NTNU

Stenger dørene for deler av ekstraordinært styremøte

Lukker halve møtet for «å ha mulighet til å drøfte personlige forhold». — De kan ikke tenke sånn, sier jurist Vidar Strømme.

NTNUs styremøte
NTNUs styreleder Remi Eriksen, til venstre, har kalt inn styret til ekstraordinært møte fredag for å diskutere rektor Anne Borg, i midten, sin refs av to NTNU-forskere.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

I sakspapirene til det ekstraordinære styremøtet ved NTNU kommer det fram at første del av fredagens møte om Anne Borg-saken vil være åpen for pressen.

FAKTA

Dette er saken

  • 27. november publiserte Dagens Næringsliv en sak i forbindelse med lanseringen av rapporten «Kjernekraft i Norge», en rapport bestilt av Næringslivets Hovedorganisasjon(NHO).
  • I artikkelen intervjues de to NTNU-forskerne Jonas Kristiansen Nøland og Martin Nødland Hjelmeland, som også har offentliggjort en rapport med samme tittel, men med motsatt konklusjon.
  • NTNU-forskerne omtaler NHO-rapporten som et bestillingsverk og sier de synes det er trist at «norsk energipolitikk skal la seg påvirke av partsinnlegg og påvirkning kjøpt og betalt av Fornybar Norge».
  • Den 5. desember skrev NTNU-rektor Anne Borg et leserinnlegg i Dagens Næringsliv hvor hun blant annet skriver at hun som NTNU-rektor ikke kan stå inne for utsagnene fra de to forskerne, og at hun vil ta sterkt avstand fra de to forskernes karakteristikker av rapporten.
  • I ettertid har det kommet fram at Anne Borg kommuniserte med både Norsk Industri og NHO om hvordan NTNU skal følge opp saken, og da blant annet om innholdet i leserinnlegget. 

Den åpne delen vil omfatte rektors orientering om saken og styrets spørsmål til rektor.

Så lukkes møtet for at styret skal få drøfte rektors håndtering, med begrunnelse i forvaltningslovens paragraf 13.1, taushetsplikt på grunn av noens personlige forhold. 

I en tekstmelding til Khrono skriver styreleder Remi Eriksen at de gjør dette for «å ha mulighet til å drøfte personlige forhold». Dette mener Vidar Strømme, ansvarlig for ytringsfrihetsarbeidet i Norges institusjon for menneskerettigheter, er feil bruk av paragrafen.

— Jeg mener at rektors håndtering av ytringsfriheten ikke er et personlig eller privat forhold., sier jurist Vidar Strømme om NTNU-styrets lukking av møtet om rektors håndtering av akademisk ytringsfrihet.

— I utgangspunktet mener jeg de ikke kan tenke sånn. Man kan lukke dørene hvis saken man skal behandle er underlagt taushetsplikt, ikke fordi man kanskje kan omdefinere den underveis. Da må de heller lukke dørene dersom de får behov for å diskutere personlige forhold, sier Strømme.

Tviler på begrunnelsen

Også professor i juss Jan Fridthjof Bernt mener at bruken av forvaltningslovens paragraf om taushetsplikt ikke er korrekt. 

— Hvis det er spørsmål om noen har gjort noe galt, er opplysninger om dette ikke taushetspliktbelagt. 

Bernt viser til daværende Rødt-leder Bjørnar Moxnes som ble frifunnet for brudd på taushetsplikten etter å ha lagt ut en delvis usladdet rapport om kritikkverdige forhold ved et sykehus. 

— Moxnes ble politianmeldt, det ble en straffesak og han ble frifunnet. I en annen sak slo Sivilombudet fast som en alminnelig regel at det ikke er taushetsplikt om forhold som angår utført tjeneste, sier Bernt. 

— Det er kun opplysning om alvorlige personlige forhold, som for eksempel psykiske lidelser og alkoholproblem, som gir grunnlag for taushetsplikt. Men ikke at hun har gjort en feil og utvist dårlig dømmekraft. 

Han får støtte av Strømme.

— Jeg mener at rektors håndtering av ytringsfriheten ikke er et personlig eller privat forhold. Det fremgår ikke av sakskartet at det skal behandles noe privat, så vidt jeg kan se, sier Strømme.

