Sandnes tar oppgjør med UiO-arrogansen

I en kommentar til et innlegg i Khrono nylig tar professor Frode Eika Sandnes et oppgjør med arrogansen han mener at mange ved Universitetet i Oslo (UiO) viser overfor andre aktører, ikke minst overfor «lillebror» Høgskolen i Oslo og Akershus.

Innlegget er skrevet av prodekan Svein Stølen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på Universitetet i Oslo (UiO). Stølen tar først og fremst til motmæle mot kritikere som mener at UiO burde gjøre det bedre på internasjonale rangeringer, men han skriver også at Universitetet i Oslo og aktørene i Oslo-regionen burde snakke hverandre opp i stedet for å rakke ned på hverandre.

Det er dette poenget Frode Eika Sandnes har grepet fatt i:

«Jeg har pratet med mange personer ved de andre institusjonene i regionen, og nasjonalt, som opplever at mange ved UiO har en arrogant holdning til andre aktører, både i ord og handling, og snakker oss andre ned. For eksempel har jeg selv ofte hørt enkelte ved UiO som stiller spørsmålstegn ved anvendte forskningen ved HiOA og om HiOA i det hele tatt bør forske eller drive utdanning over bachelornivå», skriver Sandnes.

Kjenner seg ikke igjen

Svein Stølen sier til Khrono at han ikke kjenner seg igjen i kritikken fra Sandnes.

— Jeg føler meg ikke truffet av den kritikken, nei.  Jeg synes ikke at jeg kjenner igjen disse holdningene, og jeg synes argumenter som baserer seg på synsing er vanskelige å forholde seg til, sier han.

Stølen understreker at han mener det er viktig at aktørene i Oslo-regionen støtter opp om hverandre.

— Av og til blir vi veldig fokusert på det vi selv driver med og det vi selv kan gjøre noe med, men jeg føler ikke at vi rakker ned på andre, sier han.

Forskningen som gjelder

Styreleder Trine Syvertsen (bildet under) ved HiOA er medieprofessor ved Universitetet i Oslo, men hun understreker at hun i denne sammenhengen uttaler seg som medieviter og «vanlig» ansatt ved UiO. Hun har ikke inntrykk av UiO-forskerne er arrogante overfor kolleger ved HiOA.

— Mitt inntrykk er at det foregår mye godt samarbeid. Som medieviter har jeg et godt inntrykk av søstermiljøet på HiOA og vi har mye bra samarbeid. Jeg tror at folk vurderer hverandres forskning uavhengig av hvilken institusjon de kommer fra, sier hun.

Syvertsen legger til at UiO har en veldig sterk identitet som forskningsinstitusjon og dette er noe mange ansatte er stolte av.

— På samme måte er folk på HiOA stolte over forskningen og utdanningen som foregår der. Det handler om at institusjonene har litt ulik profil, sier hun.

—Så det finnes ingen Blindern-arroganse?

— Det er ikke noe begrep på Blindern ihvertfall, sier Syvertsen.

Prates over kaffen

Til Khrono utdyper Frode Eika Sandnes hva han mente med kommentaren om UiO-arroganse.

— Opplevelsen av at mange ved UiO har en arrogant holdning finnes i mange miljøer ved HiOA og er noe folk prater om over kaffen, sier Sandnes, som var prorektor for forskning ved HiOA i perioden 2011-2015.

— I min prorektorperiode opplevde jeg at dette var en holdning som bredte mer om seg og ble sterkere, sier han.

Et av eksemplene han trekker fram gjelder HiOAs stipendiater som i stor grad, særlig tidligere, har blitt knyttet til UiOs doktorgradsprogrammer. Blant annet gjelder dette ingeniørfagene, der HiOA ikke har eget doktorgradsprogram.

— Min opplevelse, og slik jeg oppfatter det blant kollegene mine, er at UiO bestemmer for mye. Stipendiatene blir gjerne koblet opp mot forskningsprosjekter som ikke er så relevante for HiOA. Det er en form for arroganse. Det hadde vært bedre om UiO i stedet for å tenke først og fremst på sin egen forskning, kunne tenkt på hvordan de kan bidra til å gjøre forskningen ved HiOA bedre, sier han.

Tenker på seg selv

Sandnes (bildet under) sier også at det er vanskelig for ansatte ved HiOA å bli hovedveileder for stipendiater som er knyttet til doktorgradsprogrammer ved UiO.

— Det er attraktivt å ha doktorgradsstudenter, og det er en viktig del av karriereløpet for en forsker og noe som blir tillagt vekt for eksempel ved opprykk til professor. Derfor er det viktig for HiOA å ha hovedveiledere, sier han.

Et annet eksempel han trekker fram er samarbeidet mellom UiO og HiOA om en master i nettverks- og systemadministrasjon.

— UiO har hatt akkrediteringsretten, men HiOA har gjort det meste av undervisningen. Enkelte praktiske ting har vært svært vanskelig, for eksempel å følge opp strategiske internasjonale partnerskap, der vi har opplevd at UiO ikke har tatt hensyn til HiOAs behov, sier han.

Tror Rice hjelper

Sandnes mener at mye av det som oppleves som UiO-arroganse skyldes uvitenhet om hva høgskolen driver med, spesielt når det gjelder forskning.

— Det er klart at UiO er bedre på forskning enn oss, men mitt poeng er at når lillebror er på vei opp er det viktig å hjelpe ham i stedet for å rakke ned på ham, sier han.

Frode Eika Sandnes sier at rektoratet i forrige periode brukte mye tid på å «snakke opp» HiOA og fortelle hva som faktisk foregår av forskning her.

— Nå når vi har fått Curt Rice som rektor bidrar det også til å sende et signal om at HiOA er en sterk akademisk institusjon, sier han.

Han tror også at arbeidsutvalget som er satt ned for å se på samarbeidsformer og arbeidsdeling mellom HiOA og UiO kan gi et positivt signal.

— Men det sitter mye arroganse i veggene en del steder på Universitetet i Oslo, og de fleste tilsatte vet nok ikke engang at det er satt ned et slikt utvalg, sier han.

Gjelder ikke alle på UiO

Han understreker at hans kritikk langt fra gjelder alle på UiO.

— Som jeg skrev i kommentaren min er det mange flotte folk ved UiO som tar sitt samfunnsoppdrag på største alvor, sier han.

— Tror du arrogansen vil avta hvis eller når HiOA blir universitet?

— Nei, det tror jeg ikke. Det har med rangering å gjøre og det holder ikke bare å bli universitet. Det er fortsatt slik at de gamle universitetene (Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, red. anm) har større prestisje enn de nye, og det er UiO som leder an, sier han.

Les også: Rangeres ikke Universitetet i Oslo høyt nok?