Nytt slagord får motbør

Hvis alt går veien for Curt Rice blir Høgskolen i Oslo og Akershus et universitet om et knapt års tid.

Det nye universitetet skal både ha en ny visjon og et nytt slagord, går det fram av forslaget til Strategi 2024, som styret skal vedta før sommeren.

Neste praksis

Visjonen som foreslås for HiOA-universitetet er: «I tett samspill med samfunns- og arbeidsliv skal vi skape ny viten og neste praksis.»

Og det nye slagordet: «Ny viten, neste praksis».

Slagordet er ikke så ulikt dagens, som er «Ny viten, ny praksis».

Forslaget skaper reaksjoner både på HiOA og utenfor høgskolen.

Oppleves som innsnevring

Dekan Knut Patrick Hanevik (under) ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved HiOA sier at det er unison motstand på fakultetet mot det nye slagordet.

— Folk forstår ikke hva som er poenget med å bytte fra «ny praksis» til «neste praksis». Det oppleves som en innsnevring av kunnskapssynet vårt, sier Hanevik.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Ifølge høringsinnspillene til høgskolens nye strategi, som er i ferd med å komme inn til fakultetet fra de ulike instituttene, er det gamle slagordet bedre fordi det får fram at ny viten skal utvikles i samspill med praksisfeltet.

— Det får bedre fram at det ikke bare er ny viten som skal føre til bedre praksis, men at vi på høgskolen også får ny viten fra praksisfeltet. Det er et samspill, sier Hanevik, som selv var med på å utvikle det gamle slagordet som del av ledergruppen i forrige rektorperiode.

Er ny viten noe nytt?

Språkforsker og professor Arne Torp, som nå er pensjonert fra Universitetet i Oslo, reagerer slik når han får høre slagordet «Ny viten, neste praksis»:

— Så ny viten skal bli den neste praksisen? Det insinuerer at ny viten ikke har vært praksis tidligere, sier han.

— Det er sånn jeg umiddelbart oppfatter det, sier Torp.

Han antyder at dette kan lyde litt feil fordi ordet «next» kan ha litt andre bruksområder enn det norske «neste».

Gratis fra Gundersen

Professor Kristian Gundersen (bildet under) ved Universitetet i Oslo har raljert med universitetenes visjonsarbeid tidligere. Om den foreslåtte endringen fra «Ny viten, ny praksis» til «Ny viten, neste praksis» sier han:

— Endringen er så subtil at man må klø seg i hodet. Lurer på hvor mye tid de har brukt på å diskutere den? Tre dagers lederseminar på Holmenkollen Park Hotel? spør han.

(Foto: Siri Øverland Eriksen)

— Er det for å gjøre det mindre forpliktende at man nå sier «neste» i stedet for nye? Hva med «Ny viten, beste praksis», de kan få den gratis, det tok meg 2 minutter, sier Gundersen.

Synes det er rart

Også førsteamanuensis Yngve Benestad Hågvar ved Institutt for journalistikk og mediefag ved HiOA synes slagordet høres merkelig ut, og synes i likhet med Kristian Gundersen at «Ny viten, bedre praksis» hadde vært et bedre alternativ, hvis man absolutt skal bytte ut det gamle slagordet.

— Da ville vi signalisert at vi jobber for å styrke studentenes praksisferdigheter, slik at studenter som går ut herfra kan bidra til å forbedre gammel praksis, sier han.

— Jeg klarer ikke helt å forstå forslaget til nytt slagord, og hvis det er slik at folk intuitivt reagerer på det, så er det vel neppe godt, sier han.

— Hva er de mener med dette - at det står mange praksiser i kø og nå skal vi over til den neste? spør han.

«Diffust, tamt og tomt»

Professor Margareth Sandvik ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved HiOA synes begrepet «neste praksis» virker diffust, tamt og tomt.

— Det tenner ikke meg ihvertfall, sier hun.

— Det er en litt uventet konstruksjon, men det har ingen appell til meg. Hvis jeg var kommunikasjonsrådgiver, ville jeg ikke anbefalt det, sier hun.

Synes det gamle er bedre

Førstelektor Mona Evelyn Flongfeldt ved lærerutdanningen på HiOA  sier at «ny viten, neste praksis» ikke klinger godt i hennes ører.

Hun synes det gamle slagordet «ny viten, ny praksis» er bedre.

