Det kan bli NTNU Norge rundt

Ledelsen ved Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag og NTNU har snakket sammen. Det gjorde de etter møtet i representantskapet til Universitets- og høgskolerådet (UHR) i Bergen sist uke.

Les også: To store på profesjonsutdanning

Med på samtalene var også statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet. Temaet på møtet var en framtidig løsning med en flercampus-modell i regi av NTNU i Trondheim. Spørsmålet var om det var noen vits i å bruke tid på å utrede denne organisasjonsmodellen, og ikke minst: Hvordan politisk ledelse i departementet stilte seg til dette.

Grønt lys fra regjeringa

I går kom det endelige svaret fra departementet til NTNU, med kopi til de fire nevnte høgskolene, der de i brevs form gir grønt lys for en utredning om den såkalte satelittmodellen - eller flercampusmodell, der NTNU er hovedkvarteret og de fire nevnte høgskolene blir campus under NTNU. 

«På bakgrunn av innspillene fra institusjonene vil Kunnskapsdepartementet be styret ved NTNU om å vurdere også alternativet med en flercampusmodell, på linje med de to andre alternativene i NTNUs innspill datert 6.11.2014.

Departementet vil understreke at denne presiseringen og ønsket om en vurdering på linje med andre alternativer ikke innebærer noen forhåndskonklusjon om løsning for struktur i høyere utdanning, men er et ledd i arbeidet med å sikre best mulig beslutningsgrunnlag», heter det blant annet.

Se også: Brevet fra departementet

— Interessant

Rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, synes det er interessant at departementet ønsker en slik utredning. 

— Vi skal diskutere dette på styremøtet til NTNU 3. desember og vil få et eventuelt klarsignal derfra, så går vi igang med utredningen, sier Bovim.

De to andre alternativene NTNU har på utredningskartet er å fortsette alene eller fusjonere bare med Høgskolen i Sør-Trøndelag. I tillegg prøver de å finne bedre og nyere samarbeidsformer med forskningskonsernet Sintef og flere utenlandske universiteter. 

— Etter dette svaret fra departementet, har du selv kommet nærmere en konklusjon på hva du ønsker å anbefale? 

— Fusjons- og samarbeidplanene som nå legges er først og fremst et politisk spørsmål, og politiske avgjørelser tas utifra andre prinsipper enn vi ville gjort selv. Men vi har spurt departementet om en slik modell som her skisseres i det hele tatt var tenkbart og de har sagt at de ønsker den utredet, og da gjør vi det, sier Bovim. 

— Under UHR-møtet i Bergen kom det fram en del skepsis mot en slik modell, først og fremst fordi NTNU ville få en for dominerende rolle på universitets- og høgskolekartet. Hva sier du til bekymringene? 

— Jeg oppfattet at disse innspillene var råd til politisk ledelse først og fremst. Når det er sagt så kan jeg forsikre om at NTNU ikke har noen imperialistisk strategi rundt dette. Flere har henvendt seg til oss for å se om man kan få et studietilbud og forskningssamarbeid som kan bedre utdanningskvaliteten, og det er vi selvfølgelig med på å diskutere, sier Bovim.

Han understreker at NTNU-styret ikke skal gjøre noe vedtak om fusjon eller ikke i sitt neste møte i desember, men at universitetet fram til neste møte der igjen, i slutten av januar, har en utredning om alle tre modellene klare, og at de da kan komme med sin anbefaling til departementet.

— Ingen katastrofe

— Hvilken modell ønsker du aller helst? 

— Ingen av modellene er noen katastrofe fra NTNU videre framover, og ingen av de mulige løsningene vil gjøre det vanskelig å styre videre, sier Bovim, som mener at det eneste som er sikkert i dag er at det blir endringer. 

— En flercampusmodell betyr at de enkelte høgskolene skal bestå som egne campus og ikke bli flytta til Trondheim og NTNU rent fysisk? 

— Ja, vi skal ikke ut på røverraid og legge ned høgskoler ute i distriktene. Det er tvertimot viktig at de enkelte høgskolene, både når det gjelder forskning og undervisning, opprettholder nærheten til det lokale næringslivet og arbeidsmiljøet. De skal vokse i kvalitet og omfang der de er, sier Bovim og trekker særlig fram Ålesund og Gjøvik som som vil ha gode forutsetninger for dette. 

