Universitetet i Stavanger
Sterke anklager om uredelighet. Flere reagerer på at rektor ikke støtter forskerne
Konsulent i oljebransjen til frontalangrep på historieforsker ved Universitetet i Stavanger fem år etter publisering. Forskergruppen avviser anklagene, men saken kan ende i Forskningsetisk utvalg.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
En konsulent i oljebransjen kommer med alvorlige uredelighetsanklager mot historieprofessor Marie Smith-Solbakken og forskergruppen hennes og deres kritiske forskning på granskingen av Norges største industriulykke, Alexander Kielland-katastrofen.
«Forfalskning og fabrikkering» hevder oljebransje-konsulent Graeme Dick i en omfattende klage til Universitetet i Stavanger. UiS-rektor Klaus Mohn, som selv har bakgrunn fra oljebransjen, har åpnet for at Forskningsetisk utvalg ved universitetet skal vurdere anklagene.
Saken har så langt versert ved UiS i fire måneder.
Kritikere av universitetets håndtering av saken mener rektor burde ha avvist anklagene, som kommer fem år etter at forskningen ble publisert første gang.
Forskeren selv og forskningsgruppen hennes, med støtte fra flere, avviser anklagene om uredelighet og brudd på forskningsetiske normer.
UiO-professorer uenige
I den omfattende klagen til Universitetet i Stavanger, klager Graeme Dick, sivilingeniør og mangeårig konsulent i olje- og gassindustrien, på mellom 20-30 punkter i Smith-Solbakkens bok «Råolje» fra 2016.
Han mener at flere av punktene er forfalskning og/eller fabrikkering av opplysninger i saken.
UiO-professor Einar Lie klarer ikke å finne at det er grunnlag for klagen, en annen UiO-professor, Knut Erhard Johannessen, mener det er all grunn til å vurdere forskningen for mulige brudd på forskningsetiske normer, selv om «forfalskning og fabrikkering» ikke nødvendigvis er treffende begreper.
Hovedtillitsvalgt ved UiS forventer at UiS-ledelsen støtter forskerne i saken, og stiller spørsmål ved motivene til sivilingeniøren som har klaget og som har jobbet i over 30 år for olje- og gassindustrien.
Konklusjon neste uke
Graeme Dick har sendt sin klage i kopi til en lang rekke personer og instanser som Smith-Solbakken og forskningsgruppen hennes har vært i kontakt med under arbeidet med den snart fem år gamle boken.
Rektor Klaus Mohn, som selv har bakgrunn fra oljenæringen, lovet konsulenten allerede i november i fjor, at Forskningsetisk utvalg ved UiS skal vurdere klagen.
Neste uke vil dekan Odd Magne Bakke ta stilling til beskyldningene og om også han vil anbefale at saken tas opp til behandling av Forskningsetisk utvalg ved universitetet eller om han innstiller på at anklagene bør avvises.
Svar og kommentarer fra rektor Klaus Mohn og dekan Odd Magne Bakke finner du i lenken under her.
Riksrevisjonen i mars
Alt dette skjer nå kort tid før Riksrevisjonen 9.mars legger fram sin historiske gjennomgang av den norske Kielland-granskingen.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite ba i desember 2018 Riksrevisjonen undersøke «hvordan de ansvarlige myndighetene har ivaretatt ansvaret sitt etter Alexander Kielland-ulykken». Den tverrpolitiske anbefalingen om en ny gjennomgang av Kielland-saken kom blant annet på bakgrunn av opplysninger og spørsmål stilt i nettopp professor Marie Smith-Solbakkens bok Råolje.
Så hva har skjedd? La oss gå litt tilbake i tid.
20. oktober i fjor lander en e-post i innboksen til historieprofessor Smith-Solbakken. En lang rekke personer står på kopi: rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, rektor ved NTNU, Anne Borg, rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, Hertervik forlag, flere journalister i Stavanger Aftenblad, samt redaktør Lars Helle i samme avis.
Overskriften på e-posten er «Bekymring om fakta feil (sic!) i boken Råolje - Alexander Kielland - ulykken». Avsender er Graeme Dick.
Dick har jobbet 36 år i oljeindustrien, blant annet for BP, og de siste 15 årene som konsulent i olje- og gassbransjen. Dick eier og driver konsulentselskapet Reflekt AS sammen med Mike Pollard. Dick har også vært gjesteforelesere ved Universitetet i Stavanger (UiS), mens Pollard har vært sensor, ifølge presentasjonen på deres egen hjemmeside.
«Brudd på anerkjente forskningsetiske normer»
Rektor Klaus Mohn, som selv har bakgrunn blant annet som sjeføkonom i Statoil (nå Equinor) før han ble professor og etter hvert rektor ved Universitetet i Stavanger, prøvde først i en e-post å oppfordre Dick til åpent ordskifte om kritikken av professorens bok, som kom ut for snart fem år siden.
Men ingeniøren og konsulenten Dick gjorde det i en ny e-post søndag 21.november 2020 klart at hans «innvendinger på kvalitet og redelighet» i boken i den vitenskapelige publikasjonen Råolje "Alexander L. Kielland" - ulykken. Hendelsen, etterspillet, hemmelighetene, ikke var ment som et innspill for en meningsutveksling om forståelsen av ulike rapporter knyttet til Alexander Kielland-ulykken.
«Mine innvendinger var ment som et varsel om brudd på anerkjente forskningsetiske normer i gjennomføringen av forskningen» heter det i e-posten fra Dick, som denne gangen også har styreleder ved UiS, Anne Panengstuen, dekan ved Det teknisk-naturvitenskapelig fakultet og dekan ved professor Smith-Solbakkens fakultet, Odd Magne Bakke på kopi, samt Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.
Vitenskapelig uredelighet omfatter de mest alvorlige sakene en forsker kan være anklaget for, og er definert i forskningsetikkloven § 8 andre ledd:
«Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.»
Rektor snur
Samme søndag kveld i november snur rektor Klaus Mohn i saken.
«Basert på din bodskap vil eg no be om at denne saka blir bragt inn for vurdering av Forskingsetisk utval ved Universitetet i Stavanger», skriver rektoren til klageren Dick.
Khrono har fått tilgang til flere e-poster, utredninger og uttalelser om saken som har pågått internt ved UiS i vel fire måneder.
I korrespondansen kommer det også fram at rektor Mohn måtte trekke tilbake sin lovnad til Dick om en behandling i Forskningsetisk utvalg, fordi rektor selv ikke har myndighet til å beslutte slik gransking - det må, ifølge jurister ved universitetet, skje via fakultetet der professor og forsker Smith-Solbakken jobber. Dekan Odd Magne Bakke ble dermed ansvarlig for utredning og for at saken ble bredt opplyst.
Polyfoni som metode
Smith-Solbakken og hennes forskergruppe har hatt en metodisk tilnærming til polyfonien i materialet. Polyfoni-begrepet står for de ulike stemmene som er representert, slik at de forståelselsformene og fortellingene de ulike stemmene står for, kan sammenlignes og vurderes. Forskerne gir de ulike stemmene en likeverdig mulighet til å presentere sin fortelling. Og forskerne har intervjuet mellom 250-300 ulike kilder.
Boken Råolje er bare en av mange bøker og artikler Smith-Solbakken har fått publisert som følge av forskningen sin om Kielland-ulykken siden 2014. Blant annet er det publisert fem bind i en minnebank om ulykken.
I et intervju med Stavanger Aftenblad i 2020 i forbindelse med at ytterligere en bok om forskningen, ble trykt i 30.000 i opplag og delt ut gratis i prosjektet «Hele Rogaland leser», sier professoren at det er uenighet om årsaken til ulykken. På spørsmål om hun tror at det noen gang vil komme et svar på hva som skjedde med oljeriggen Alexander Kielland, svarer hun:
– Ja. Prosessen har allerede begynt. En går fra den ensidige til en sammensatt konklusjon. Men hvis vi skal komme helt i mål, må det trekkes inn et internasjonalt fagmiljø som vurderer materialet på nytt.
