Har brukt sommeren i VG
Marthe Berg og Elise Gulbrandsen studerer journalistikk og er blant de som kom gjennom nåløyet og fikk sommerjobb i VG.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Marthe Berg skal begynne på sitt tredje år i journalistikk på HiOA. Hun er 22 år og kommer fra Halden. Berg har i sommer hatt jobb i VG Rampelys, sammen med venninnen Elise Gulbrandsen (22) fra Kongsvinger. Mens Berg var en av de få som fikk jobb i VG utenfra, kom Gulbrandsen inn i VG gjennom praksis.
— Jeg hadde hatt praksis i VG, noe som var en viktig vei inn, forteller Gulbrandsen.
Hun så på VG-redaksjonen som et spennende miljø, og ønsket seg utfordringer i den retningen.
— Det var ting jeg kunne bli bedre på, og det fristet mest av plassene jeg hadde mulighet til å ta praksis i.
Selv om Gulbrandsen hadde fått en fot innenfor gjennom praksisen, måtte hun på intervju på lik linje med andre søkere.
— Det er jo ingen automatikk i det å ha praksis for så å få jobb. Jeg møtte på intervju, og var godt forberedt.
Lærerikt
Berg derimot, kom utenfra, og var en av få som likevel fikk sommerjobb.
— Det er et godt spørsmål hvorfor jeg fikk jobb, egentlig, ler Berg, men tror nettverk har mye å si.
— Jeg har jobbet i Halden Arbeiderblad tidligere, og da jeg var på intervju hos VG fant jeg ut at en tidligere kollega av meg i Halden også hadde jobbet i VG og gitt meg gode referanser.
Gulbrandsen har hatt nytte av jobben i sommer, og tror det kan gi henne fordeler videre som journalist, både før og etter endt utdanning.
— Det viktigste har jo vært å få relevant jobberfaring. Det tror jeg er gull verdt uansett, og man kan vise til det seinere.
Sommeren har vært lærerik for begge to, og Berg setter pris på tilliten hun har fått av VG.
— Jeg har virkelig lært utrolig mye. Jeg har blitt kasta ut i ting, og har fått komme med egne ideer. Det siste har vært viktig, og jeg er glad for at VG har vist oss den tilliten.
Forskjell på skole og virkelighet
Gulbrandsen forteller også at hun har merket enkelte forskjeller mellom skole og jobb.
— Den største forskjellen er tidsfrister og deadlines. Deadlines finnes nesten ikke på høgskolen, det er sjelden vi får så mye tid til å lage saker i «virkeligheten» som vi får på skolen.
Det kommende semesteret i sisteåret på HiOAs journalistutdanning gir muligheter for utveksling, men det er ikke jentenes planer. De skal smi mens jernet er varmt, og bruke høsten som tilkallingsvikarer i VG.
— Reise kan jeg jo gjøre når som helst. Hvis jeg får jobbet og spart penger nå så kan jeg reise mer seinere, og neste semester har vi flere muligheter for reportasjeturer, forteller Gulbrandsen, som har forventninger til sisteåret.
— Jeg håper det blir verdt å være på skolen, og at jeg ikke like gjerne kunne droppet ut for å jobbe. Jeg håper det blir flere bein å stå på, noe jeg egentlig regner med siden vi skal ut og reise og oppleve mye.
Selv om flere dropper ut for heller å satse på jobb, tror ikke Gulbrandsen det nødvendigvis er det riktige.
— Det er jo aldri dumt å ha en utdanning i boks, med papirer på hva man har gjort. Står man i køen ved siden av noen like flinke, men med en journalistutdanning så regner jeg jo med at det veier opp litt, i alle fall.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!