Å gjøre en forskjell?

På Oslos trikker henger det nå reklameplakater for Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). «Vi gjør en forskjell hver dag», forkynnes det fra plakatene.

Det er fint at høgskolen er synlig i det offentlige rom, men kan ikke Avdeling for samfunnskontakt eller hvem som nå har ansvaret, forsøke å kommunisere på et noenlunde korrekt og skapelig norsk? Den teksten de kollektivreisende nå eksponeres for, virker som den er skrevet på engelsk, kjørt gjennom google translate og publisert rå.

For der engelskmenn snakker om å gjøre en forskjell - make a difference - der snakker vi på norsk  om å bety noe eller spille en rolle. Som lærer kan jeg for eksempel ydmykt håpe at jeg betyr noe for studenter og kolleger - jeg gjør ikke en forskjell.

Og mens vi er i gang: Utover høsten skal vi diskutere om NIFU-rapporten behandler de viktigste problemene vi har i organisasjonen vår og om vi synes at forslagene den legger fram er gode og vil bety noe positivt. Vi skal ikke diskutere om den adresserer de viktigste problemene - det er brev og pakker og e-post vi adresserer - og om vi tenker at forslagene den legger fram vil gjøre en forskjell.

Forhåpentligvis ligger det tankevirksomhet bak de meningene og standpunktene vi kommer fram til, men der man på engelsk tenker noe om for eksempel EU-medlemskapet, der vil vi på norsk si at vi mener noe og har tatt et standpunkt.

Jada, jeg vet det skjer språklige endringer som sannsynligvis er irreversible. Til og med Jonas Gahr Støre er offer for trenden. Men høgskolen bør ikke gå foran som en google translate-algoritme. Vi bør prøve å uttrykke oss på norsk - da er sjansen størst for at vi vil bety noe positivt hver dag.