I en artikkel av Marie Smith-Solbakken og Hans-Jørgen Wallin Weihe i Tidsskriftet Arbeiderhistorie utgitt i 2019 av Arbeiderbevegelsens arkiv, som også er innklaget av Dick med de samme argumenter, men anklaget for brudd på publiseringsetiske normer, skriver forskerne at «Kommisjonsarbeidet (fra 1980-1981. red.mrk) ble utført med liten involvering fra de som var berørt av ulykken, og arkivene fra granskingskommisjonen ble lukket for innsyn. Den lukkede prosessen og granskingskommisjonens fokus på én årsak til ulykken undertrykket en demokratisk diskusjon av ulykkens årsaker. Blant de berørte ble det opplevd at man sto overfor et maktapparat som dekket over og ikke ville ha frem ulykkens sammensatthet».
Sammenligner forskningsrapporter
I den innklagede boken fra 2016 tar også forskerne for seg konklusjonen i den norske granskingsrapporten fra 1981, og sammenligner den med den franske som kom noen år senere.
Den norske konkluderer i hovedsak med at det er franskmennene som bygde Kielland-plattformen i sin tid, som hadde begått en sveisefeil som var grunnen til at riggen mistet ene beinet, veltet og 123 mennesker omkom, mens 89 overlevde.
I den franske ekspertrapporten konkluderes det med, forenklet sagt, at det var måten nordmennene brukte plattformen på som var grunnen til havariet. Kritikken fra Dick går blant annet ut på at forskerne konkluderer feil utifra ulike uttalelser fra de ulike kildene i forskernes materiale.
Forsker: Umoden akademisk tankegang
Historiker og journalist i Stavanger Aftenblad Ellen Kongsnes, som er medforfatter av kapittelet «Årsaksforklaringene og kampen om opinionen» (Kongsnes & Smith-Solbakken 2016) svarte Graeme Dick i en e-post 22. oktober 2020 at både Aftenbladet og forfatterne bak Råolje har hatt som mål å bidra til at alle aktører og berørte av ulykken får en stemme og at: «Vårt oppdrag er ikke å veie tekniske eksperter opp mot hverandre, analysere kvaliteten på forskningsrapporter eller avsi dom over hvem som snakker sant og hva som er sant. Vår jobb er å sikre åpenhet, og demokratiske prosesser».
— Jeg forventer at dekan Odd Magne Bakke, som nå håndterer denne klagesaken viser litt ryggrad og står for den forskningen som universitetet har publisert, sier Kongsnes til Khrono.
— Hva synes du om universitetets håndtering av saken så langt?
— Jeg synes det virker som om Universitetet i Stavanger er utrygge på rollen sin i samfunnsdebatten. Det virker som om de mangler selvtillit og har en umoden akademisk tankegang omkring den frie forskningen, sier Kongsnes.
Hun viser til at journalister, redaktører og redaksjoner er vant til å stå i den type kritikk som UiS her får nå, stadig vekk.
— Og det hadde jo ikke gått for redaksjonene hvis vi ikke hadde hatt støtte fra redaktørene våre. Forskerne ved universitetet bør også kunne forvente støtte fra rektor og sine ledere. Universitetet i Stavanger er et ungt universitet, og er nærmest vokst ut av oljenæringen som har en utrolig sterk posisjon i byen, men jeg håper at ikke UiS lar seg skremme av dette presset, som ikke kommer overraskende. Debatten rundt Alexander Kielland-ulykken har jo pågått i 40 år, sier Kongsnes, som understreker at de selvfølgelig ønsker debatt om forskningen.
Redaktør i Aftenbladet, Lars Helle, bekrefter at han står bak og støtter Kongsnes, selv om Aftenbladet formelt sett ikke er part i klagesaken. Aftenbladet har publisert flere saker om funnene og forskningen fra Råolje de siste fem årene.
NTL forventer støtte fra rektor
Anne Marit Aspenes er hovedtillitsvalgt for NTL ved Universitetet i Stavanger, og sier at de står helt og fullt bak sitt medlem, professor Marie Smith-Solbakken i denne saken.
