Volda-rektor Johann Roppen (t.v.) og Molde-rektor Hallgeir Gammelsæter mener regjeringen rammer regionen deres ved ikke å tildele noen stipendiatstillinger til høgskolenes doktorgradsprogrammer.
Volda-rektor Johann Roppen (t.v.) og Molde-rektor Hallgeir Gammelsæter mener regjeringen rammer regionen deres ved ikke å tildele noen stipendiatstillinger til høgskolenes doktorgradsprogrammer.

Opprørte over null stipendiater

Bare to av 520 nye stipendiatstillinger har gått til Møre og Romsdal på de siste årenes statsbudsjetter. Rektorene ved høgskolene i Volda og Molde mener de blir sultefôret.

Publisert   Sist oppdatert

Kun fire promille av stipendiatstillingene som regjeringen har fordelt til statlige universiteter og høgskoler på de siste fire statsbudsjettene, inkludert i budsjettforslaget for 2017, har gått til Møre og Romsdal.

På neste års budsjett får hverken Høgskolen i Molde eller Høgskulen i Volda nye stipendiatstillinger.

«Tallene er entydige. Vi som er ledere ved Høgskolen i Molde og Høgskulen i Volda ser klart at Møre og Romsdal blir nedprioritert gjennom tildeling av stipendiatstillinger», skriver  rektor Hallgeir Gammelsæter ved Høgskolen i Molde og rektor Johann Roppen ved Høgskulen i Volda i et innlegg som også er undertegnet lederne for de to doktorgradsutvalgene ved høgskolene, professor Stål Bjørkly (helse- og sosialfag) og professor Svein Bråthen (logistikk).

Rammer distriktene

«Sentraliseringen av høyere utdanning synes helt åpenbar. Regjeringens bidrag til å styrke velfungerende doktorgradsprogrammer i regionen glimrer med sitt fravær.»

Dette viser jo klart at regjeringen bevisst går inn for å sentralisere  høyere utdanning. Og så vil nok ikke regjeringen  belønne oss som ikke har gått inn i noen fusjons-prosess.

Hallgeir Gammelsæter
Rektor, Høgskolen i Molde

«Resultatet kan fort bli at institusjoner og programmer som det har tatt lang tid å bygge opp, og som drives kvalitetsmessig fullt på høyde med mange universitetsprogrammer, og sågar meget effektivt, rives ned i løpet av ganske kort tid. Er dette virkelig i tråd med regjeringens ønske om å satse også i regionene?», skriver de.

De to høgskolene har to doktorgradsprogrammer,  et i logistikk ved Høgskolen i Molde, og et annet  i helse- og sosialfag i samarbeid mellom Høgskolen i Molde og Høgskulen i Volda.

Prioriterer universitetene

Lederne ved de to høgskolene peker på tall fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), som viser at statlige universiteter og høgskoler har fått 520 nye stipendiatstillinger fra og med 2014 og fram til og med forslaget til statsbudsjett for 2017.

Forsker Olav Spilling ved NIFU bekrefter tallet på 520 og opplyser at 398 av stillingene har gått til universitetene. Høgskulen i Volda fikk én stilling i 2015, og det gjorde også Høgskolen i Ålesund, som nå er en del av NTNU.

— Veldig mange av de øvrige stillingene har gått til høgskoler som er i gang med fusjoner, sier Spilling.

De fusjonerende vinner

Tallene for 2017 viser at Høgskulen på Vestlandet, som blir etablert fra årsskiftet når Høgskolen i Bergen, Høgskolen Stord/Haugesund og Høgskulen i Sogn og Fjordane fusjonerer, får åtte nye stipendiatstillinger, mens Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark, som også fusjonerer ved årsskiftet, får fire hver.

Høgskolen i Sørøst-Norge, som fusjonerte 1. januar 2016, får fem. Og helt på topp i tildelingen for 2017 ligger NTNU, som har fusjonert inn tre høgskoler. NTNU får 17 nye stipendiatstillinger.

Verre for de som ikke fusjonerer

Høgskolen i Molde har ikke fått noen stipendiatstillinger, verken for 2017 eller de siste årene.

— Dette viser jo klart at regjeringen bevisst går inn for å sentralisere høyere utdanning. Og så vil nok ikke regjeringen belønne oss som ikke har gått inn i noen fusjonsprosess, sier rektor Hallgeir Gammelsæter ved Høgskolen i Molde til Khrono.

Heller ikke de andre «gjenstridige» høgskolene, det vil si de som ikke vil fusjonere eller ikke har funnet noen partner, får noen stipendiatstillinger i forslaget til statsbudsjett for 2017.  Foruten Molde gjelder det Volda og Høgskolen i Østfold.

Feil med sulteforing

Rektorene i Volda og Molde mener det er feil av regjeringen å sultefore velfungerende doktorgradsprogrammer i regionen.

«Resultatet kan fort bli at institusjoner og programmer som det har tatt lang tid å bygge opp, og som drives kvalitetsmessig fullt på høyde med mange universitetsprogrammer, og sågar meget effektivt, rives ned i løpet av ganske kort tid. Er dette virkelig i tråd med regjeringens ønske om å satse også i regionene?», spør de.

I innlegget viser de til at det er høye krav for å få godkjent en doktorgradsutdanning hos NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), og også høye krav for å få opprettholde programmene. De sier at doktorgradsprogrammet i logistikk ved Høgskolen i Molde har en fullføringsgrad som ikke står tilbake for mange programmer ved store institusjoner. Videre viser de til at doktorgradsprogrammet i helse- og sosialfag, som de to høgskolene driver i fellesskap, ble etablert for bare et år siden og er under oppbygging. Både programmet og samarbeidet mellom høgskolene har fått rosende omtale av NOKUT.

Nå appellerer høgskolelederne til politikerne.

«Statsbudsjettet for 2017 er ennå ikke vedtatt, fordelingen av rekrutteringsstillinger for 2017 kan derfor omgjøres og sulteforing av viktige programmer kan derved unngås», sier de to rektorene.