Strammer inn etter Lavrov, men vil ikke bare ha akademikere

Etter Lavrov-saken var styret ved UiT klar på at det var behov for å justere på hvem som kan få tittelen «doctor honoris causa» eller æresdoktor ved universitetet.

Likevel vil ikke UiT-styret stramme inn like mye som universitetsledelsen foreslo og gå så langt som å utelukke alle utenfor akademia. På styremøtet fredag gjorde styret det klart at dette ikke bare skal være en ære som er forbeholdt toppforskere.

Ikke makthavere

— Vi skal være uhyggelig forsiktige med å gi æresdoktorater til makthavere, slik UiT gjorde i 2011, men det skal også være mulig å tildele tittelen til folk utenfor akademia som har gjort en ekstraordinær innsats for kunnskapsutviklingen, mente styremedlem Anders Malmberg.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov ble fratatt æresdoktoratet under et ekstraordinært styremøte ved UiT 28. februar, fire dager etter invasjonen i Ukraina. Han ble æresdoktor i 2011 sammen med Jonas Gahr Støre for dere felles innsats for delelinjen i Barentshavet.

ukraina

Styret tar fra Lavrov æresdoktoratet ved UiT

I forslaget som rektor Dag Rune Olsen la fram for styret fredag het det at æresdoktorater heretter kun skal tildeles personer som har gjort en betydningsfull vitenskapelig eller kunstnerisk innsats og kun unntaksvis til personer som ikke har akademisk eller kunstnerisk yrkesbakgrunn.

«Doktorgrad i fiskeri»

Flere i styret mente at grunnlaget for tildeling også burde være «kvaliteter eller innsats av spesiell betydning for universitetssamfunnet», slik det står i dagens retningslinjer.

— Vi må ikke legge opp til å diskvalifisere alle utenfor akademia som bidrar til viktig kunnskapsutvikling, for eksempel en fisker som oppdager noe som er utrolig viktig for havforskningen. Det bør være mulig å få denne anerkjennelsen selv uten «doktorgrad i fiskeri», mente Maren Irene Gåre Bakkevoll, som er valgt inn av studentene.

Også flere andre påpekte at æresdoktorater ikke bør være forbeholdt akademiske prestasjoner. Styremedlem Ketil Zachariassen sa at det kunne dreie seg om personer utenfor akademia som har gitt fremragende bidrag innen klimaspørsmål eller fremtidige fredsløsninger med Russland, for eksempel.

æresdoktorater

Mugabe, Putin, Jon Fosse og Mor Teresa. Æresdoktorat er ikkje for kven som helst

Trenger ikke være enstemmig

I de nye retningslinjene er det presisert at styret kan frata æresdoktorer tittelen hvis graverende forhold tilsier det, slik som i Lavrov-saken.

I rektors innstilling sto det at dette i så fall måtte vedtas av et enstemmig styre.

Styret mente imidlertid at slike vedtak ikke trengte å være enstemmige, fordi man da kan risikere at et enkelt styremedlem blokkerer et vedtak om å ta fra en person som Lavrov æresdoktoratet.

Dermed ble retningslinjene sendt tilbake til rektor, som ble bedt om å komme tilbake med en ny justering i tråd med styrets innspill til styremøtet 16. juni.

UiT har i dag 40 æresdoktorer, blant dem flest akademikerne, men også flere politikere. Blant dem Russlands tidligere president, Mikhail Gorbatsjov, Gro Harlem Brundtland, Jonas Gahr Støre og tidligere kirke- og undervisningsminister Kjell Bondevik. Sistnevnte ble æresdoktor i 1982 for den sentrale rollen han hadde ved opprettelsen av UiT i 1968.