OsloMet - storbyuniversitetet er flerspråklig og bør heve språkkompetansen, både på norsk og engelsk, heter det i dette innlegget. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
OsloMet - storbyuniversitetet er flerspråklig og bør heve språkkompetansen, både på norsk og engelsk, heter det i dette innlegget. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Vil ha bedre og mer synlig språksatsing på OsloMet

Språkdebatt. Vi etterlyser større synlighet, målrettethet og samarbeid på språkpolitikk ved OsloMet, skriver Marit Greek og Kari Jonsmoen.

Publisert   Sist oppdatert

Ansatte ved OsloMet er opptatt av å sikre et norsk fagspråk og at studenter og ansatte utvikler tilstrekkelige språkferdigheter for utdanning og arbeid i Norge. Innspillene fra Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium ved OsloMet – storbyuniversitetet i Khrono, viser det med tydelighet.

Vi vet at dagens universiteter er flerspråklige, og OsloMet - storbyuniversitetet er flerspråklig. Studentbefolkningen, de ansatte, de ulike studieprogrammene og kurstilbudene synliggjør dette faktum. Studenter ved OsloMet – storbyuniversitetet møter både norsk og engelsk i undervisningen, og universitetet tilbyr enkeltemner på engelsk for studenter som er i Norge i ett eller flere semestre. I tillegg blir et økende antall vitenskapelig ansatte internasjonalt rekruttert.

Både studenter og ansatte skal ha mulighet til faglig utvikling og til å delta i diskusjoner som gjelder studie- og arbeidsforhold, utvikling av universitetet og utvikling av samfunnet. For å ivareta disse demokratiske prinsippene, er det viktig med språkrøkt og utvikling av språkferdigheter på både norsk og engelsk. OsloMet - storbyuniversitetet tar språklig ansvar, for eksempel arbeider enheten Akademisk språkpraksis med språkbruk i høyere utdanning og videreutvikling av studenters og ansattes språkferdigheter både når det gjelder norsk og engelsk.

Vi kan konkludere med at OsloMet langt på vei følger opp de rådene Språkrådet gir, til tross for manglende språkpolitiske retningslinjer.
Marit Greek og Kari Jonsmoen
OsloMet

Språkrådet har laget en veiviser for gode språkvalg i UH-sektoren. Hvor står egentlig OsloMet i forhold til veiviserens 10 punkter om gode språkvalg og hvordan de kan følges opp? Søker vi på de interne nettsidene får vi null treff på Språkpolitiske retningslinjer. Det betyr at de språkpolitiske føringene er få og mye er opp til fakultetene å bestemme. OsloMet har imidlertid utarbeidet retningslinjer for informasjon på engelsk. Her står det blant annet at «målgruppens behov skal avgjøre om tekster skal skrives på engelsk». Målgruppen er internasjonale studenter og ph.d-stipendiater, internasjonalt rekrutterte, internasjonale samarbeidspartnere, ekspertkomiteer og internasjonalt interessenter.

Men universitetet har også ansvar for norsk språkpraksis i akademia; av språket anvendt med læring som formål, språket anvendt i formidling og språket anvendt i forskning. Både studenter og ansatte med et annet førstespråk enn norsk har behov for å heve sin norskspråklige kompetanse, andre har behov for å heve sin engelskspråklige kompetanse og atter andre trenger hjelp til å formidle sin faglige kunnskap i skriftlig form. Universitetet møter disse behovene gjennom spesifikke tiltak som norskopplæring for andrespråksstudenter ved universitetets ulike studieprogram, og vitenskapelig ansatte som er internasjonalt rekrutterte. Men universitetet ønsker også å heve den tospråklige kompetansen blant vitenskapelig ansatte ved å tilby både akademisk engelsk og akademisk norsk.

Vi kan konkludere med at OsloMet- storbyuniversitetet langt på vei følger opp de rådene Språkrådet gir, til tross for manglende språkpolitiske retningslinjer. Vi etterlyser imidlertid større synlighet, målrettethet og samarbeid.​