Plusser på mer innen høyere utdanning

Venstre går inn i forhandlinger om statsbudsjettet for 2018 med en liste som blant annet består av 250 millioner kroner ekstra i basisfinansiering til universitets- og høgskolesektoren, 2000 nye studieplasser, 800 nye studentboliger og 200 nye stipendiatstillinger.

Det går fram av Venstres alternative budsjett for kunnskapsfeltet, som Khrono har fått tilgang til.

Også 100 flere postdoc-stillinger og endring av finansieringskategori for it- og teknologiutdanningene har fått plass spå Venstres budsjett.

«Et betydelig løft»

Venstres partileder og representant i Stortingets utdanningskomité, Trine Skei Grande, mener at Venstres alternative budsjett gir universiteter og høgskoler et betydelig løft.

— Kunnskapsfeltet er en hovedprioritering i budsjettet vårt også i år, fra satsing på videreutdanning av lærere og IKT-løft i grunnskolen, til forskning og styrking av universitetenes og høgskolenes basisfinansiering, sier hun.

— Hvor realistisk er det å få gjennomslag for punktene i Venstres alternative budsjett for høyere utdanning?

— Vi har fått betydelig gjennomslag for politikken vår på høyere utdanning, og det gir oss troverdighet i disse sakene, sier hun.

— Og hva er det mest problematiske med budsjettforslaget som regjeringen har lagt fram?

— Det er ikke så stor forskjell på retningen, men vi ønsker en sterkere satsing på kunnskapsfeltet. Det er kunnskap som skal fikse alle problemene Norge vil stå overfor framover, sier hun.

Har plusset på

Skei Grande viser til at Venstre de siste fire årene har fått plusset på flere av postene innen høyere utdanning hvert år, både når det gjelder studieplasser, forskning og studentboliger.

Hun presenterer tall som viser som sier at Venstre har fått gjennom 361 nye stipendiatstillinger, 2200 nye studieplasser, 700 flere studentboliger årlig og en styrking av basisfinansieringen på nesten 200 millioner kroner.

— Hva er det viktigste sakene innen høyere utdanning som dere vil prøve å få gjennomslag for i årets budsjettforhandlingene og i samtalene om regjeringssamarbeid?

— Nå har vi fortsatt kun sonderinger om regjeringsspørsmålet. De viktigste sakene for oss både her og i budsjettforhandlingene er de tingene vi løfter fram i vårt alternative budsjett for kunnskapssektoren; studieplasser, forskning og studentboliger, sier hun.

Vil digitalisere

Skei Grande trekker fram satsingen på digitalisering som en viktig del av det alternative budsjettet.

— Det er gjennomgående på alle fagområdene, og også når det gjelder høyere utdanning. På de tre siste budsjettene har vi plusset på it-studieplasser, og vi ser det som svært viktig at alle utdanninger legger vekt på dette. Også sykepleiere, for eksempel, trenger å kunne teknologi, sier hun.

Halvparten av de nye studieplassene er øremerket it-fag, og dessuten foreslår Venstre å løfte it-utdanningene fra finansieringskategori E til D.

—  Vi mener også at en god porsjon av økningen i basisfinansieringen til UH-sektoren bør øremerkes digitalisering, sier hun.

— Det er også flere andre utdanninger som ønsker seg kategoriheving, blant annet har Høgskolen i Oslo og Akershus spilt inn et ønske om å heve finansieringen av barnehagelærerutdanningen?

— Vi har ikke lagt inn noen heving for barnehagelærerutdanningen. Det kan godt hende at det er viktig, men vi har ikke fått plass til det nå, sier hun.

Gjerne kunnskapsminister

Skei Grande avviser å kommentere sonderingene om Venstres mulige inntreden i regjering.

— Hadde det vært noe nytt å fortelle, hadde jeg sagt det, sier hun.

Ifølge Forskerforum blir Skei Grande gjerne kunnskapsminister, hvis det blir slik at Venstre går inn.

—Kunne du tenke deg å bli kunnskapsminister? spurte Forskerforum nylig.

– Jeg skulle gjerne ønske det. Da må det også være på en regjeringsplattform som jeg kan leve med, svarte Skei Grande.

Hun sa videre at hun tror at forsknings- og kunnskapsfeltet kanskje ikke er det vanskeligste mellom de tre partiene (H, Frp, V), men at det likevel er politiske saker hvor hun er uenig med regjeringspartiene.