Hallén lett bekymret for forskningen i budsjettet

Regjeringen øker bevilgningene til forskning og utvikling med 2,1 milliarder kroner i 2016, som tilsvarer 4,1 prosent i realvekst. Regjeringen legger også opp til en solid satsing på doktorgradsutdanningen, skriver forskning.no.

Men direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén mener likevel at det kan være grunn til bekymring hvis man ser nøye på tallene. Khrono møter ham i vandrehallen på Stortinger der han deler bekymringene sine: 

Sektorprinsippet svekket

— I utgangspunktet er dette et sterkt budsjett, men sektorprinsippet i forskningen er svekket. Se for eksempel på klima og miljø, her er det en reduksjon, sier han. 

I praksis betyr dette at forskningsinnsatsen i de enkelte departementene (sektorene) blir svekket eller det er stillstand, ifølge Hallén som også viser til transportsektoren og innovasjon i offentlig sektor, som andre eksempler.

— Selv om det store bildet er positivt når det gjelder de åpne ordningene, så må vi jobbe for at de enkelte sektorene må styrkes, for her er det mange steder liten vekst, stillstand eller tilogmed nedgang, sier Hallén. 

— Satsing på forskning om fornying i kommunesektoren som blant annet var omtalt i langtidsplanen er ikke fulgt opp, sier han, men mener det er positivt at Olje- og energidepartementet har økt forskningsinnsatsen på fornybar energi med nesten 50 millioner. 

Les også: NTNU fikk flest stipendiater

De 85 millioner kronene som gis til 238 rekrutteringsstillinger er summen av nye stipendiatstillinger og postdoktorstillinger.

Institusjonene velger selv om de bruker rekrutteringsstillingene på stipendiater eller postdoktorer.

Realfag, teknologi 

Regjeringen foreslår at rekrutteringsstillingene blir tildelt miljøer innenfor realfag og teknologi, inkludert maritime fag.

Men også sykepleie, instituttsektoren og ordningene for nærings-ph.d. og offentlig sektor-ph.d får deler av bevilgningen.

Regjeringen styrker den marine forskningen med 170 millioner kroner. 

Det foreslås også nye studieplasser innenfor helsefagene medisin og psykologi.

Regjeringen følger opp sin langtidsplan for forskning med 760 millioner og 50 millioner til fri forskning fordelt av Forskningsrådet.

Halvparten fases ut

Riktignok er 113 av stillingene en del av Regjeringens særskilte tiltakspakke for økt sysselsetting, og vil bli faset ut etter én stipendiatperiode.

I tillegg foreslår Regjeringen 50 nye rekrutteringsstillinger til lærerutdanningene. 

Dette er en oppfølging av regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Forskerforbundet kritisk

— Dette er et godt kunnskapsbudsjett, men grunnbevilgningene til institusjonene prioriteres ikke høyt nok, sier Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet, i en pressemelding.

Men Forskerforbundet ser likevel behov for en forsterket innsats på noen enkeltområder.

— Regjeringen bruker trolig mer enn noen gang på forskning og høyere utdanning, men de fleste institusjonene kommer likevel til å oppleve mindre forutsigbarhet.

Færre forskere får fast jobb

Det er fordi stadig mer av finansieringen er knyttet til tidsavgrensede prosjekter.

— Det betyr at det blir vanskeligere for disse å tilby forskerne fast jobb, dyrke fram gode forskningsmiljøer og investere i kvalitet i utdanningene, sier Aaslestad.

Umulig effektiviseringskutt

Regjeringen krever effektivisering på 0,5 prosent i universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren, og har lagt det inn som kutt i grunnbevilgningene.

— Hvor skal disse pengene tas fra? Sektoren har et stort investeringsbehov, blant annet som følge av slitte bygninger, storstilte sammenslåinger og behov for oppdatert forskningsutstyr, sier Aaslestad.  

Regjeringen burde heller rettet innsatsen mot å fjerne tidstyver, blant annet ved forenkle rapporteringssystemer og øke investeringene i IKT-systemer, mener Forskerforbundet.