Ny strategi med «fake news»

(Vi gjør oppmerksom på at dagens Khrono ikke har hatt noen befatning med «intervjuene» med rektor Curt Rice i scenariene som er en del av strategiarbeidet og saksframlegget til styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Red.mrk.)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) skal bli universitet, men hva slags universitet? Det gir Curt Rice svaret på i HiOAs versjon av «fake news»; fire fiktive intervjuer, liksom utført av «universitetsavisa Khrono» i 2024.

I «intervjuene», som er en del av scenario-tenkingen i forbindelse med styret og høgskoleledelsens arbeid med HiOAs nye strategi,  beskriver dagens rektor Rice fire ulike varianter av universitetet HiOA i en tenkt fremtid i 2024:

• Samfunnsuniversitetet
• Arbeidslivsuniversitetet
• Det digitale universitetet
• Markedsuniversitetet

De fiktive intervjuene, som er fabrikkert av høgskoleledelsen med hjelp av konsulentselskapet Burson-Marsteller, er en del av saksframlegget til høgskolestyrets møte 7. februar, der HiOAs strategi fram mot 2024 skal diskuteres.

Les også: Sakspapirene til høgskolestyret

«Fake» rektor

En liten hake ved scenariene er at Curt Rice neppe kan være rektor ved HiOA-universitetet i 2024, med mindre universitets- og høgskoleloven er blitt endret innen det tidspunktet. Ifølge dagens lov kan rektor bare sitte i to fireårs-perioder, og Rice kan dermed maksimum sitte til 2023.

Det har verken høgskoleledelsen eller hjelperne i Burson-Marsteller tatt så tungt når de har laget de fire scenariene.

Store demonstrasjoner

I det første scenariet er HiOA blitt til Samfunnsuniversitetet. Rektor Curt Rice forteller at det ble lagt mer vekt på arbeidsdeling og samfunnsrelevans blant de ulike lærestedene etter at Støre-regjeringen overtok makta i 2017.

— Vår rolle ble i 2019 gjennom de nye utviklingsavtalene definert som at vi skulle fokusere på skole, helse og teknologi, forteller han til «framtids-Khrono».

Rice forteller at myndighetene samme år flyttet en del av disse fagmiljøene fra Universitetet i Oslo til Samfunnsuniversitetet, mens en del andre fagområder ble flyttet motsatt vei.

— En slik styrt arbeidsdeling kan ikke bare ha vært populært blant de ansatte? spør «framtids-Khrono» ifølge styrepapirene.

— Nei, i starten var det mange motkrefter mot dette, og det vil være galt å si at dette gikk smertefritt. Vi husker alle den store demonstrasjonen på universitetsplassen i 2021, minner Rice om.

Hånd i hånd med arbeidslivet

I dette andre scenariet er HiOA blitt til Arbeidslivsuniversitetet. Rice forteller at etter Støre-regjeringen overtok i 2017, ble det større vekt på at universitetet måtte svare på samfunnets behov. Utdanning og forskning skulle brukes i og for arbeidslivet.

— Vi skal ikke bare bringe vitenskap inn i arbeidslivet, men la arbeidslivet prege det vi forsker på og utformingen av utdanningene, forteller han.

Rice forteller at det ble satt i gang et omfattende arbeid for å kartlegge arbeidslivets behov etter at høgskolen var blitt akkreditert som universitet i 2018.

— I dag er vi kanskje det universitetet i Norden som er best tilpasset arbeidslivets behov. Vi kan snu oss raskt, samtidig som vi har stort fokus på de grunnleggende utdanningene innen helse og omsorg, utdanning og oppvekst, og teknologi og engineering, sier Rice.

Formidabel digital jobb

I det tredje scenariet er HiOA blitt til Det digitale universitetet, noe som har krevd en omfattende innsats.

— Jobben var formidabel. Husk at så sent som i 2016 gjennomførte hver sjette student sin eksamen med penn og blyant, sier han. (red.adm fra Khrono anno 2017: Dette er feil, det riktige er at 60 prosent av eksamenene ble gjennomført med penn og blyant i 2016).

Rice forteller at det tenkte universitetet har fått nye læringsplattformer med egne skreddersydde løsninger. Administrative tjenester er også digitalisert,

— Før 2020 hadde vi en rekke ulike systemer som dels var manuelle og dels var digitale, men som ikke snakket sammen. Dette skapte stor frustrasjon. Ved god hjelp av de ansatte og deres tillitsvalgte har vi nå endret store deler av måten vi jobber på, forteller han.

— Hvor går dere herfra? spør «framtids-Khrono», ifølge styrepapirene.

— Allerede er all vår forskning tilgjengelig digitalt. Og for første gang kan studenter fra hele verden søke seg til et digitalt masterstudium i Norge, uten å måtte være fysisk tilstede, sier han.

I tråd med markedet

I det fjerde scenariet er HiOA blitt til Markedsuniversitetet. Solberg 2-regjeringen har økt den resultatbaserte andelen av universitetets finansiering,  studieporteføljen er blitt strømlinjeformet, flere moduler gjennomføres digitalt og med færre lærere. I 2018 startet prosessen med å gjøre om virksomhetene til såkalte «schools», og Rice forteller liksom at dagens fakulteter i 2024 er erstattet av ni slike schools.

Fra 2020 ble det også slik at søkerne måtte intervjues før de fikk tilbud om plass.

— Det ble mulig etter at vi i 2019 fikk en egen avtale med Samordna opptak, forteller han. 

Markedsuniversitetet er, ifølge framtidsscenariet,  blitt like stort som handelshøyskolen BI på Master of Business Administration (MBA), og de forestiller seg at både Institutt for samfunnsforskning og Fafo ble en del av universitetet i 2020.

— I dag er vi kanskje det universitetet i Norden som er best tilpasset endringer i markedet. Vi kan snu oss raskt, samtidig som vi prioriterer de grunnleggende utdanningene innen helse og omsorg, utdanning og oppvekst, og teknologi og engineering, sier rektor Rice, anno 2024.

«Troverdige beskrivelser»

Ifølge saksdokumentene til høgskolestyret er disse fire scenariene verken forutsigelser eller prognoser, men «troverdige beskrivelser av hvordan framtiden kan utvikle seg».

«Vi har her valgt å skissere fire framtidsbilder, og skrevet korte tekster som forteller noe om hvilke valg som er tatt underveis. Framtidsbildene er forsøksvis tegnet for å illustrere tydelige ytterpunkter, men valgene som er tatt underveis er selvsagt ikke gjensidig utelukkende», heter det.

Del av noe større

Scenariene er en del av et omfattende kunnskapsgrunnlag som HiOA-styret får til diskusjon på møtet 7. februar. I tillegg består dette kunnskapsgrunnlaget av 17 dybdeintervjuer som Burson-Marsteller har gjort med nøkkelpersoner som på ulike måter har interesse av Høgskolen i Oslo og Akershus’ strategiske veivalg framover, som det heter i sakspapirene.

Også medlemmer i høgskolens styre, rektors ledermøte og fakultetsdirektørene, til sammen 26 personer, er intervjuet. I tillegg har Burson-Marsteller gjennomført gruppesamtaler/gruppeintervjuer med ledere ved Fakultet for helsefag (HF), Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM), Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) og Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD).

Høgskolens styre og rektors utvidede ledergruppe møttes også 10.januar 2017 for å jobbe med høgskolens universitetsstrategi. Dagens Khrono var ikke tilstede på den samlingen. 

Styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal diskutere høgskolens universitetsstrategi i sitt møte tirsdag 7.februar.