Mener HiOA er et universitet

HiOA-rektoren går i rette med de som mener at høgskolen først må greie å tilfredsstille nye og strengere kvalitetskrav, før søknad om å bli universitet kan sendes.

I stedet vil han gjøre det omvendt. På det første styremøtet på høgskolen etter at han tiltrådte som rektor, varslet han at arbeidet med universitetssøknaden skulle settes igang umiddelbart og at søknaden skulle være klar til å sendes i mars 2016. Målet hans er at HiOA skal være universitet i 2017.

— Jeg mener at universitetsstaus vil være et verktøy for å heve kvaliteten. Hvis vi får hete universitet, og bli godkjent etter NOKUTs eksisterende kriterier, så vil det hjelpe oss til å ta det neste skritt, slik at vi etter et par år kan tilfredsstille også de nye, skjerpede kravene som regjeringen har varslet, sier han.

Tok til motmæle

På det første møtet i det nye styret tok eksternt styremedlem Torger Ødegaard (bildet under) til motmæle og sa at han mente at arbeidet med å heve kvaliteten må komme først, før søknad sendes. Curt Rice sier at dette er synspunkter han møter også i andre miljøer, blant annet i Kunnskapsdepartementet.

Det er noe av bakgrunnen for at han de siste dagene har bombardert sosiale medier med meldinger om at HiOA egentlig allerede er et universitet, som for eksempel: «I dag har HiOA 50 bachelorprogrammer, 25 masterprogrammer og 6 PhD-programmer. Hva heter det? Universitet!». Eller han skriver at HiOA etter etablert internasjonal klassifisering allerede er et universitet, og på twitter nettopp: «It may take a lot of tweets to cover all the ways @HiOA_info is a university. Now there’s a hashtag: #UniHiOA. Use it wisely. And often!» Og samtidig: «Vet du hva Norges landbrukshøgskole het på engelsk? Agricultural University of Norway! #UniHiOA @Kunnskapsdep».

— Dette er en jobb jeg må gjøre nå - å få fram bedre hva HiOA egentlig er, sier han.

— Men HiOA er jo likevel ikke noe universitet ifølge det norske akkrediteringssystemet?

— Nei, men vi er de facto et universitet, både fordi vi tilfredsstiller dagens, gjeldende, kriterier for å bli godkjent som universitet, og fordi vi er et universitet ut fra internasjonale standarder, sier Rice.

Produserer nok

Dagens kriterier er formulert mye rundere og mindre konkret enn de nye kravene som er varslet i strukturmeldingen som ble vedtatt i Stortinget rett før sommerferien. Tolkningen til Rice er at HiOA er godt innenfor på alle gjeldende krav.

— Gjelder dette også kravet til vitenskapelig publisering?

— Her er kravet at vitenskapelig produksjon skal være stabil og på nivå med sammenlignbare universiteter. Det står ikke noe om produktivitet, målt i produksjon per vitenskapelig medarbeider. Målt i total vitenskapelig produksjon tilfredsstiller HiOA dette kravet, sier Rice.

(Rektor Curt Rice og prorektor Nina Waaler under studiestart på St.Hanshaugen)

Stort er godt

— Så da holder det bare å være stor, slik HiOA er?

— Ifølge regjeringen blir man mer robust av å være stor. Det er jo selve grunntanken bak regjeringens fusjonspolitikk i sektoren. Derfor bør også stor vitenskapelig produksjon, totalt for høgskolen, være tilstrekkelig, sier han.

Målt i total vitenskapelig produksjon er HiOA med sine 539,7 poeng i 2014 større enn Universitetet i Nordland (161,8), Universitetet i Stavanger (499,3), og bare litt under Universitetet i Agder (557,0).

Hvis man derimot måler vitenskapelig produktivitet ligger HiOA på nivå med Universitetet i Nordland, med 0,5 publikasjonspoeng per faglig ansatt i 2014, men under de andre nye universitetene. Universitetet i Stavanger ligger på 0,7, mens Universitetet i Agder på 1,0.

