Isaksen ikke helt i mål med strukturreform

Når den årlige Tilstandsrapporten for høyere utdanning legges fram tirsdag morgen er det «dypdykk» inn i strukturreformen som er årets hovedkapittel i rapporten. 

Kunnskapsdepartementet har invitert professor fra UiT Norges arktiske unviersitet, Peter Arbo, og tidligere rektor ved Høgskolen Stord/Haugesund, nå prorektor ved Høgskulen på Vestlandet, Liv Reidun Grimstvedt, til dypdykk ned i stukturreformen. 

Stjernøutvalget

Peter Arbo var i sin tid også medlem av det såkalte Stjernøutvalget.

I år er det ni år siden Steinar Stjernø tidligere rektor ved Høgskolen i Oslo, leverte sin rapport Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning. Der foreslo de blant annet sammenslåing av en rekke høyere utdanningsinstitusjoner til samlet sett 8-10 flercampus-institusjoner. 

Den gangen oppsummerte utvalgsleder og SVer Steinar Stjernø at det nok ikke ble noen strukturreform. 

Både Forskerforbundet, daværende Norsk Studentunion og Tekna var sammen med flere utdanningsinstitusjoner ute og kritiserte forslaget om å slå sammen institusjonene.

Daværende leder for Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Ine Marie Eriksen Søreide (H) kritiserte også forslaget som «lite lurt». Daværende rektor ved NTNU Torbjørn Digernes uttalte: «Hele det norske høyere utdanningssystemet vil tape på denne løsningen. Jeg forstår godt at høyskolene uttrykker en sånn frykt. Alle som har en egenart, har noe å tape.» 

Gjennomført på to år

Men mange av de forslagene som Stjernøutvalget i januar 2008 fikk massiv kritikk for har nå Høyre- og Frp-regjeringen gjennomført med statssekretær Bjørn Haugstad og statsråd Torbjørn Røe Isaksen i spissen.

I løpet av bare to år har den norske universitets- og høyskolesektoren endret seg kraftig gjennom sammenslåinger. 33 statlige institusjoner har blitt til 21. Tallet på private institusjoner som mottar statstilskudd, har falt fra 21 til 17, heter det i tilstandsrapporten.

Mest endring blant høgskolene

Det er på høgskolefronten det har skjedd mest endring av 19 høgskoler er det sju igjen. De andre har enten blitt en del av et universitet, eller de har fusjonert med hverandre. Fire av de gjenværende høgskolene har også planer, og noen har allerede søkt om å bli universitet: Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Innlandet.

Den samiske høgskolen har vært holdt utenfor fusjonsprosessene. I tillegg til den er fortsatt Høgskulen i Volda og Høgskolen i Østfold alene. Det samme er Høgskolen i Molde, som fortsatt er i prosess for å finne seg en fusjonspartner.

Les også: 19 universiteter og høgskoler har blitt til 7

Dagen før presentasjonen av årets tilstandsrapport sier Steinar Stjernø til Khrono at høyrestatsråd Torbjørn Røe Isaksen fortjener ros for sin gjennomføring av reformen. 

— Han har gjennomført den med fasthet og fleksibilitet, sier Stjernø, og legger til: 

— Det var ikke gitt at det skulle gå så greit. Sammenslåing til større institusjoner er politisk betente saker, sier Stjernø.

Og som SV-politiker er han ikke vant til å få gjennomslag for forslagene sine. Sammenslåing av flere små høgskoler til færre og større enheter etter flercampusmodellen møtte også motstand den gang, også fra hans egne.

Erkefiendene gjennomførte

Men nå har de politiske erkefiendene hans i Høyre og Fremskrittspartiet gjennomført og innført flere av grepene som var foreslått fra Stjernøutvalget. I tillegg til fusjoner og større og færre utdanningsinstitusjoner foreslo de også å innføre utviklingssamtaler, som nå Isaksen er i gang med for de enkelte institusjonene, Stjernøutvalget var også opptatt av at de små, spesielt humanistiske språkfag, skulle ivaretas og at arbeidsdelingen mellom de ulike institusjonene måtte bli bedre.

— Er du enig med Isaksen når han nå sier at reformen er i boks, og dermed fullbrakt?