HiST ønsker NTNU alene

Kari Kjenndalen (bildet over), som er styreleder ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) var ikke kjent med brevet fra departementet da Khrono ringte for en kommentar. Men etter å ha lest brevet sier hun at hun oppfatter dette som at departementet kun ønsker et så bredt beslutningsgrunnlag som mulig. HiST skal ha styremøte førstkommende fredag.

— Vi vil selvfølgelig ta med de nye opplysningene inn i styremøtet vårt, men jeg registrerer også at utredningen om en fusjon kun mellom NTNU og HiST fortsatt står ved lag. Det er en fusjon mellom NTNU og HiST som har førsteprioritet hos oss, sier hun. Høgskolen i Sør Trøndelag har ikke spilt inn noe forslag om å være en del av en flercampusmodell. 

— Vi har jo både ingeniør- og informatikkutdanning som kan passe inn i en mer spissa teknologisk profil, sier hun, men vil holde fast ved at det som var utgangspunktet for HiST sitt ønske om fusjon er mye bredere enn som så. 

Medarbeidere ved HiST og NTNU har allerede flere felles prosjekter, som de samarbeider om. ‘

Styrket forskning

— Det aller viktigste vi ser at vi kan få ut av et tettere samarbeid med NTNU er å styrke oss på forskning. Vi vil få tilgang til større fagmiljøer og nettverk, og det er bra, sier styreleder Kari Kjenndalen. 

Hun viser til  at HiST og NTNU har opptil flere komplementære utdanninger: 

— Både når det gjelder lærerutdanning, helse, ingeniørutdanning og økonomi ved Handelshøgskolen på HiST ser vi muligheter for samarbeid om  sammenhengende løp fra bachelor til ph.d sier hun. 

HiST var Norges nest største høgskole før Buskerud og Vestfold slo seg sammen og har i dag ca 8000 studenter.

Hun mener at NTNU har noe å hente på utdanningssiden ved å slå seg sammen med HiST, slik de selv også  er inne på i sin sak til styret: 

— Både på oppfølging av studenter og moderne undervisningsformer  vil NTNU ha noe å hente på å samarbeide eller fusjonere med HiST, sier Kjenndalen. 

(Foto: HiNT)

HiNT alene så langt

I alle de store fusjonsplanene i sektoren generelt har departementet gitt uttrykkelig beskjed om at ingen av de små høgskolene skal stå igjen alene. Høgskolen i Nord-Trøndelag er så langt ikke med i verken flercampusmodellen til NTNU eller andre NTNU-forslag , og ligger fortsatt som en ensom øy igjen i Nord-Trøndelag. Ifølge rektor Steinar Nebb (bildet over) ved Høgskolen i Nord-Trøndelag er det litt unntakstilstand der nå, mens de venter på avklaringer. 

Styret ved HiNT har vedtatt tre likestilte alternativer i sitt innspill til departementet. Det er fortsatt alenegang, fusjon med HiST eller en fusjon med Universitetet i Nordland. 

— Vi har hatt flere møter med Universitetet i Nordland og har en god dialog der, men vi har heller ikke i utgangspunktet lukket døra for en mulighet med NTNU, sier rektor ved HiNT, Steinar Nebb, til Khrono.  Høgskolestyret som han rapporterer til har ikke prioritert mellom de tre alternativene. 

Nebb var heller ikke klar over brevet som var gått fra departementet til NTNU om utredning av flercampusmodellen.

— Dette var nytt for meg. Vi skal ha styremøte den 4.desember og da vil styret ta stilling til realismen i dette. Mitt innspill til styret vil da være at HiNT inntil videre ønsker å stå på selvstendighetsalternativet, men at vi vil arbeide for å avklare nærmere muligheten for fusjon med NTNU og HiST eller Universitetet i Nordland, sier Nebb,  som mener at HiST og HiNT er mer komplimentære i utdanningene sine og at det ville vært en god løsning. 

— Men det er jo også en spennende tanke med to universiteter i Trøndelag, med oss i Nord-Trøndelag og opp mot Nordland og NTNU i sør, sier han, som mener det er litt unntakstilstand i Nord-Trøndelag akkurat nå, mens de venter på avklaringer. 

Departementet skriver også i brevet til NTNU at de vil følge prosessen tett. NTNU skal ha styremøte 3.desember, og dagen før, den 2.desember, er det avtalt møte mellom NTNU-styret og statssekretær Bjørn Haugstad.