Bakkestart i Sørøst-Norge
Organisatorisk nestleder ved Studentdemokratiet i Sørøst-Norge, Elin Gravningen, skriver om utfordringer og negativ medieomtale det første året etter fusjonen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Studentdemokratiet i Sørøst-Norge avslutter snart sitt aller første leveår. Det har vært en vill, vakker, vanskelig og verdifull reise.
Gjennom året har vi møtt en del utfordringer og negativ medieomtale. Det er fortvilende å føle at det kun er et dystert og ensidig bilde som har blitt vist for omverdenen. Dette vil jeg forsøke å korrigere.
Vi er en nyfusjonert organisasjon fra ikke bare to, men tre høgskoler. Det er studenter fra hele tre studentdemokratier og åtte individuelle campus som skal samles for å bli enige om hvem vi er, hvordan vi skal se ut, og hvordan vi skal fronte studenters interesser på best mulig måte.
Statistikken var aldri på vår side, for hele 70-90 prosent av fusjoner faller i grus, ifølge Harvard Business Review i 2015. Flere forhastede prosesser rundt utvikling av grunndokumenter har ikke hjulpet oss. Et arbeidsutvalg som ikke har spilt på lag med eget parlamentet har dessverre også bidratt med hindre langs veien.
Dette året har vært krevende, for organisasjonen prøvekjører helt nye ting for aller første gang. Ikke kjente vi hverandre på begynnelsen heller. Derfor har det tatt oss tid å komme sammen og samle oss, en prosess som har kommet langt på vei, men som fortsatt har et lite stykke igjen.
Kritikken kommer fra et fåtalls individer. Individer som tilsynelatende heller går rett til høgskolen og media enn å adressere inntrykkene sine på en ryddig måte først.
Elin Gravningen
Når det gjelder parlamentet så føler jeg at forholdene aldri lå spesielt godt til rette for dem, heller ikke utenfor fusjonskompleksiteten. Parlamentet har, etter mitt skjønn, blitt presset gjentatte ganger til å foreta forhastede beslutninger uten tilstrekkelig informasjon, behandlingstid eller spillerom.
Åpenhet, samarbeid og god kommunikasjonsflyt er nemlig viktige elementer for å sikre gode demokratiske prosesser, men disse har ikke nødvendigvis alltid vært til stede. Dette kan raskt lede til frustrasjon, og frustrasjonen kan øke ytterligere når politiske forpliktelser ikke blir fulgt opp som forventet. Jeg ser dette som verdifulle erfaringer som vi alle kan dra nytte av, og som jeg håper det kommende arbeidsutvalget vil legge spesielt vekt på det kommende året.
Jeg ønsker å applaudere parlamentet for deres innsats og stå-på-vilje. I forsamlingen ser jeg tapre, løsningsorienterte og engasjerte studenter. De har jobbet utrettelig for å finne løsninger på tvers av vanskelige utfordringer, ulike meninger, kulturer, tradisjoner og geografisk plassering. Vi har faktisk kommet kjempelangt sammen, og ikke minst lært masse underveis.
Dessverre sitter organisasjonen likevel igjen med et negativt stempel. Kritikken kommer fra et fåtalls individer. Individer som tilsynelatende heller går rett til høgskolen og media enn å adressere inntrykkene sine på en ryddig måte først.
Utsagnene bærer, blant annet, preg av å ikke ha gjort seg kjent med infoskriv eller ha foretatt faktasjekking på forhånd. Jeg kjenner verken parlamentsmedlemmer-, valgteam-, meg selv eller organisasjonen for øvrig igjen i det som har blitt skrevet.
Nå legger uansett Studentdemokratiet i Sørøst-Norge snart et utfordrende år bak seg, og går en ny og spennende fremtid i møte.
Jeg håper at det studentpolitiske Norge også kan støtte oss i dette, og vil ønske oss tvi-tvi og lykke til på veien. Vi gleder oss!
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!