Samme grad, men ulik lønn

Arbeidsledigheten blant personer som har mastergrad eller doktorgrad, er svært lav. Hvilket fag du studerte, har mye å si for hvor høy lønn du har i dag. Det viser en ny undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

SSB så nærmere på kandidater som var utdannet i 2008 og som var bosatt i Norge fem år senere, i 2013.  De har samlet inn data om 8816 personer som tok mastergrad og 1097 personer som tok doktorgrad ved en norsk utdanningsinstitusjon i løpet av kalenderåret 2008.

Tallene fra SSB viser at over nitti prosent hadde jobb fem år senere.

Store lønnsforskjeller

Mellom de ulike yrkesgruppene er forskjellene store.
Tre av ti personer som tok mastergrad eller doktorgrad i humanistiske eller estetiske fag, tjente mindre enn 350 000 kroner i året. 40 prosent av personene med mastergrad hadde i 2013 en yrkesinntekt på mellom 350 000 og 549 999 kroner. Av de som tok doktorgrad, befant 23 prosent seg i dette spennet.

Om lag 65 prosent av personene med utdanning på masternivå fra 2008 var ledere eller hadde akademiske yrker i 2013. Tilsvarende tall for personer med doktorgrad var 86 prosent.

Fire utdanninger skiller seg ut som sikre veier til en årsinntekt i de høyere sjiktene: Om lag 70 prosent av legene og 50 prosent av sivilingeniørene, tannlegene og siviløkonomene tjener over 650 000 kroner i året fem år etter at de ble uteksaminerte.

Undersøkelsen viser også at doktorgrad ser ut til å lønne seg økonomisk. Halvparten av de med doktorgrad hadde mer enn 650 000 kroner i årsinntekt. Femten prosent av personene med doktorgrad tjente en million årlig. Bare fem prosent av personene med mastergrad hadde en million i årslønn.

Menn tjener best

Det var langt flere menn enn kvinner i de tre høyeste inntektsgruppene.

En mulig forklaringsmodell er ifølge SSB at kvinner og menn dominerer ulike fagfelt.
En hovedvekt av de som tok sivilingeniørutdanningen eller master i teknologi var menn. Disse har også de høyest lønte jobbene i undersøkelsen.

De kvinnedominerte masterene i veterinærfag, psykologi og farmasi uteksaminerte kandidater som kunne vente seg en inntekt på mindre enn 350 000 kroner. I tillegg ble 65 prosent av masterutdanningene i humanistiske og estetiske fag tatt av kvinner. Undersøkelsen viste at 26 prosent av disse kandidatene fikk en yrkesinntekt på 350 000 kroner eller mindre.

17 prosent av de som var utdannet leger mottok en årslønn på over en million kroner. Bare tre prosent av som fullførte masterutdanningen i rettsvitenskap, samfunnsøkonomi, farmasi, naturvitenskap, samfunnsfag, psykologi og i humanistiske og estetiske fag, fikk tilsvarende lønn.