— Det er bedre sammenheng i dette, at ny viten gir oss ny praksis, og i dette er jo egentlig neste inkludert. Det gamle slagordet fungerer også bedre språkmessig fordi «ny» blir gjentatt, sier hun.

— Gir neste praksis mening for folk flest? Jeg tror ikke det, sier hun.

I talen til Rice

Rektor Curt Rice brukte begrepet «neste praksis» i talen til de tilsatte ved studiestart ifjor:

«Vi utdanner ikke til dagens arbeidsmarked. Vi utdanner til morgendagens. Derfor er vi ikke opptatt av hva som er beste praksis — for det gjelder i dag. Vi skal legge til rette for å oppdage neste praksis — praksis som skal gjelde i morgen.»

Mona Evelyn Flongfeldt sier at hun synes det Rice sa i talen om at vi er interessert i hva som er den neste «beste praksis» lød bra.

— Det synes jeg var fint, men «neste praksis» er ikke et begrep som fungerer bra på norsk, mener hun.

Rice har ikke tid

Rektor Curt Rice avslår å kommentere saken overfor Khrono, og sier at han ikke har tid.

Direktør for organisasjon- og virksomhetsstyring ved høgskolen, Tore Hansen, tar seg derimot tid til en epost.

— Curt Rice bruker begrepet neste praksis i talen til de ansatte ved studiestart ifjor. Er det herfra det nye slagordet kommer?

— Utkastet som et sendt ut på høring er basert på en omfattende prosess, hvor mange har bidratt med innspill. Dokumentet er forelagt rektor og hans ledergruppe, men det er ført i pennen av meg, som prosjektleder for strategiprosessene, svarer Hansen (bildet under).

(Foto: Siri Øverland Eriksen)

— Jeg registrerer at det nå pågår en god debatt om utkastet, og ser fram til å lese høringsuttalelser etter 7. april. Etter at høringsinstansene har sagt sitt vil rektor fremme en sak for styret, hvor han legger fram sitt forslag, og hvor også innspillene vil bli omtalt og drøftet, sier Hansen videre.

Synes det er greit

Seksjonssjef Daniel Gusfre Ims i Språkrådet synes ikke at det er noe i veien for å bruke begrepet «neste praksis».

— Det gir litt å tygge på, men det det kan bety at en skal videre til neste trinn i utviklingen. Neste betyr også nærmeste, eller det påfølgende trinnet, sier han.

— Det er litt uvant, men jeg synes at det er helt innafor å bruke på norsk, selv om det antagelig er et begrep som er oversatt fra engelsk, sier han.

Synes det skurrer

Professor Arnfinn Muruvik Vonen ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning synes derimot at begrepet «neste praksis» skurrer litt.

Vonen var direktør i Språkrådet fra 2011-15.

— Man går fra et utellelig substantiv (ny praksis), i det gamle slagordet og over til et tellelig (neste praksis) i det nye slagordet. Jeg lurer på hva som menes med det. Betyr det at vi skal legge fra oss den gamle praksisen og gå over til en annen? spør han.

Trendy uttrykk

Vonen tror at det nye slagordet bygger på det trendy engelske uttrykket «next practice», som skal få fram at verden endrer seg så fort at det som er best praksis i dag, ikke vil være det i morgen.

— Det lille skurret kan være ment til å trekke oppmerksomhet til slagordet, mener han.

Curt Rice avslo å kommentere saken overfor Khrono, men sier i kommentarfeltet til denne saken følgende om Vonens tolkning:

— Den forståelsen av uttrykket er helt riktig, det vil si at det er ment som en norsk versjon av «next practice». Best practice er død før våre studenter blir ferdige med utdanninga si. Next practice skal de skape.
Men jeg konstaterer at prosesser der jeg ikke har brukt konsulenter fremkaller kritikk ;)

Et kjennemerke

Dekan Knut Patrick Hanevik synes det nye slagordet skurrer språklig. Han mener dessuten at det kan være lurt å dra med seg det gamle slagordet videre, nå når HiOA etter alt å dømme snart skal skifte navn.

— De ansatte bruker «Ny viten, ny praksis» som et kjennemerke, og når høgskolenavnet forsvinner kan det være lurt å beholde denne forbindelseslinjen til det som har vært. Det er en måte å bygge merkevare på, sier han.