— Han har litt igjen. Det er vanskelig å se noen logikk i institusjonslandskapet. Nå når det blir stadig flere universiteter og skillet mellom universiteter og høgskoler er visket ut, burde alle institusjoner som har forskerutdanning og en viss størrelse, for eksempel 5000 studenter, få lov til å kalle seg universitet, sier Stjernø til Khrono.

Feil definisjon av universitet

— Det er ingen andre land i verden som definerer universitet så strengt som Norge gjør. Dette med krav om et visst antall doktorgrader m.m. er utelukkende et norsk påfunn, oppfunnet under daværende kunnskapsminister Jon Lilletun (Krf) slik at Agder og Stavanger skulle få lov til å bli universitet, sier Stjernø. 

Han mener også at betegnelsen «vitenskapelig høgskole» er blitt utdatert. 

— Denne termen er uthult og ubrukelig etter at Høgskolen i Molde fikk status som vitenskapelig høgskole. Vi trenger ikke denne kategorien lenger og bør kvitte oss med den, sier Stjernø. 

— Er det flere ting Isaksen bør gjøre før han endelig er i mål, mener du?

— Tankene bak en strukturreform var at det skulle bli mer samarbeid og mindre konkurranse. Regjeringens vekt på stadig flere indikatorer i finansieringssystemet virker i motsatt retning. Utvalget jeg ledet ønsket heller at basisfinansieringen skulle styrkes. De nye indikatorene i regjeringens finansieringsmodell flytter penger fra høgskolene til de gamle breddeuniversitetene, sier Stjernø.

— Og en ting til, legger han til: 

— Regjeringens årlige såkalte effektiviseringskutt er også lite løfterike for forskning og høgre utdanning og vil samlet etter hvert utgjøre svære summer og inngå i finansieringen av skattelette for de som har minst behov for det, sier Steinar Stjernø.

Statsråden uenig

Kunnskapsministeren selv er ikke enig i at antall studenter kan være avgjørende for hvilke institusjoner som kan kalle seg universitet.

— Det mener jeg er et dårlig kriterium. Uansett kan vi ikke slippe universitets-begrepet fritt. Det handler om hvilke faglige fullmakter institusjonene har, og om kvaliteten på tilbudet. Så der er jeg respektfullt uenig, oppsummerer Torbjørn Røe Isaksen (bildet under).

(Foto: Ketil Blom)

Han mener også, til forskjell fra Stjernø, at konkurranse ikke er noe problem. Isaksen har ikke tro på at man bør øke basisfinansieringen til institusjonene.

— De pengene institusjonene får i dag, står de fritt til å bruke som de vil, og jeg mener at konkurranse driver kvaliteten, sier kunnskapsministeren, som ikke lover noen slutt på effektiviseringskuttene med det første:

— Det blir ikke slutt på effektiviseringskutt fra vår side, og hvis det Gud forby skulle bli et regjeringsskifte har jeg ikke noen tro på at det kommer til å bli mindre av det, da heller.

Første fusjonsrunde

I årets tilstandsrapport skriver statsråden at målet med reformen ikke er kutt i bevilgningene til høyere utdanning, men å ha et institusjonslandskap der ressursene i størst mulig grad brukes på kjerneoppgavene. Det understrekes at færre institusjoner ikke skal bety en mindre mangfoldig universitets- og høgskolesektor.

De har viet hovedkapitlet i rapporten på de statlige institusjonene som var del av den første fusjonsrunden. Det vil si de tolv som slo seg sammen til fire nye institusjoner 1. januar 2016, og som kan forventes å ha kommet lengst i fusjonsprosessen: NTNU (fusjonert med høgskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag), Høgskolen i Sørøst-Norge (fusjon mellom Høgskolen Buskerud/Vestfold og Høgskolen i Telemark), Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (fusjonert med høgskolen i Narvik og Harstad) og Nord universitet (fusjonerte med høgskolene i Nord-Trøndelag og Nesna).

Nord universitet dyrest

I rapporten kommer det også fram at departementet samlet har bruke 370,5 millioner kroner for å understøtte SAKS-prosessene (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing) under reformen.

Den dyreste fusjonen så langt har vært Nord universitet som har mottatt 69,5 millioner kroner i prosessen, mens NTNU, Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Sørøst-Norge alle har fått 52 millioner kroner hver. UiT Norges arktiske universitet har fått 51,5 millioner. 

Se også: Sjekk Khronos samlesider om strukturreformen de siste tre årene her.