Harde tak om fakultetene

Styret ved UiT Norges arktiske universitet har vedtatt at antall fakulteter skal ned fra dagens åtte.

31. mai la en arbeidsgruppe ledet av den danske professoren Jens Oddershede fram en splittet anbefaling, der et flertall går for en smal modell med fire fakulteter og et mindretall går for en bred modell med sju fakulteter.

Den smale modellen innebærer at teknologifakultetet i Narvik blir slått sammen med universitets andre teknologifakultet, som ligger i Tromsø.

Kan komme til å snu seg mot Nord

I Narvik er protestene mot å legge ned fakultetet sterke. Varaordfører Geir- Ketil Hansen sier at det var en forutsetning for at Høgskolen i Narvik ville til UiT at Narvik fortsatt skulle ha et teknologifakultet.

Han viser til at Høgskolen i Narvik så mot både NTNU og det som nå er Nord universitet, men valgte UiT.

Les også: Anbefaler Narvik å fusjonere med Tromsø

— Hva blir konsekvensen hvis universitetsstyret vedtar at Narvik ikke lenger skal ha et fakultet som ledes herfra?

— Da må vi rykke tilbake til start, og jeg ser ikke bort fra at diskusjonen om å se til Nord kan komme opp igjen, sier han.

Rektor Anne Husebekk har uttalt til Khrono at hun er for den smale modellen, men at hun vil lytte til innspill i høringen.

Les også: Ingen enighet om antall fakulteter i Tromsø

Nå er høringen over, og fungerende universitetsdirektør skal legge fram innstillingen overfor universitetsstyret 22. juni, før styret skal vedta fakultetsmodell i et møte 29. juni.

(Fra universitetsstyrets møte 27. mars, da det ble vedtatt at antall fakulteter skulle ned fra dagens åtte. Foto: Lars Åke Andersen)

Kraftige reaksjoner i Narvik

Høringen viser at det er sterke protester i Narvik mot å legge ned Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fakultetet), både fra fakultetet selv, fra Ofoten regionråd og fra bystyret. 

«Et alvorlig tillitsbrudd» kaller bystyret i Narvik forslaget som innebærer at fakultetet slås sammen med Fakultet for naturvitenskap og teknologi i Tromsø.

Bystyret viser til den kongelige resolusjonen om fusjonen mellom Høgskolen i Narvik og UiT der det står «institusjonene har kommet frem til at universitetet fra sammenslåingen bør ha et teknologisk fakultet, med ledelse i Narvik».

Høgskolene i Narvik og Harstad ble en del av UiT fra 1. januar 2016.

En forutsetning

Varaordfører Geir-Ketil Hansen sier til Khrono at det betydde mye for at man gikk inn for fusjonen at Narvik fortsatt skulle ha et fakultet som ble ledet derfra.

— Det at man fikk sikret dette i den kongelige resolusjonen var av stor betydning for at man vendte seg mot UiT. Hvis dette fravikes nå, vil det være et alvorlig signal om at det man får seg forespeilet like godt kan bli satt strek over. Det vil bli lagt merke til, sier han.

— Har dere noen forhåpninger om å bli hørt?

— Det har vi. Vi blir overrasket hvis vi ikke blir hørt. Det ville vært svært overraskende hvis universitetsstyret går tilbake på dette, sier han.

Vil ha kompromiss

Av høringsuttalelsene går det også fram at heller ikke Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fakultetet) i Tromsø ønsker å legge under seg fakultetet i Narvik.

I uttalelsen fra NT-fakultetet står det at det vil gi UiT et internt tillitsproblem dersom universitetsstyret går bort fra avtalen om at Narvik skal ha et eget fakultet.

I stedet går fakultetet inn for et kompromiss, der de to fakultetene fortsetter hver for seg, men at det utvikles synergier som kan føre dem nærmere sammen og muligens føre til en sammenslåing på sikt.

Dermed går NT-fakultetet inn for en modell med fem fakulteter.

Dekan Morten Hald ved NT-fakultet tilhørte flertallet i arbeidsgruppen som ønsket den smale modellen, men han tok dissens når det gjaldt fakultetet i Narvik.