Må lukke i bestemte tilfeller

Det ekstraordinære styremøtet blir altså delvis lukket. Dette sier ikke UH-loven noe om, opplyser Bernt, men dette må være i situasjoner hvor det er saklig god grunn for dette. 

— Vi må se på hva som er praksis ellers i forvaltningen. I kommunene er det egne bestemmelser om lukking av dører. En kategori hvor man skal lukke saker, er når det angår personenes tjenestemessige forhold. Så lenge man bare diskuterer saken, om Anne Borg har gjort noe galt og ikke hennes tilsettingsforhold, er det uakseptabelt å lukke dørene, sier Jan Fridthjof Bernt. 

Først hvis det blir spørsmål om irettesettelse, oppsigelse eller avskjed, så kan og må man lukke dørene, men ellers ikke, sier jussprofessor Jan Frithjof Bernt om NTNU-styrets "lukkemekanisme".

— Det er i offentlighetens interesse om hun har gjort feil som leder av et universitet. Først hvis det blir spørsmål om irettesettelse, oppsigelse eller avskjed, så kan og må man lukke dørene, men ellers ikke. 

Styrets drøfting om rektors håndtering er det som nå er unntatt offentlighet. Spørsmål om tjenestemessige forhold må reises før møtet, eller underveis. 

— Underveis i møtet må det gjøres hvis noen styremedlemmer vil ha en diskusjon om rektor skal få en formell irettesettelse, oppsigelse eller avskjed, eller om hun kan fortsette. Da må vi lukke dørene, men ikke så så lenge dette ikke er reist som et tema i saken. 

Noen usikkerhetsmessige punkter er det:

— Dette er litt usikker juss, men det er min klare oppfatning at slik bør reglene om lukking av dører forstås og praktiseres, sier professor i juss Jan Fridthjof Bernt. 

Samarbeidsavtale

Det ekstraordinære styremøtet kommer etter at NTNU-rektoren refset egne ansatte for ordbruken i en artikkel i Dagens Næringsliv.

I styrepapirene skriver styreleder Remi Eriksen at de tre styremedlemmene som har fremmet kravet om ekstraordinært styremøte mener uttalelsene til NTNU-rektoren er «såpass alvorlig at NTNU-styret må ta stilling til situasjonen».

Vedlagt styrepapirene ligger også samarbeidsavtalen mellom NHO og NTNU, som ble signert en ukes tid før den første artikkelen om kjernekraftrapporten.

«Samarbeid mellom Akademia og norsk næringsliv blir stadig viktigere for å sikre næringslivets konkurransekraft fremover.» står det blant annet i avtalen som viderefører samarbeidet på områder hvor partene har sammenfallende interesser og synspunkter.

«Erfaringene fra forrige avtaleperiode viser at partene kan dra nytte av hverandres kompetanse og nettverk i prosjekter med ambisjon om å øke samfunnets omstillingstakt.»

Et av hovedområdene de to partene ønsker å fokusere på er «Strategisk kunnskapsdeling, kommunikasjon og politikkutspill der partene har felles interesser»

I avtalen står det blant annet at NHO og NTNU har en intensjon om gjensidig kunnskapsdeling og utveksling av rapporter og analyser med relevans for nærings-, utdannings- og forskningspolitikk, samt å utvikle felles budskap og gjennomføre koordinerte kommunikasjonstiltak i sammenheng med viktige politiske prosesser, hvor partene har sammenfallende interesser og synspunkter.

Fått kritikk

I etterkant av innlegget i Dagens Næringsliv har flere tatt til orde mot måten Borg agerte på. Blant dem Anine Kierulf som mente at Borgs ytringer viser en manglende forståelse for hva et universitet er.

Professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo har på sin side sagt at han ikke kan forstå annet enn at Borg ikke kan fortsette som rektor.

Saken er oppdatert tirsdag 12. desember klokken 13:33 med opplysninger fra styrepapirene, 14:19 med synspunkter fra Jan Fridthjof Bernt på delvis lukket styremøte, og 14:32 med kommentarer fra Vidar Strømme om det samme. 

anne borg nyheter remi eriksen vidar strømme ytringsfrihet jan fridthjof bernt ntnu
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS