Staten vokser, og universiteter og høgskoler vokser mest

Kunnskapssektoren er den delen av statsforvaltningen som vokser mest, viser en ny analyse fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).

I perioden 2017—22 økte antall ansatte i statsforvaltningen med 7,8 prosent. Den største delen av veksten skjedde i kunnskapssektoren, der økningen var på 18 prosent eller 8591 flere personer ansatt.

I samfunnet som helhet var økningen på 6,5 prosent flere sysselsatte i perioden.

Viser til strukturreformen

Ifølge DFØ bidrar universiteter og høgskoler mest til veksten i kunnskapssektoren. 

Direktoratet viser til strukturreformen, der 33 universiteter og høgskoler ble slått sammen til 21 ved inngangen av 2017. Målet var å skape færre, men sterkere institusjoner, og de fusjonerte universitetene og høgskolene fikk midler til å styrke kvaliteten.

Seniorrådgiver i avdeling for forvaltningsanalyse i DFØ, Maren Bigset Henriksen, viser i et blogginnlegg til at veksten i antall ansatte var på 22 prosent ved universiteter og høgskoler som var del av fusjoner.

Til sammenligning var veksten hos de som ikke var med på noen fusjon på 15 prosent.

— Totalt utgjør veksten blant de sammenslåtte 62 prosent av veksten i hele kunnskapssektoren. Det tyder på at reformen, og midlene som ble bevilget til de sammenslåtte universitetene og høgskolene, kan være noe av årsaken til veksten i sektoren, sier hun i innlegget.

I sine analyser ser DFØ på arbeidsforhold heller enn årsverk. For universitets- og høyskolesektoren kan årsverk gi et annet bilde, fordi det er en relativt høy forekomst av deltidsstillinger. Likevel, understreker DFØ, er kunnskapssektoren fremdeles på topp når de ser på årsverk.

Økning under pandemien

I tillegg til strukturreformen forklarer Maren Bigset Henriksen noe av veksten ved universiteter og høgskoler med at det ble bevilget 150 millioner kroner under pandemien for at fagskoler, høgskoler og universiteter kunne lønne studentassistenter. Et eksempel er OsloMet som oppgir at de ansatte 300 studentassistenter med midler fra denne bevilgningen.

— I tillegg fremgår det av vår kartlegging at også andre universiteter og høgskoler oppgir koronapandemien som en viktig årsak til at det har vært en økning i antall ansatte hos dem, heter det i innlegget.

fusjoner og kvalitet

Fusjonene skulle gi økt kvalitet. Nifu finner ikke tegn på at det har skjedd

Ifølge analysen er veksten i kunnskapssektoren resultat av politiske prioriteringer, både på grunn av den økonomiske støtten som ble gitt til universiteter og høgskoler som fusjonerte og på grunn av studentpakken som gikk til å finansiere studentassistenter under pandemien.

— Et av målene med strukturreformen var å samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Dette, i tillegg til midlene som ble gitt i studentpakken, understøtter at veksten i kunnskapssektoren er et resultat av reelle politiske prioriteringer, heter det i blogginnlegget.

Ikke foretak

DFØ definerer kunnskapssektoren som Kunnskapsdepartementet, universiteter og høgskoler og andre underliggende virksomheter av departementet (for eksempel Utdanningsdirektoratet og Forskningsrådet). 

Statsforvaltningen består, ifølge DFØ, ikke av alt man ofte tenker på som staten. For eksempel regnes ikke helseforetak og andre statsforetak som en del av statsforvaltningen.