UiA-ansatte vil ikke slippe nynorsk

Det var i sitt svar i høringen om forenkling og forbedring av rammeverket for universiteter og høgskoler nylig at ledelsen ved UiA ba Kunnskapsdepartementet se på om kravet om 25 prosent nynorsk er «tilpasset sektoren»:

«Internasjonaliseringen har medført stor andel engelsk i både skriftlig og muntlig kommunikasjon ved universitetene. UiA har en økende andel internasjonale ansatte og studenter. Det brukes mye ressurser på å utarbeide informasjon også på engelsk. I dette perspektivet bør en se på om kravet om 25 prosent som et minimum av hver målform er like tilpasset denne sektoren», står det i høringssvaret.

Språkmiljøet reagerer

Ansatte ved Institutt for nordisk språk og mediefag reagerer kraftig på universitetsledelsens innspill. I et innlegg i Fædrelandsvennen spør de om det virkelig er slik at universitetsledelsen opplever at nynorsk skaper så store vansker at man ønsker å omgå lovverket.

Som alle andre statsorgan har UiA krav om at hver av målformene (bokmål og nynorsk) skal være representert med minst 25 prosent i alt publikumsrettet, skriftlig materiale som de lager.

Mener det er for ressurskrevende

Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen har kommentert saken overfor Forskerforum og sa da at de ikke ønsker å bli kvitt nynorskkravet.

— Det har vi ikke diskutert. Vi påpeker hva som kan forenkle arbeidet vårt. Vi må kommunisere på norsk og engelsk, og med nynorsk i tillegg må vi kommunisere i tre versjoner. Det går på bruk av ressurser, sa hun.

Vil ikke slippe nynorsk

I innlegget skriver 21 faglig ansatte ved Institutt for nordisk språk og mediefag: «Vi er også UiA - og vi vil på ingen måte «slippe» nynorsk. Vi vil derimot slippe at vårt eget universitet undergraver sin egen status som kunnskapsinstitusjon»

De skriver videre at UiA har et sterkt fagmiljø innenfor norsk og nordisk språk, men at de ikke har blitt konsultert av universitetsledelsen i denne saken.

«Dersom det virkelig er slik at universitetsledelsen opplever at nynorsk skaper så store vansker at man ønsker å omgå lovverket, bidrar vi gjerne med forskningsbasert kunnskap og opplæring», sier de og videre:

«Vi vil slippe at fagkunnskap overkjøres av historieløs bedriftslogikk. Vi vil slippe at universitetet fatter avgjørelser basert på fordommer og mangelfullt kunnskapsgrunnlag. Vi vil slippe at vårt eget universitet gjør skam på universitetsstatusen.»

Føler seg motarbeidet

Førsteamanuensis Rune Røsstad ved Institutt for nordisk språk og mediefag sier til Khrono at de føler seg motarbeidet av universitetsledelsen i denne saken.

— Vi som jobber med å undervise lærerstudenter i norsk, og gi dem kompetanse i begge målformer, hadde heller trengt at universitetsledelsen snakket opp nynorsk og skapte positive holdninger til målformen. Når de i stedet viser liten vilje til å bruke nynorsk, så føler vi oss motarbeidet. Dette er et dårlig signal å sende, sier han.

Røsstad viser til at det store flertall av studentene ikke har nynorsk som hovedmål og at mange strever med nynorsken.

— Studentene hadde hatt godt av å se nynorsk brukt i mange sammenhenger, i stedet for å høre at det er for ressurskrevende å bruke begge målformene, sier han.

Står dårlig til med nynorsken

Forskerforum skriver at UiA først etter et skarpt brev fra språkdirektør Åse Wetås, sendte inn 2017-tallene. De viser at det står dårlig til.

— UiA er absolutt i den dårligste kategorien blant statsorganene, med maks fem prosent nynorsk i enkelte tekstkategorier, sier Daniel Ims, sjef for seksjon for språkrøkt i Språkrådet, ifølge Forskerforum.

Tallene fra rapporten om målbruk i offentlig tjeneste for 2017 viser at UiA ikke oppfyller lovens krav. For eksempel bruker universitetet 1,2 prosent nynorsk i sosiale medier og 4,3 prosent av nettsidene er på nynorsk.

Liker nynorsk

Forskerforum har fått kommentarer fra jusprofessor Malcolm Langford ved Universitetet i Oslo, som ikke har noen sans for at UiA-ledelsen bruker utenlandske forskere som argument for å slippe nynorsk. Han sier at utenlandske forskere har godt av å lese nynorsk fordi dette er en målform de vil komme til å få bruk for. Selv er Langford fra Australia, men har bodd 11 år i Norge.

— Jeg må innrømme at jeg slet med nynorsk og dialektene da jeg kom til Norge. Det er fryktelig mye variasjon. Da tenkte jeg at det kunne være mindre nynorsk i det offentlige, sier Langford til Forskerforum.

— Men jeg har fått sans for det, og grammatikken er flottere og mer presis, sier han.