Store utfordringer for de som utdanner helsefolk

— I distriktene ser vil allerede store utfordringer med å rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell. Det er en krevende omstilling vi alle nå må igjennom, sier Anne-Grethe Naustdal.

Hun er prorektor for utdanning ved Høgskulen på Vestlandet er utdannet sykepleier og har selv sittet i Helsepersonellkommisjonen som la fram sin rapport torsdag denne uka.

Når tallet på ansatte i helse- og sosialtjenestene ikke kan øke framover, må utdanningene innrette kapasiteten dit der behovene er størst, nemlig i distriktene og mot kommunale helsetjenester, understreker hun.

I kommisjonens rapport framheves det at digital kompetanse må styrkes i utdanningene, og at det vil bli bruk for nye grupper med fagfolk med nettopp slik kompetanse, og dette mener Naustdal gir nye muligheter for utdanningsinstitusjonene.

— Plass til alle

— Her kan vi tenke nytt om teknologi og helse, men også om ledelse og etter- og videreutdanning. Her kan det ligge nye studieplasser i framtida, sier Naustdal.

Hun forteller at arbeidet i kommisjonen har vært krevende og intenst, men veldig interessant og meningsfullt.

— Hvordan har debatten om vektlegging av helsefagarbeider i forhold til utdanninger på høyere nivå vært?

— Der har vi vært veldig samstemte. Alle ser at helsefagarbeideren som på en måte har forsvunnet litt ut bør inn igjen. Og at de også får kompetansemuligheter, og ikke bare går den veien for en gang å ende opp som sykepleiere, sier Naustdal.

Naustdal tror ikke høgskoler og universiteter blir skremt av at man også ønsker å vektlegge fagskoler og utdanning på videregående nivå.

— Det er et så stort behov at det er plass til alle, sier Naustdal til Khrono.

• Les også: Her rapporten fra helsepersonellkommisjonen

5 milliarder på 10 år

Kommisjonen foreslår at det blir etablert et forskingsprogram for utvikling av ny teknologi og innovative arbeidsprosesser som fører til redusert behov for arbeidskraft i helse- og sosialsektoren.

Størrelsen på forskingsprogrammet er foreslått til 5 milliarder kroner, fordelt på 500 millioner kroner per år i 10 år.

— Det er bare å putte 500 millioner på statsbudsjettet. Det vil være nyttig og kjærkomment, sa kommisjonsleder Gunnar Bovim da han presenterte kommisjonens rapport.

Tidligere dekan ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet (matnat) ved Universitetet i Oslo, professor Morten Dæhlen, har stått sentralt i kommisjonens arbeid med forskningsprogrammet og teknologisatsingen som foreslås.

— Innretning på programmet strekker seg helt fra grunnleggende forskning på hvordan infrastrukturen i den digitale framtiden i helsevesenet skal se ut til at vi skal utvikle framtidens anvendelser tett på brukerne, sier Dæhlen.

Khrono treffer ham sammen med Naustdal rett etter at rapporten er overlevert til helseminister Ingvild Kjerkol, og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Her kan du se framleggingen i sin helhet:

Forskningsrådet skal forvalte

Dæhlen forteller at forskningsprogrammet de legger opp til er et meget bredt program, og de foreslår at det er Forskningsrådet som skal forvalte dette.

— Sett utenfra kan det se ut som personvern og administrasjon er noen store utfordringer på den digitale siden, berører dere dette?

— Det er et langt kapittel som beskriver teknologisatsingen og forskningsprogrammet. Problemstillingene blir diskutert grundig og bredt. Vi sier noe om trender og framtidens ukjente teknologisprang, som vi jo ikke kjenner. Vi tror at vi må få til en sterkere digital styring i helsesektoren, men samtidig skal vi bygge dette nedenfra. Vi skal ha med oss helsearbeidere i utviklingen i framtidens løsning, sier Dæhlen.

Dæhlen legger til at mange har kommet ganske langt med digital kompetansebygging i utdanningene.

