En terrorhandling, og dens etterspill

Film. Når terroren rammer midt i en hverdagslig tilværelse, er det både dens grusomme resultat og dens overraskelse som lammer den som utsettes for den. Dette er noe av fortellingen i denne filmen.

Publisert
Fakta

Ut av intet

Norgespremiere: 16.02.2018

Sjanger: Drama, Thriller

Skuespillere: Diane Kruger, Denis Moschitto, Johannes Krisch, Samia Chancrin, Numan Acar, Ulrich Tukur, Rafael Santana, Hanna Hilsdorf

Regi: Fatih Akin

Manus: Fatih Akin, Hark Bohm

Produsent: Ann-Kristin Homann, Nurhan Sekerci-Porst, Fatih Akin, Herman Weigel

Foto: Rainer Klausmann (BVK)

Musikk: Joshua Homme Nasjonalitet: Tyskland

Språk: Tysk

Lengde: 1 t. 46 min.

Aldersgrense: 12 år

Regissør Fatih Akin har noen vesentlige filmer i sin katalog. Men det begynner å bli noen år siden han leverte sine viktigste bidrag. Den tysk-tyrkiske regissøren har blitt en stemme som tar opp flerkulturelle temaer i fiksjonsfilmer på måter som både føles ekte og utfordrende.

Denne gangen er det historien om en kvinne i slutten av trettiårene vi får ta del i. Katja opplever noe av det verste et menneske kan oppleve - at hennes nærmeste blir revet fra henne, brått og brutalt. Mannen og deres sønn på seks år blir lemlestet og drept i et bombeattentat. Til å begynne med er det ingen som finner en åpenbar grunn til attentatet. Men det kommer etter hvert fram at det er en terrorhandling, og at det ligger en høyreekstrem ideologi bak. Et ungt par med høyreradikale sympatier blir arrestert og siktet.

«Ut av intet» interesserer seg dermed ikke så mye for terroristenes ideologiske grunnlag. Det er offeret, og hvordan hun forsøker å skape mening som er det sentrale.

Jan Storø

Likevel er det politiske temaet tonet ned i denne filmen, mens kriminalfortellingen og det menneskelige dramaet er satt i sentrum. Ut av intet interesserer seg dermed ikke så mye for terroristenes ideologiske grunnlag. Det er offeret, og hvordan hun forsøker å skape mening som er det sentrale.

Akin har delt dramaet i tre deler. Den kriminelle handlingen og de umiddelbare følgene av den, rettssaken, og oppgjøret. Av disse er den første og den siste delen de beste. Kanskje særlig den første.

I den første delen stifter vi bekjentskap med Katja i hennes dype sorg. Det er knapt så hun klarer å ta inn over seg at hun har mistet sønnen og mannen. Diane Kruger, som spiller Katja, fyller denne rollen med alt hun har. Hennes spill veksler mellom å vise kvinnen som ikke aner hvordan hun skal håndtere situasjonen og som samtidig kjenner på et gryende behov for rettferdighet og kanskje hevn. Venner og familie stiller opp, men det er ikke alt de bidrar med som Katja kan bruke til noe.

Dessuten striregner det hele tiden. Denne første delen er trist, men intenst medrivende.

Diane Kruger, som spiller Katja fyller den rollen med alt hun har
Diane Kruger, som spiller Katja fyller den rollen med alt hun har

Del to er i sin helhet viet rettsaken mot det unge paret med nazisympatier som har utført dåden. Denne delen er godt filmet, Akins håndverk er upåklagelig. Men dette er også filmens svakeste del. Vi får ikke mer enn et relativt tradisjonelt rettsalsdrama der spenningen ganske forutsigbart handler om utfallet av rettssaken. Forsvarer og bistandsadvokat i et good guy / bad guy spill har vi sett så altfor mange ganger før.

I del tre ligger det an til en type oppgjør som ikke skal beskrives i detalj her. Det vil ødelegge spenningen. Men her får vi mer av det vi fikk i den første delen, og det er bra. Men ettersom tiden har gått siden terrordåden blir Katja stilt overfor spørsmålet om hvordan vi skal håndtere sin tilværelse framover. Det et vanskelig valg Akin har gjort for seg selv i denne delen, i at han lar Katja være mye alene. Dermed mister vi muligheten til å følge hennes tanker og følelser via dialoger, og må nøye oss med ansikt, kroppsspråk og handlinger. Da mister vi litt av hovedkarakterens sorg og beveggrunner for hennes handlinger. Denne delen kunne nok likevel stått fint på egne bein hvis den midterste delen hadde bygget bedre opp til avslutningen.

Det er altså manuset som ikke er sterkt nok denne gangen. Det er synd fordi Akin er en dyktig filmskaper med mye på hjertet, når han vil - og får det til.

Likevel er «Ut av intet» vel verdt å se. I vår tid er mediene fulle av bilder og skildringer av hva terror kan gjøre. Men det er sjelden vi kommer nærmere inn på de mer langsiktige konsekvensene for den enkelte. Det hjelper Akin oss med her.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!