Trenger drahjelp

Curt Rice viser til at også de andre universitetene må tilfredsstille de nye, skjerpede kvalitetskravene for å kunne fortsette å kalle seg universitet. Det gjelder for eksempel Universitetet i Nordland.

— Det blir urimelig dersom de skal få jobbe med å tilfredsstille de nye kravene med den drahjelpen de har ved å kunne kalle seg universitet, mens vi ikke har den fordelen, sier han.

— På hvilken måte mener du det vil gi HiOA drahjelp å kunne kalle seg et universitet?

— Det er på mange måter, for eksempel vil det gjøre oss mer attraktiv overfor potensielle søkere, noe som igjen vil bedre kvaliteten. Høgskolen i Bodø opplevde for eksempel en voldsom økning i antall søkere etter at den ble til Universitetet i Nordland, sier han.

Tall fra Database for høgre utdanning (DBH) viser at Høgskolen i Bodø hadde rundt 14-1500 førstevalgs-søkere per år i årene før den ble universitet i 2011, mens antall førstevalgs-søkere ved Universitetet i Nordland i 2015 var 2386, en vekst på 70-80 prosent.

Vil gjøre seg lekker

Rice mener også at HiOA på flere andre områder ville hatt drahjelp av universitetsstatus. Et av dem er internasjonal rekruttering av faglig ansatte.

— Nesten halvparten av våre professorer er over 60 år, mens nesten 40 prosent av professorene ved Universitetet i Oslo er over 60. Dette betyr at vi skal ansette veldig mange professorer i denne byen de nærmeste årene, og da har Universitetet i Oslo en kjempefordel fordi det er et universitet, sier han.

Et annet eksempel han trekker fram er EU-finansiering av forskning.

— I EU-søknadene er man som regel del av et internasjonalt konsortium. Da må vi gjøre oss lekre for partnere internasjonal, og vi er mye lekrere som universitet enn som høgskole, sier han.

— Så hvis ministeren vil at vi skal klare å tilfredsstille de nye kravene, må han hjelpe oss ved å gi oss det samme verktøyet som konkurrentene våre i sektoren har, sier han.

Flere tiltak trengs

— Mener du at det å få kalle seg universitet er tilstrekkelig for å kunne nå de nye kvalitetskravene?

— Det er det ikke. Vi må også jobbe med mange andre tiltak, for eksempel bruke pengene våre strategisk slik at vi styrker doktorgradsprogrammene våre og får flere gjennom. Vi skal fortsette å prioritere å tilsette folk som ønsker både å forske og undervise, og vi skal jobbe målbevisst for å øke antall studenter som drar på utveksling eller kommer hit fra utlandet for å studere. sier han.

Et konkret tiltak han tenker seg, er å bruke forskningsmidlene til å stimulere de beste forskergruppene. HiOA har i dag 74 forskergrupper.

— Kanskje vi skal velge å belønne den beste forskningen, for eksempel når det gjelder tildeling av stipendiater, sier han.

— Alt dette kan vi jobbe med uten å være universitet, men jobben ville bli så mye lettere hvis vi var det, sier han.

Utålmodig rektor

Etter snart to måneder i rektorjobben, er Curt Rice litt utålmodig. Han synes det går litt tregt med universitetssatsingen og savner tydeligere signaler fra politisk ledelse. Han trøster seg med at statssekretær Bjørn Haugstad under studiestart på HiOA 11. august sa at det snart vil være to universiteter i Oslo. At Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark er på god vei til å slå seg sammen og får signaler om at de får bli til Universitetet i Sørøst-Norge, tar han også som godt nytt.

17. september var han med på et møte med statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet (KD), sammen med ledelsen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark. Rice opplyser at det som kom ut av møtet var at KD skulle skrive et brev til høgskolen med mer informasjon om prosessen.

— Det brevet har vi foreløpig ikke mottatt. Utover det så er det bare å si at det er naturlig at vi diskuterer dette med vår eier.

— Vi tar signalene som Sørøst får, som signaler til oss også. Vi regner med at det betyr at vi også kan få kalle oss universitet i 2017, sier han.