Fasiha Hassan var en av initiativtakerne til #FeesMustFall-kampanjen mot skolepenger i Sør-Afrika. Foto: Sverre Ø. Eikill/SAIH

Sør-Afrika går kanskje en skolepengefri fremtid i møte

Skolepenger. Etter apartheid var ikke lenger høyere utdanning i Sør-Afrika bare for hvite, og antallet studenter økte kraftig. Det samme gjorde også skolepengene.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fasiha Hassan (24) har bachelor i både juss og økonomi fra Witwatersrand University i Johannesburg, Sør-Afrika. Hun var en av initiativtakerne til demonstrasjonene mot skolepenger der i 2015, og har dermed opplevd både tåregass og bli beskutt med gummikuler.

— Folket i Sør-Afrika sliter fortsatt, sier hun.​

Det var et ønske fra Zuma på den tiden å vinne tilbake folkets hjerter og hjerner. Han var bestemt og ville ha forløsning fra folket.

Fasiha Hassan

I et møterom hos Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) i Mariboes gate i Oslo sitter Hassan og forteller om hvordan hun og tusener andre sør-afrikanske studenter beviste at man ikke skal kimse av millennials.

De som ikke opplevde apartheid selv, men som har visjoner for utviklingen av landet videre.

Realkutt for universitetene

— Du kan ikke spise ytringsfrihet. Og høyere utdanning har evnen til å omforme samfunnet og få bukt med den store arbeidsledigheten og fattigdommen. Høyere utdanning er nøkkelen, sier vise-generalsekretæren i den sør-afrikanske studentunion.​

Før apartheid endte i 1994 måtte fargede søke staten om å få ta høyere utdanning. Utdanning for hvite var så godt som dekket av staten, mens fargede måtte betale.

— Og fargede hadde i tillegg vanskeligere eksamener som ga dårligere resultater. Du fikk ikke toppkarakterer som farget, forteller Hassan.

Etter apartheid endte økte antallet som tok høyere utdanning betraktelig. Men det ble ikke fulgt opp med penger og ble dermed et realkutt i tildelingene til universitetene. Skolepenger tok over som finansieringskilde, og siden har andelen studentene må betale selv har siden bare økt.

Riktig tidspunkt for massemobilisering

Onsdag den 14. oktober 2015, etter at Witwatersrand universitet ikke gikk tilbake på sitt forslag om 13 prosent økning i studieavgiften det året, satte 20 studenter seg foran portene til universitetet og «sperret for adgangen til høyere utdanning».

Hassan er vise-generalsekretær i den sør-afrikanske studentunion. Foto: Sverre Ø. Eikill/SAIH

Fasiha Hassan var en av dem, og i løpet av timer var de flere hundre. Fra onsdag til mandag spredte demonstrasjonene seg og de fleste universitetene i landet ble stengt av tusener studenter.

— Jeg tror tidspunktet var riktig og tillot det som ble til en massemobilisering av studenter, sier hun og forteller at alumner kom og holdt forelesninger og gruppediskusjoner for studentene på kveldstid og utenfor auditoriene, så de fikk lært ting likevel.

Gjorde studentene forbannet

Påfølgende fredag, etter ni dager med demonstrasjoner, stoppet president Jacob Zuma videre økninger i studieavgiftene og satt ned et utvalg for å se på muligheten for å fjerne avgiftene fullstendig.

I september 2016 begynte høyere utdanningsministeren igjen å snakke om økte studieavgifter.

— Dette gjorde studentene forbannet. I tillegg innså vi at utvalget hadde mer filosofiske enn praktiske diskusjoner, så vi opprettet vårt eget utvalg.

Hassan forteller at utvalget vurderte konkrete veier til hvordan finansiere endringen, som å øke selskapsskatten, innføre formueskatt - om det skulle være en omfordeling eller direkte betaling.

Selv om universitetene fryktet konsekvensene av å ikke kunne øke studieavgiftene for andre gang, konstaterte president Zuma også i august 2016 at de ikke skulle økes.​

Ramaphosa bekreftet

Det statlige utvalget fant i 2017 ut at høyere utdanning skulle være et semi-offentlig gode, og ble dermed ikke løsningen på studentenes ønske.

— Men det var et ønske fra Zuma på den tiden å vinne tilbake folkets hjerter og hjerner. Han var bestemt og ville ha forløsning fra folket, sier Hassan, og fortsetter:

— I desember 2017 annonserte han at høyere utdanning skal bli gratis.

De var redd det skulle snu da Cyril Ramaphosa erstattet Zuma som president, men det ble tvert imot bekreftet i årstalen hans.

— Den nye høyere utdanningsministeren konstaterte også nylig at studiefinansiering ikke lengre skal være lån, men stipender, forteller Hassen, og legger til:

— Så det virkelige arbeidet starter nå. Vi må holde myndighetene til ansvar for det de har lovet, og vi må sørge for at det i andre enden finnes jobber og er tilrettelagt for entreprenørskap. Men vi vet at de fattigste som starter høyere utdanning nå ikke vil måtte betale for det.

Fakta

#FeesMustFall

#FeesMustFall er en studentledet kampanje som begynte i midten av oktober 2015.

Studenter ved Witwatersrand universitets studentråd ledet aksjonen, ved Shaera Kalla, som et svar til en foreslått økning i studieavgift for sør-afrikanske universiteter.

Startet ved Witwatersrand og spredte seg til universitetene i Cape Town og Rhodes, deretter til hele landet.

Protestene endte da myndighetene bestemte at avgiftene ikke skulle økes for 2016.

Demonstrasjonene startet opp igjen i 2016 da høyere utdanningsministeren kunngjorde en maksimal økning i studieavgiftene for 2017 på 8 prosent.

Kilde: Wikipedia

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS