nordover i stedet. Det var to gode alternativer, sier Olsvik.

Hun understreker at å stå alene ikke var noe alternativ.

— Vi ville hatt for lite muskler alene, og blitt for sårbare. Det var styret enig i, og det innså organisasjonen også. Så den ballen ble lagt død, sier hun.

Tyngde i Harstad

Det er ikke første gang Høgskolen i Harstad snakker med Universitetet i Tromsø om fusjon. Forrige gang var i 2009, men forhandlingene strandet blant annet fordi Harstad var redd for ikke å «bli sett nok», som Olsvik formulerer det. Det handlet også om at Harstad, som er den eneste med vernepleierutdanning i Nord-Norge, ønsket å beholde styringen på denne utdanningen.

— Hvordan vil Høgskolen i Harstad merke at den blir del av et universitet?

— Vi ser jo at en stor del av porteføljen vår kommer til å bli styrt utenfra. Men vi tror at det vil gi mer å spille på faglig. Det faglige kan bli styrket, og det vil være en fordel for de ansatte og studentene å komme inn i Universitetet i Tromsø, som har mye større fokus på forskning enn oss.

Høgskoleledelsen legger også vekt på at Harstad er geografisk gunstig plassert, en 30 mils kjøretur sør for Tromsø. De mener det tilsier at Harstad får betydelig tyngde.

— To tredjedeler av verdiskapningen og to tredjedeler av befolkningen i Nord-Norge befinner seg herfra og sørover. Harstad ligger ved foten av Vesterålen/Lofoten, og er stor innen olje, gass og fiskeri.

Usikre på hva det vil bety

I foajeen i høgskolens lokaler på kaia i Harstad er valget på nytt studentparlament i gang. Ved valgplakatene står barnevernstudentene Linn Støle og Eldfrid Marie Klepsvik (bildet under) og lurer på hvem de skal stemme på. De er litt usikre på hva det vil bety at høgskolen ligger an til å bli universitet.

— Det kan være positivt for studentene at det blir universitet, det høres kanskje bedre ut enn høgskole, men vi er litt usikre på hva det betyr. Det er ihvertfall gøy at det skjer noe, sier de.

Leder av studentparlamentet, Remi Andre Larsen (bildet over), sier at studentene flest er lite engasjert.

— Det fleste bryr seg ikke. Men vi er godt i gang, og tre studenter fra oss er med i et fusjonsutvalg med representanter fra de tre institusjonene. Det viktige, synes jeg, er at vi får et lokalt studentdemokrati, slik at interne saker som angår studentene kan løses internt og vi ikke må gå via Tromsø, sier han.

Vanskelig utgangspunkt

Rektor Anne Husebekk på Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (bildet under) erkjenner at det første møtet i rektorrådet var komplisert, ikke bare fordi det foregikk på video, men fordi de tre partene hadde forskjellig utgangspunkt.

— Vårt styre har aktivt ønsket en fusjon med Narvik, men åpnet også for andre. Det har gjort at Harstad er kommet inn. Og mens Narvik er blitt lovet et teknologifakultet, så gjenstår det å lande hva Harstad skal ha. Dette må vi snakke videre om, men utgangspunktet er at alle skal vinne noe, sier hun.

Ifølge Husebekk er det ikke opplagt at Harstad får noe fakultet.

— Det er altfor tidlig å forskuttere noe. Det ligger det heller ikke an til at Gjøvik og Ålesund får som del av NTNU, men de får institutter.

Hun understreker at fusjonsprossesen såvidt har startet.

— I sin natur er ikke den prosessen helt enkel. Her er det blitt bestemt ovenfra at det skal være fusjoner, og så skal man finne de faglige argumentene i etterkant, i stedet for å gjøre det motsatt.

— Synes du det er feil måte å gjøre det på?

— Den andre måten, der man først leter etter de faglige begrunnelsene og så eventuelt fusjonerer, har heller ikke ført fram og det har skjedd lite. Fusjonen som vi jobber med nå ville ikke ha gjort seg selv, sier hun.

Alt kommer ikke på plass

Det er nedsatt flere grupper som jobber med å fusjonen, blant annet en som kalles «Sikker drift», og som skal sørge for at alle får lønn, studentene blir registrert og alt det andre skal virke fra fusjonstidspunktet 1. januar 2016.

— Er det mulig å få til fusjonen allerede fra 1. januar?

— Alt kommer ikke på plass da, men vi må jo for eksempel ha alle studieretningene på plass før søknadsfristen i samordna opptak 15. april 2016. Det er mange ting vi må finne ut av, for eksempel vil mange gå fra høgskoleledelse til instituttledelse, og det er ikke helt enkelt å se for seg hvordan vi skal gjøre dette, samtidig som vi har et avbyråkratiseringskrav over oss, sier hun.

Frivillighet forstyrrer

Hun sier også at det er en kompliserende faktor at det nå signaliseres at fusjonene i sektoren skal være frivillige.

— Det forstyrrer prosessen litt at det sås tvil om at man faktisk er nødt til å gjennomføre, og man ser at noen slipper unna fordi de ikke vil, slik som for eksempel Høgskulen i Sogn og Fjordane, sier hun.

Anne Husebekk sier at hun tross alt har stor tro på fusjonen.

— Jeg er sikker på at det vil bli et løft for høgskolene å bli en del av universitetet. De to høgskolene har litt forskjellig utgangspunkt, men begge har mye å hente ved å koble seg på oss, ikke minst fordi det vil føre til mer forskning. Det så vi da lærerutdanningen i Tromsø ble fusjonert inn hos oss. Vitenskapelig publisering på utdanningen har firedoblet seg målt i antall publikasjoner siden 2009,  sier hun.

Tror på universitet

I Narvik har leder av studentparlamentet Bjørn Dinesen nettopp kommet ut av det første møtet i rektorrådet.

Han ser positivt på å få konsolidert teknologiutdanningene  i Nord-Norge, og mener at det kan gjøre at de blir enda bedre på det næringslivet trenger.

— Vil Høgskolen i Narvik bli bedre som universitet?

— Utdanningene vil  jo ha de samme rammeplanene som før, men jeg tror det kan få ringvirkninger at vi blir universitet. Jeg håper at det betyr at vi får mer forskning som igjen kan gi bedre undervisning. Det er nok den største gevinsten, sier han.

Dinesen er nettopp valgt inn i sentralstyret i Norsk Studentorganisasjon. Han sier at han vil bruke posisjonen blant annet til å jobbe for å sikre det lokale studentdemokratiet.

— Vi bør ha vårt eget studentparlament, og vårt eget læringsmiljøutvalg. Det er noe jeg vil jobbe for. Det vil ikke fungere å ha det en fire timers kjøretur unna, sier han.

Selv om det første møtet i rektorrådet gikk trått, er han optimist.

— Grunnlaget for fusjonen er at den skal gi kvalitetsheving. Målet er at studentene skal få nye muligheter, sier han.