— Vi forventer også at Universitetet i Stavanger skal støtte sine ansatte i denne saken, sier hun i en kommentar til Khrono.
Hun mener at rektor Klaus Mohn burde avvist anklagene om vitenskapelig uredelighet.
— Men nå skal dekanen konkludere på om han skal anbefale at Forskningsetisk utvalg skal ta saken?
— Dicks klage bærer preg av ren «trolling», mener Aspenes, og legger til:
— Rektor har svart klageren Graeme Dick på en måte som kan ha fått konsekvenser for saksbehandlingen, sier hun og viser til at klagen kommer fra en privat konsulent for oljebransjen som med ukjent motivasjon fremmer en slik klage. Hun er forundret over at rektor Klaus Mohn kan ta en slik klage seriøst.
— Vi i NTL har ikke kompetanse til å fagfellevurdere Marie Smith-Solbakkens forskning, men vi blir svært overrasket hvis det ikke viser seg at klagen er ubegrunnet. I motsatt fall sier dette noe om forholdene for den frie forskningen ved UiS, sier hun.
Fagforeningslederen mener også at det ligger en kjønnsdimensjon og en stor grad av hersketeknikker i klagen.
— Greame Dick har valgt å gå bakveien ved å sende e-post og kopi av klagen direkte til en rekke av kontaktene og kildene til forskeren heller enn å ta en åpen forskningsetisk debatt om boken, sier Aspenes.
Einar Lie: Ikke funnet grunnlag for anklagene
Dekan Bakke ved UiS har bedt om flere uttalelser og vurderinger i saken, blant annet fra professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo, Einar Lie. Hans konklusjon er klar:
«Jeg har ikke på noe punkt funnet grunnlag for anklagene om at forfatterne bak den angjeldende boken har brutt forskningsetiske retningslinjer», skriver han i en uttalelse.
Lie ønsker ikke å kommentere saken nærmere i Khrono, men melder at det er ok at Khrono siterer fra uttalelsen hans som han kom med i begynnelsen av januar i år. Han skriver blant annet også i uttalelsen at det synes som om klageren har misforstått hva slags forskning det er snakk om:
«Anklagene om fabrikkering, og «forfalskning», som også er benyttet, synes her å bygge på en misforståelse av tekstens karakter. Fabrikkering måtte innebære at informantene ikke finnes, eller at de ikke mener det som er tillagt dem. Men i flere utsagn (blant en rekke innklagede utsagn fra s. 14 og videre) oppfattes de som fabrikkeringer/forfalskninger fordi klageren ikke oppfatter meningsinnholdet som korrekt, ut fra rådende kunnskap. Varsleren synes her ikke å ha fått meg seg bokens uttrykte hensikt med å bringe frem ulike stemmer med ulike erfaringer og oppfatninger, og det gir ingen mening å spørre om de uttrykker faglige korrekte vurderinger av årsakene til forliset (eller tilliggende hendelser)», skriver professor Einar Lie.
Johannessen: Sviktende kildebehandling
Finn Erhard Johannessen, historieprofessor ved Universitetet i Oslo, er også bedt av dekanen om å uttale seg. Han kommer til en noe annen konklusjon:
«I sitt notat bruker Dick begreper som forfalskning og fabrikkering. Jeg er ikke sikker på om det er helt treffende. Forfatterne har ikke diktet opp kilder. Men kildebehandlingen er sviktende. Forfatterne greier ikke å tilegne seg hva kommisjonen skriver. Det er mulig dette er slurv, men alt går i én retning, det bygger opp under en alternativ fortolkning av årsakene til ulykken. Det er all grunn til å få vurdert om boka bryter med forskningsetiske normer», skriver Johannessen.
Kielland-nettverket reagerer
Nettverket for etterlatte og overlevende fra Kielland-ulykken reagerer også sterkt på anklagene fra oljekonsulenten mot Smith-Solbakkens forskning.
Odd Kristian «Kian» Reme mistet sin bror Rolf i Kielland-ulykken. Kian Reme var i 15 år leder for Kiellandfondet, som støttet pårørende og etterlatte etter Kielland-ulykken.
Fra 2017 har han vært leder for Kielland-nettverket som i hovedsak består av etterlatte og overlevende av Alexander Kielland-ulykken, og har stått i front for å få gjenopptatt granskingen av ulykken.
Styret i nettverket har sendt brev til både rektor Klaus Mohn og klageren Graeme Dick, samt alle de andre Dick har kopiert inn i sine klagebrev.
— Vi opplever dette som forsøk på å stanse den kritiske og åpne forskningen til Smith-Solbakken rundt hva som kan være årsaken til Kielland-ulykken, sier Reme til Khrono. Han reagerer på det han oppfatter som «kravet om at UiS skal frata henne faglig troverdighet».
I brevet til Dick og Mohn påpeker Kielland-nettverket:
«Fra etterlattes og overlevendes ståsted – og like mye fra ståstedet til dykkere, redningspersonell og mange andre involverte – har Marie Smith-Solbakkens forskning og publiseringer vært en stor gave. Vi har i tiår opplevd at Kielland skulle forties og sementeres rundt den norske granskningskommisjonens konklusjoner, avgitt allerede i april 1981. Nå kom det endelig forskere som våget å stille kritiske spørsmål i all åpenhet», skriver de.
Reme peker videre på at Marie Smith-Solbakken og hennes kolleger aldri har låst seg til en bestemt teori, men har tvert i mot påvist at ulykken hadde sammensatte årsaker. Poenget har vært å få fram fakta – både gamle og nye – og omsider få til en åpen debatt, skriver han, og mener at Graeme Dick er en av flere sivilingeniører som gjør seg til talsmann for den norske granskningskommisjonen.
«Graeme Dick forholder seg ikke til en lang rekke nye opplysninger og nye fakta. Som teolog må jeg si at hans forhold til den norske kommisjonsrapporten minner om ‘bibeltroskap’ av sterkt konservativt merke. Det er verd å merke seg at da nye observasjoner ble gjort om bord på Kielland etter snuing høsten 1983, valgte kommisjonen å nedlegge seg selv, og har siden aldri gjenoppstått. Søk etter fakta og sannheter ble effektivt blokkert», skriver Reme.
Til Khrono sier han:
— Det er viktig og bra å få en faglig debatt rundt forskningen og funnene i forskningen. Uenighet burde ikke skremme noen.
Reme viser også til at det har vært en tiltagende og sterk motstand mot en ny gransking av Kielland-katastrofen.
— Jeg forstår ikke hva som kan være farlig med dette over 40 år etter at ulykken skjedde, sier Reme.
Han har ikke fått referert funnene fra Riksrevisjonen som har brukt vel et år på å gå gjennom den norske stats gransking av Kielland-ulykken.
— Men vi i Kielland-nettverket er kalt inn til en gjennomgang av funnene hos Riksrevisjonen 9.mars, og jeg venter meg en god del kritikk av den norske stat her, avslutter Kian Reme.
På bakgrunn av et stortingsvedtaket om at Riksrevisjonen nå skal gjennomgå Alexander Kielland-saken på nytt, har Arkivverket digitalisert og publisert det 20.660 sider store arkivet om ulykken i sin helhet på Digitalarkivet.
Arbeidet, som ble offentliggjort i 2019, dokumenterer både ulykken og redningsarbeidet i detalj, samt hvilke data granskningskommisjonen hadde. Også avleverte arkiver etter selskapet som eide plattformen, Stavanger Drilling AS, er publisert, ifølge NTB via Journalisten.no
—
Khrono var i kontakt med klager, sivilingeniør og konsulent Graeme Dick tirsdag denne uka, men han svarte verken på e-post eller telefon på Khronos spørsmål. Vi har blant annet stilt Dick spørsmål om han representerer kun seg selv, ev. andre organisasjoner/miljøer i klagesaken, hvorfor klagen kommer først nå - snart fem år etter at boken kom ut. Vi har spurt om hva han så langt synes om UiS' håndtering av saken og om han, slik enkelte mener, har misforstått den forskningsmetodiske tilnærmingen «polyfoni».
