— For de neste 40 professorene burde høgskolen sentralt dekke merkostnadene ved å tilsette en professor i stedet for en førsteamanuensis, det vil si cirka 200.000 kroner per hode, foreslår instituttleder Kåre Magne Nielsen ved HiOA. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm
— For de neste 40 professorene burde høgskolen sentralt dekke merkostnadene ved å tilsette en professor i stedet for en førsteamanuensis, det vil si cirka 200.000 kroner per hode, foreslår instituttleder Kåre Magne Nielsen ved HiOA. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm

Søker etter folk som ikke finnes

Når radiografutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus søker etter folk med doktorgrad nå, vet man at det ikke finnes noen slike kandidater i Norge.

Publisert   Sist oppdatert

Radiografiutdanningen lyser i disse dager ut en stilling som førsteamanuensis, men instituttleder Kaare Magne Nielsen ved Institutt for naturvitenskapelige helsefag vet godt at det er liten sjanse for å finne noen i Norge.

Det er tredje gang stillingen lyses ut, og denne gangen gjør instituttet en vri.

— Hvis vi ikke finner noen med førstekompetanse, noe som er lite sannsynlig, er plan B å tilby stillingen til en person som er villig til å gå inn i et forpliktende løp for å kvalifisere seg som førstelektor. Dette vil i så fall bli nedfelt i vedkommendes arbeidsplan, og vi forutsetter at den som ansettes er høyt motivert for å gå inn på et slikt løp, sier Kaare Magne Nielsen.

Kan gjøres flere steder

Hvis dette blir løsningen, blir det snakk om en midlertidig tilsetting, der vedkommende forplikter seg til å oppnå førstekompetanse innen tre år. I utlysningen står det at den som tilsettes vil få individuell veiledning, og avtalt tid til forskning og utvikling som skal lede mot kvalifisering som førstelektor. Arbeidsoppgavene vil blant annet være å utvikle forståelse og bruken av e-læringsverktøy i utdanningen.

Det eksisterer en parallell kultur som er i konflikt med høgskolens visjon.

Kåre Magne Nielsen
Professor og leder for Institutt for naturvitenskapelige helsefag, HiOA

— Jeg tror at dette vil være en god løsning, som også kan brukes andre steder på høgskolen, sier Nielsen (bildet under), som også kan tenke seg å rekruttere et par til på sitt institutt på disse betingelsene.

— Et viktig poeng er at resultatene knyttet til kvalifiseringsforløpet er direkte relevant for instituttet. Vi får derfor til to ting samtidig, både et tilrettelagt førstestillingssforløp, og effektiv innfasing av e-læring på instituttet, fortsetter han.

Stor variasjon

Nielsen støtter rektor Curt Rice i kravet om at alle nye tilsatte i faglige stillinger bør ha doktorgrad, men sier at det er vanskelig å gjennomføre på noen av de små utdanningene. På hans eget institutt er det stor variasjon i andel førstekompetanse på de ulike utdanningene.

Lavest ligger utdanningen i tannteknikk, der andelen førstekompetanse er 5 prosent, radiografi har 26 prosent, bioingeniørutdanningen 30 prosent, mens farmasiutdanningen stiller i en klasse for seg med mellom 60 og 70 prosent.

En parallell kultur

— Som instituttleder blir man stadig utfordret på dette av ansatte som ikke har doktorgrad. «Vi har behov for undervisere», er det noen som sier. Det eksisterer en parallell kultur som er i konflikt med høgskolens visjon, sier han.

Samtidig uttrykker han stor respekt for arbeidsinnsatsen og kvaliteten i undervisningen som gis av høgskolelektorene.

— Alle bidrar på en god måte, men framover er det krav til førstekompetanse som gjelder. Det er en tydlig forventning i all høyere utdanning nå, og det er viktig at HiOA også posisjonerer seg for framtiden, sier han.

Han mener at de som fokuserer utelukkende på undervisning, også burde ha store ambisjoner om og muligheter til å utvikle seg.

— Vi bør ha et reelt karriereløp også for de høgskolelektorene som vil utvikle kompetansen videre. Forskning er under kontinuerlig utvikling og etterprøving av nye metoder og resultater i et fagfelt, tilsvarende bør undervisning også kunne utvikles over tid og egeninnsats knyttet til kvalitetsutvikling løftes fram og dokumenteres. Grunnpremissene er mye de samme for begge, mener han.

Vil være mer ambisiøs

Nielsen synes ikke Curt Rice er for ambisiøs når han sier at alle som tilsettes i utgangspunktet bør ha førstekompetanse.

— Jeg vil gå enda lenger og si at vi må skaffe oss flere med professorkompetanse, sier han og legger til:

— En viss andel førstekompetanse er noe vi trenger for å tilfredsstille krav for å bli godkjent som universitet, men vi burde være enda mer ambisiøse. Vi trenger flere professorer som har evne til å skaffe ekstern finansiering, som kan skrive søknader og som har gode forskernettverk. Derfor bør vi være super-aggressive med å rekruttere professorer internasjonalt. Det er viktig også for studentenes internasjonale eksponering hjemme.

Vil ha sponsede professorer

Nielsen har et konkret forslag:

— For de neste 40 professorene burde høgskolen sentralt dekke merkostnadene ved å tilsette en professor i stedet for en førsteamanuensis, det vil si cirka 200.000 kroner per hode. Hvis vi skal ha mulighet for å være med i det gode selskap i EU, må vi ha flere professorer. Det er en satsing som ville gi effekt mye tidligere, og som vil gjøre HiOA mer interessant som samarbeidspartner for forskning og utvikling, mener han.