Advarer mot speed-dating i UH-sektoren

Nina Skage mener at jakten på partnere som foregår blant landets universiteter og høgskoler fram mot tidsfristen 1. februar er forhastet.

— Presset for å fusjonere er stort, men jeg savner den strategiske diskusjonen og begrunnelsen for å slå seg sammen. Nå brukes det masse tid og krefter på å finne fusjonspartnere for fusjonenes egen skyld. Det er ikke et godt utgangspunkt for gode prosesser, sier hun.

Les også: Tar ikke nei for et nei

Fusjonsekspert

Nina Skage har vært administrerende direktør på Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen i et års tid og har lang erfaring med fusjoner i næringslivet. Hun kom fra jobben som integrasjonsdirektør i Rieber & Søn, der hun først jobbet med å fusjonere inn en rekke selskaper i Rieber og deretter med å fusjonere Rieber inn i Orkla.

Tirsdag satt hun i Universitets aula i Oslo sammen med lederne ved alle landets universiteter og høgskoler på kontaktkonferanse med Kunnskapsdepartementet. 

En av de som tok ordet der var rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Mari Sundli Tveit (bildet under), som understreket hvor mye krefter en fusjon tar. 1. januar 2014 fusjonerte Norges Veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap og ble til NMBU.

— Dette første året har kun handlet om fusjon for oss. Nå er det kun utdanning og forskning vi vil konsentrere oss om framover, sa hun.

 «Regjeringen må vite at i alle fusjoner er veien er lang, krevende og kostbar, både i krefter og i rene kroner. Fusjon er ikke billig. Skal det bli bra må det faglige stå i fokus og målet må være kvalitet, kvalitet, kvalitet» skriver Sundli Tveit i bloggen sin.

Et skritt tilbake

Nina Skage er enig med henne. Hun sier at hun hadde håpet at erfaringer fra NMBU og andre som har fusjonert i sektoren ville føre til at man tok et skritt tilbake og tenkte seg om - det hun kaller en «step back-session».

— Jeg tror man undervurderer hvor mye tid og krefter det tar å fusjonere, og det gjør at man taper fart på andre viktige ting, som kvalitetsarbeidet. Dessuten koster det mye penger, både å fusjonere bedrifter og å fusjonere høgskoler. Disse erfaringene burde man samle og nyttiggjøre seg, sier hun.

En av erfaringene hun viser til er at lang geografisk avstand mellom de fusjonerende partene ofte blir undervurdert.

— Det koster med lange avstander, å reise og ha fellesmøter. Det burde tas med i betraktningen når fusjon mellom universiteter og høgskoler på ulike steder i landet vurderes, sier hun.

Motstander av tvang

— Er det riktig å tvinge gjennom fusjoner mellom gjenstridige høgskoler?

— Nei, absolutt ikke. Det er ikke noe godt utgangspunkt for en vellykket fusjon. Man skal heller ikke glemme at det er mennesker det handler om, og det aspektet er ikke med her. Jeg tror man undervurderer hvor viktig det er å ha de ansatte med seg, og jeg er også opptatt av hva studentene mener, sier hun.

— Mange ved høgskoler og universiteter brenner for sitt fag og sin institusjon, og har en sterk identitet knyttet til den. Det er vanskelig å få til endring og samtidig beholde denne stoltheten, sier hun.

— Hva kan universiteter og høgskoler lære av næringslivet når de nå skal gjennomføre fusjoner?

— De har mye å lære, blant annet at det er viktig å søke ekstern hjelp. Det er vanskelige prosesser de skal gjennom, for eksempel skjer det en dublering av roller og hvordan skal dette håndteres. Det er viktig at partene ikke blir overlatt helt til seg selv når arbeidet med å fusjonere starter, sier hun.

En annen verden

Etter at Nina Skage kom til universitets- og høgskolesektoren har hun opplevd en ganske annen verden enn i næringslivet. Tirsdag var hun for andre gang på Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse (bildet under) sammen med alle de andre lederne ved universiteter og høgskoler, og hun har vært rundt på en rekke andre konferanser og treff i sektoren det siste året.

— Jeg synes det er spennende. Det er utrolig mange flotte og kompetente folk i denne sektoren, og de tenker litt annerledes enn i næringslivet. Her stilles det flere spørsmål, samt gode debatter og motforestillinger kommer opp i større grad, sier hun.