Naustdal trekker på sin side også fram at temaene rundt digitalisering også kunne egne seg veldig godt for de fellesemnene man har drøftet mellom ulike helseutdanninger.

— Du gjennomførte som dekan et stort digitaliseringsprosjekt for alle utdanningene der. Brukes dette videre på helseutdanningene?

— På Mat-Nat brukte vi 10—15 år på å legge inn digital kompetanse i ikke-digitale utdanninger som biologi, geologi, kjemi og fysikk. Vi har med oss denne erfaringen, samtidig er det også andre behov innen helseutdanningene, men selve grunnprinsippet om at man integrerer digital kompetanse i fagene, det har vi med, forteller Dæhlen.

— Får dere gjennomslag for dette?

— Her har ikke politikerne noe valg. Dette må vi gjennom, sier Dæhlen.

— Tom for folk før vi går tom for penger

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe trakk fram at kommisjonens presentasjon torsdag var en viktig påminnelse om de demografiske endringene som står foran oss de neste 15—20 år, og som kanskje ikke alle har tatt innover seg ennå.

— Jeg har flere ganger sagt vi går tom for folk før vi går tom for penger, sånn enkelt og spisset, men vi vil oppleve innenfor en rekke felt at flaskehalsen vil være tilgang på både mennesker og kompetanse slik vi som samfunn ønsker oss. Helsepersonellkommisjonen illustrerer dette på svært godt vis for helsesektoren, sa Borten Moe.

Han trakk også fram at hans departement før påske skal legge fram det de kaller Utsynsmeldingen.

— Her ser vi på kompetansebehov i et bredt perspektiv. De utfordringene som det skrives om i denne sektoren vil vi finne tilsvarende i andre sektorer, sa Borten Moe.

Han la til at han også jobber med en stor profesjonsmelding nå, der han reiser rundt på en rekke innspillsmøter.

— Denne rapporten fra Helsepersonellkommisjonen blir et viktig dokument også i dette arbeidet, sa Borten Moe.

— Ingen store overraskelser

Gro Jamtvedt er dekan ved Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet. Hun forteller at de har hatt en god del dialog med kommisjonen undervis i deres arbeid, og sånn sett var det ingen store overraskelser som ble presentert torsdag.

— Det er en kjensgjerning at det må bli flere pasienter per helsearbeider, og det må vi som utdanningsinstitusjoner også ta inn over oss, sier Jamtvedt.

Hun har bare rukket å høre Bovims presentasjon og har ikke fått lest hele rapporten ennå, så det er med dette forbehold hun gir noen raske kommentarer.

— Men jeg hører at det vektlegges at man skal bygge kompetanse nedenfra og her bidrar vi godt med 11 ulike brede bachelorprogrammer innen helse ved OsloMet, legger Jamtvedt til.

— Vi har jo også et fellesemne som heter teknologi og samfunn, men vi må åpenbart se mer på hvordan digital kompetanse skal og kan bygges enda bedre inn i utdanningene, sier hun.

Jamtvedt håper ellers at rapporten ser på samspillet mellom alle ulike helseprofesjoner og ikke bare sykepleier, lege og helsefagarbeider som ble vektlagt under presentasjonen.

— For det er mange ulike helsearbeidere som kan jobbe sammen og avlaste hverandre. Dette er jo også spennende for oss som utdanningsinstitusjon, og vil påvirke utdanningene, understreker Jamtvedt.

Jamtvedt var også glad for at det er såpass mye fokus på kommunehelsetjenesten.

— Vi er jo vant til at det er mye fokus på sykehusene, så det at kommunehelsetjenesten får sin velfortjente plass er bra.

Jamtvedt har sammen med mange andre vært opptatt av praksis og at man også må vurdere nye måter å gjennomføre praksis på.

— Jeg oppfatter at vi nå har et svært godt samarbeid med helsetjenestene på dette området. Begge parter er opptatt av at vi har mye å hente på et godt samarbeid, men jeg er spent på hvilke forslag kommisjonen eventuelt kommer med her, sier Jamtvedt.

3