Harstad vil ha fire fakulteter

Harstad hadde også en høgskole som ble fusjonert inn i UiT fra 1. januar 2016, men i motsetning til Narvik fikk ikke Harstad noe eget fakultet som styres derfra. I stedet har Harstad avdeling for vernepleie, som en midlertidig avdeling som nå skal innpasses i fakultetsmodellen.

I høringsuttalelsen fra Harstad kommune går det fram at kommunen ønsker den smale modellen med fire fakulteter, og det gjør også avdeling for vernepleie. Argumentet er blant annet at da vil alle fakulteter ha aktivitet og tilhørighet på flere campus, står det i høringsuttalelsen.

Videre går det fram av høringsuttalelsen at Harstad mener at de skal likebehandles med Alta og Narvik. Til Harstad Tidende (bak betalingsmur) uttaler Harstad-ordfører Marianne Bremnes:

— Vi har gitt klar beskjed til ledelsen i Tromsø at vi krever at UiT Harstad likebehandles med Narvik og Alta. Det vil si at når Harstad ikke har eget fakultet, skal heller ikke de to andre campusene ha det. 

Finnmark holder på fakultetet

Også i Finnmark er det kraftig motstand mot den smale modellen, som flertallet i arbeidsgruppen går inn for. Modellen innebærer at fakultetet i Finnmark, som heter Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag (IRS-fakultetet), vil bli oppløst og delt på andre fakulteter.

«Ved å oppløse IRS-fakultetet vil en bryte den politiske kontrakten som ble inngått ved fusjonen med Høgskolen i Finnmark. Dette vil føre til tap av troverdighet og gjøre en kraftig skade på UiTs omdømme», står det i uttalelsen fra fakultetet.

«Vi vil presisere at det er ikke nødvendigvis den formale/juridiske bindingen vi er opptatt av, men den politiske kontrakten som ble framforhandlet med betydelig engasjement fra ulike miljø, både internt og eksternt. Ved å neglisjere denne, vil en skape et inntrykk av at slike avtaler er verdiløs rundt neste sving, noe som vil være svært skadelig for UiTs troverdighet», heter det i uttalelsen fra fakultetet.

Alta kommune er opptatt av det samme og sier at kommunen forventer at UiT følger opp intensjonene i fusjonsplattformen fra 2013, da Høgskolen i Finnmark ble en del av UiT, og dessuten med innholdet i den kongelige resolusjonen, der det står at det fusjonerte universitetet skal ha et fakultet med hovedsete i Alta.

To høringer i år

Spørsmålet om bred eller smal fakultetsmodell ved UiT var på høring tidligere i år også. Den forrige høringen viste også at det var stor uenighet om modell.

Les også: Splittet i synet på antall fakulteter lengst i nord

I likhet med i forrige høring går de to største fakultetene ved UiT,  Fakultet for helsevitenskap og Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, nå inn for den smale modellen med fire fakulteter. De to fakultetene har nesten halvparten av UiTs tilsammen 15.800 studenter.

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT), som er det tredje største ved UiT, vil ha en kompromissløsning der Narvik år fortsette slik at det blir fem fakulteter, mens ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi er det flertall for den smale modellen med fire fakulteter.

Det juridiske fakultet går inn for den brede modellen med sju fakulteter, slik at det fortsatt kan være et selvstendig fakultet.

Foreslår museet

Det kunstfaglige fakultet er det eneste som foreslås nedlagt i begge modellene. Ifølge høringsutttalelsen ser fakultetet dette som kun en formell imøtekommelse av universitetsstyrets mandat om at antall fakulteter skal reduseres, uten at det er gjort noen faglig begrunnelse.

I stedet for å bli slått sammen med det store Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, slik arbeidsgruppen foreslås, kommer fakultetet nå med et nytt forslag. Det går ut på å utrede en sammenslåing av det kunstfaglige fakultet og Tromsø museum - Universitetsmuseet (TMU).

Dette går museet også inn for.

«TMU og Kunstfak representerer beslektede fagområder. De ivaretar UiTs rolle som kulturinstitusjon og har en særskilt oppgave å formidle denne til omverdenen», står det i museets uttalelse.