Et universitet i Sørøst

Mye taler for at vi får et universitet i vår region før sommeren. Det vil være starten på et nytt kapittel i regionens historie om høyere utdanning og forskning.

Etter omkring ti års arbeid med systematisk faglig kvalitetshevingsarbeid og to krevende fusjonsprosesser søkte Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) våren 2017 om å bli godkjent som universitet. I mars i år konkluderte den internasjonale komitéen som Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) hadde satt ned, at HSN tilfredsstilte de nye, og skjerpede, kravene til å bli akkreditert som universitet. Nå gjenstår behandling i NOKUTs styre, Kunnskapsdepartementet og en eventuell endelig godkjenning av Kongen i statsråd, før Telemark, Vestfold og Buskerud får sitt eget, og Norge sitt 10. universitet. Mye taler for at universitetsstatus er på plass før sommeren. Med det er en viktig milepæl nådd for både institusjon og region, og et nytt kapittel kan skrives i regionens historie om høyere utdanning og forskning.

Hvorfor er det viktig å bli universitet? Hvordan vil dette merkes for studentene? Hva blir annerledes? Mange stiller slike spørsmål, og svarene er kanskje ikke umiddelbart opplagte for alle. Det er viktig å slå fast at den faglige kvaliteten på det enkelte studieprogram studentene velger, er uavhengig av hvorvidt studiet tilbys på en høgskole eller et universitet. All høyere utdanning i Norge rammes inn av ett felles lov- og regelverk, og både høgskoler og universiteter må tilfredsstille samme kvalitetsforskrifter. Samtidig innebærer innfrielsen av kravene til å bli akkreditert som universitet at høgskolen gjennom de de siste årene har etablert masterprogram og doktorgradsprogram på høyt internasjonalt nivå og styrket forskningsvirksomheten som bygger opp under studietilbudene på alle nivå.

Universitetsstatus gir dessuten økt frihet under ansvar. Universitetene har full autonomi i forhold til å opprette og avvikle studietilbud på alle nivåer og fagområder. Det åpner for en dynamikk i utviklingen av egen studieportefølje, og setter oss bedre i stand til å møte studentenes forventninger, arbeidslivets krav og samfunnets behov. HSN, og de tidligere høgskolene som gjennom fusjoner ble til HSN, har gjennom mange år definert arbeidet mot universitetsstatus som et faglig kvalitetsutviklingsprosjekt. Når en institusjon oppnår status som universitet, sier det noe om institusjonens samlede kompetansenivå og faglig bredde og dybde.

Undersøkelser viser at universitetsstatus styrker konkurransekraften om gode studenter og dyktige medarbeidere. Den gjør en institusjon mer attraktiv som samarbeidspartner for regionale og nasjonale aktører. I internasjonal sammenheng forbindes en høgskole ofte med en høyere utdanningsinstitusjon som ikke kan vise til forskning og som ikke tilbyr master og doktorgradsnivå. Universitetsbetegnelsen vil derfor signalisere hva vi står for i internasjonal sammenheng og gjøre oss mer attraktive for internasjonale samarbeidspartnere, enten det gjelder forsknings- eller utdanningssamarbeid, det å være partnere i søknader til EUs store forskningsprogrammer eller utveksling av studenter og ansatte.

Det nye universitetet skal videreføre en profesjonsrettet, arbeidslivsorientert og samfunnsrelevant hovedprofil. Slik vil et universitet i regionens midte være en betydelig ressurs. Vår regionale forankring er selve bærebjelken i det nye universitetets strategi. Vi er godt i gang med å videreutvikle eksisterende, og etablere nye, tette og strategisk forankrede, samarbeid og partnerskap inn mot både offentlig og privat sektor. Disse samarbeidene vil også studentene være en viktig del av. Vi har store forventninger til disse alliansene, og vi ser allerede resultater som forteller oss at vi er på rett vei. Det kommende universitetet ønsker å gi viktige bidrag til økt mangfold i et fremtidig kunnskapsbasert arbeidsliv, flere arbeidsplasser og, gjennom det, regional vekst. Vi ser at virksomheter som vurderer å etablere seg et sted, ser nærhet til kunnskaps- og forskningsmiljøer som et stort aktivum. Det samme gjør unge mennesker på jakt etter interessante jobber og gode bo- og oppvekstforhold.

Samtidig skal et universitet være mer enn summen av de enkelte fag som tilbys. Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling basert på lærefriheten, vitenskapelige metoder, saklighetslære, kritisk refleksjon, kildekritikk og meningsbrytning er kjerneverdier i utdanning og forskning. Dette er verdier som stimulerer nysgjerrighet, setter etablert kunnskap og resonnementer på prøve, sporer til aktiv samfunnsdeltakelse og skaper motvekt til fordommer og kunnskapsløshet som kan ende med diskriminering, frykt, hat og ekstremisme. Universitetsambisjonen innebærer at vi skal videreutvikle utdanningsprogrammer som setter problemstillinger, kunnskap og ferdigheter som studentene møter i det enkelte fag, inn i en større faglig, sosial og kulturell sammenheng. Våre utdanningsprogram skal gi fordypning og solid kompetanse innenfor det enkelte fagfelt. En utdanning fra Universitetet i Sørøst-Norge skal gi inngangsbillett til arbeidslivet, fremme nyskaping og sette studentene i stand til å fornye det yrket de går inn i. Men den skal også stimulere til samfunnsengasjement og gi rom for den frie, opplyste og kritiske tanke. En universitetsutdanning skal kanalisere meningsbrytninger inn i demokratiske prosesser og legge grunnlag for videreutvikling av vårt samfunn basert på et demokratiske og inkluderende verdifundament. I en tid med store samfunnsendringer og polariserte og opphetede samfunnsdebatter, er universitets danningsmandatet viktigere enn noen sinne.

Det er derfor all grunn til å se frem til at vi i løpet av våren nå ser ut til å få et nytt og moderne universitet i regionen vår. La oss sammen glede oss over det!.

(Innlegget har først stått på trykk i Tønsbergs Blad.)