Små utdanninger i faresonen

Ifølge forslag til statsbudsjett fra den avgåtte rødgrønne regjeringen er det ikke hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper på under 20 studenter. Derfor settes det et minstekrav på 20 kandidater per utdanning.

Stor bekymring

På Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag er bekymringen stor for konsekvensene av det foreslåtte minstekravet.

I høst ble det tatt opp 16 studenter på ortopediingeniørutdanningen, men tidligere er det blitt tatt opp 12 ved opptakene som gjøres annethvert år.

— Det er helt umulig for oss å øke kandidattallet til 20 innenfor de rammene vi har i dag, både når det gjelder finansiering, plass, utstyr, sikkerhet og praksisplasser. Betyr det at Norge ikke lenger skal utdanne profesjonsutøvere med denne viktige kompetansen, spør instituttleder Mona Dahl (bildet under).

Otopediingeniørutdanningen er en liten, utstyrstung utdanning som skal dekke hele landets behov for ortopediingeniører. Deres hovedoppgaver er å lage proteser (som erstatter en tapt legemsdel), ortoser (som erstatter en tapt funksjon) og ortopedisk fottøy.

Behovet dekkes i dag

Ifølge Dahl dekkes behovet for ortopediingeniører hovedsaklig med det antallet som utdannes i dag dersom man greier å uteksaminere 16 studenter hvert andre år.

— I dag har vi ikke tilstrekkelig finansiering til å ta opp 16 annethvert år, men forutsatt at vi får det, så er dette er fornuftig antall å legge seg på utfra behovet i arbeidsmarkedet, sier hun.

Ortopediingeniørutdanningen er i den nest høyeste finansieringskategorien for universiteter og høgskoler, men må likevel kryssfinansieries. Det vil si at høgskolen internt må omfordele midler for å dekke kostnadene ved utdanningen.

Plass til 12 studenter

På et av verkstedene i Pilestredet 44 er 16 førsteårsstudentene i intenst arbeid med å tilpasse ortoser, som de har laget til hverandre. Verkstedet er bygget for 12 studenter, med en arbeidsplass med støpepunkt til hver.

— Denne utdanningen er skreddersydd for kull på 12 studenter, så når vi nå har tatt opp 16 førsteårsstudenter har vi en utfordring. Vi må støpe i to omganger og det blir trangt om plassen, sier høgskolelektor Inger Marie Starholm.

I naboverkstedet jobber tredjeårsstudentene med å lage ortoser for pasienter. Utdanningen er på tre år med tre praksisperioder, og etterpå må studentene ut i to års turnus før de kan kalle seg ortopediingeniører.

— Vi har veldig motiverte studenter og høy grad av gjennomføring. Det er en utdannelse som både er akademisk, teknisk og klinisk krevende. Studentene skal jo lære å konstruere ganske avansert teknologi som skal tilpasses menneskekroppen, legger Mona Dahl til.

Vil ikke legge ned

Studiedirektør Marianne Brattland (bildet under) ved HiOA sier at som hovedregel vil et måltall på 20 kandidater være hensiktsmessig.

—  Jeg vil presisere  at man i en definert oppstartfase nok må leve med at det kan være færre enn 20 kandidater per utdanning. Og når det gjelder de svært få utdanningene der vi er alene om å tilby utdanningen, og har et nasjonalt ansvar, er et slikt mål ikke hensiktsmessig, sier hun.

Brattland understreker at det per i dag ikke er noe tema å legge ned verken ortopediingeniørutdanningen eller tannteknikerutdanningen, som også er en liten, nasjonal utdanning. En annen nasjonal utdanning er bachelor i fotojournalistikk, som tar opp 12 studenter hvert år.

— Å legge ned en utdanning der man har nasjonalt ansvar er heller ikke noe institusjonene gjør uten en dialog med Kunnskapsdepartementet. Det som det har vært vurdert og sondert, lenge før min tid, er mulighetene for å koble tannteknikk tettere opp mot UiOs tannlegeutdanning. Det er en god tanke og et godt initiativ som det imidlertid har vist seg vanskelig å få til, sier hun.

Departementet har bedt utdanningsinstitusjonene om å kommentere de nye kandidatmåltallene og minstekravet på 20 kandidater innen 1. november. Så skal de endelige måltallene for 2014 presenteres i den nye regjeringens statsbudsjett og tildelingsbrev.

Også interessant for master

Minstekravet på 20 gjelder bachelorutdanningene, slik det går fram av det foreløpige tildelingsbrevet fra departementet. Slik oppfatter Brattland det også.

— Slik jeg har lest dokumentene gjelder dette først og fremst for bachelorutdanningene. Et slik måltall er imidlertid også interessant å se på for masterstudiene der gjennomsnittet for sektoren er ni studenter per program som jo er langt under det som er bærekraftig, sier hun.

Ifølge Brattland arbeider høgskoleledelsen nå med et tilsvar på saken til Kunnskapsdepartementet.