Stenger dørene for deler av ekstraordinært styremøte

I sakspapirene til det ekstraordinære styremøtet ved NTNU kommer det fram at første del av fredagens møte om Anne Borg-saken vil være åpen for pressen.

Den åpne delen vil omfatte rektors orientering om saken og styrets spørsmål til rektor.

Så lukkes møtet for at styret skal få drøfte rektors håndtering, med begrunnelse i forvaltningslovens paragraf 13.1, taushetsplikt på grunn av noens personlige forhold. 

I en tekstmelding til Khrono skriver styreleder Remi Eriksen at de gjør dette for «å ha mulighet til å drøfte personlige forhold». Dette mener Vidar Strømme, ansvarlig for ytringsfrihetsarbeidet i Norges institusjon for menneskerettigheter, er feil bruk av paragrafen.

— I utgangspunktet mener jeg de ikke kan tenke sånn. Man kan lukke dørene hvis saken man skal behandle er underlagt taushetsplikt, ikke fordi man kanskje kan omdefinere den underveis. Da må de heller lukke dørene dersom de får behov for å diskutere personlige forhold, sier Strømme.

• Se også Khrono-redaktør Tove Lies kommentar: NTNU bommer på ytringsfriheten igjen

Tviler på begrunnelsen

Også professor i juss Jan Fridthjof Bernt mener at bruken av forvaltningslovens paragraf om taushetsplikt ikke er korrekt. 

— Hvis det er spørsmål om noen har gjort noe galt, er opplysninger om dette ikke taushetspliktbelagt. 

Bernt viser til daværende Rødt-leder Bjørnar Moxnes som ble frifunnet for brudd på taushetsplikten etter å ha lagt ut en delvis usladdet rapport om kritikkverdige forhold ved et sykehus. 

— Moxnes ble politianmeldt, det ble en straffesak og han ble frifunnet. I en annen sak slo Sivilombudet fast som en alminnelig regel at det ikke er taushetsplikt om forhold som angår utført tjeneste, sier Bernt. 

— Det er kun opplysning om alvorlige personlige forhold, som for eksempel psykiske lidelser og alkoholproblem, som gir grunnlag for taushetsplikt. Men ikke at hun har gjort en feil og utvist dårlig dømmekraft. 

Han får støtte av Strømme.

— Jeg mener at rektors håndtering av ytringsfriheten ikke er et personlig eller privat forhold. Det fremgår ikke av sakskartet at det skal behandles noe privat, så vidt jeg kan se, sier Strømme.

Må lukke i bestemte tilfeller

Det ekstraordinære styremøtet blir altså delvis lukket. Dette sier ikke UH-loven noe om, opplyser Bernt, men dette må være i situasjoner hvor det er saklig god grunn for dette. 

— Vi må se på hva som er praksis ellers i forvaltningen. I kommunene er det egne bestemmelser om lukking av dører. En kategori hvor man skal lukke saker, er når det angår personenes tjenestemessige forhold. Så lenge man bare diskuterer saken, om Anne Borg har gjort noe galt og ikke hennes tilsettingsforhold, er det uakseptabelt å lukke dørene, sier Jan Fridthjof Bernt. 

— Det er i offentlighetens interesse om hun har gjort feil som leder av et universitet. Først hvis det blir spørsmål om irettesettelse, oppsigelse eller avskjed, så kan og må man lukke dørene, men ellers ikke. 

Styrets drøfting om rektors håndtering er det som nå er unntatt offentlighet. Spørsmål om tjenestemessige forhold må reises før møtet, eller underveis. 

— Underveis i møtet må det gjøres hvis noen styremedlemmer vil ha en diskusjon om rektor skal få en formell irettesettelse, oppsigelse eller avskjed, eller om hun kan fortsette. Da må vi lukke dørene, men ikke så så lenge dette ikke er reist som et tema i saken. 

Noen usikkerhetsmessige punkter er det:

— Dette er litt usikker juss, men det er min klare oppfatning at slik bør reglene om lukking av dører forstås og praktiseres, sier professor i juss Jan Fridthjof Bernt. 

Samarbeidsavtale

Det ekstraordinære styremøtet kommer etter at NTNU-rektoren refset egne ansatte for ordbruken i en artikkel i Dagens Næringsliv.

I styrepapirene skriver styreleder Remi Eriksen at de tre styremedlemmene som har fremmet kravet om ekstraordinært styremøte mener uttalelsene til NTNU-rektoren er «såpass alvorlig at NTNU-styret må ta stilling til situasjonen».

Vedlagt styrepapirene ligger også samarbeidsavtalen mellom NHO og NTNU, som ble signert en ukes tid før den første artikkelen om kjernekraftrapporten.

«Samarbeid mellom Akademia og norsk næringsliv blir stadig viktigere for å sikre næringslivets konkurransekraft fremover.» står det blant annet i avtalen som viderefører samarbeidet på områder hvor partene har sammenfallende interesser og synspunkter.

«Erfaringene fra forrige avtaleperiode viser at partene kan dra nytte av hverandres kompetanse og nettverk i prosjekter med ambisjon om å øke samfunnets omstillingstakt.»

Et av hovedområdene de to partene ønsker å fokusere på er «Strategisk kunnskapsdeling, kommunikasjon og politikkutspill der partene har felles interesser»

I avtalen står det blant annet at NHO og NTNU har en intensjon om gjensidig kunnskapsdeling og utveksling av rapporter og analyser med relevans for nærings-, utdannings- og forskningspolitikk, samt å utvikle felles budskap og gjennomføre koordinerte kommunikasjonstiltak i sammenheng med viktige politiske prosesser, hvor partene har sammenfallende interesser og synspunkter.

Fått kritikk

I etterkant av innlegget i Dagens Næringsliv har flere tatt til orde mot måten Borg agerte på. Blant dem Anine Kierulf som mente at Borgs ytringer viser en manglende forståelse for hva et universitet er.

Professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo har på sin side sagt at han ikke kan forstå annet enn at Borg ikke kan fortsette som rektor.

Saken er oppdatert tirsdag 12. desember klokken 13:33 med opplysninger fra styrepapirene, 14:19 med synspunkter fra Jan Fridthjof Bernt på delvis lukket styremøte, og 14:32 med kommentarer fra Vidar Strømme om det samme.