Søknader om 14 milliarder - men bare én skal deles ut

Det gjentar seg flere ganger i året. Forskningsrådet lyser ut midler, og forskere land og strand rundt graver seg ned i svært arbeidskrevende søknadsprosesser.

Det jobbes på høygir – gjerne døgnet rundt når fristen nærmer seg. Nå sist var det 27. mai, og mange som søkte kontakt med prosjektledere i dagene før, søkte forgjeves. Rundt 1 600 avsendere må vente til desember på svar, nåløyet er trangt, og svært mange vil bli skuffet.

11,7 mrd. i Fripro-søknader

Som alltid er det størst interesse for de frie prosjektmidlene, Fripro. Da status for siste søknadsrunde var klar, var tre av fire søknader til Fripro.  Totalt kom det inn rundt 1600 søknader på de i alt 15 programmene. Det er 200 flere enn i fjor, og omtrent like mange som i rekordåret 2013.

— Dette viser at det er et stort behov for frie forskningsmidler, sier Øyvind Pettersen, som leder Fripro-gruppa i Forskningsrådet.

Siden 2009 er midlene i Fripro-potten nesten doblet, og innvilgelsesprosenten har økt, ifølge Pettersen. I fjor fikk 15 prosent av søkerne positivt svar. Tallet på søknader har ligget mellom 1 100 og 1 300 de siste årene.

I alt er det kommet 1 297 søknader om Fripro-midler. Til sammen ble det søkt om 11,7 milliarder kroner, altså vel 15 ganger mer enn de 765 millionene som er lyst ut.

Øyvind Pettersen nyanserer tallene litt:

Nytt i denne runden er søknadskategorien Toppforsk. Søknader som innvilges er tenkt finansiert gjennom et spleiselag der institusjonene og Forskningsrådet hver bidrar med halvparten av beløpet det søkes om. Dette såkaltet Fellesløftet 3 forutsetter vekst i Fripro-budsjettet fra Kunnskapsdepartementet.

Dyrker toppforskerne

— Blir det slik, får vi én milliard kroner øremerket Toppforsk-prosjekter, og sammen med de øvrige Fripromidlene har vi dermed minimum 1,76 milliarder kroner til fordeling i denne søknadsrunden, ifølge Pettersen.

I alt kom det 173 Toppforsk-søknader. Det er i overkant av hva lederen av Fripro-gruppa hadde forventet. Tanken er at man gjennom dette kan utvikle forskningsmiljøer som senere kan være kandidater til et SFF (senter for fremragende forskning) eller hevde seg i konkurransen om EUs prestisjestipender ERC Grants.

Forskerne vil forske fritt

Fripro-midlene har alltid vært ettertraktet. Alle fag og disipliner kan søke, og potten er fri for tematiske føringer eller krav om anvendelse og umiddelbar nytteverdi. Kun de aller beste forskerne med spesielt gode prosjekter og særdeles velskrevne søknader når opp.

Det er særlig Frimedbio, fri prosjektstøtte for medisin, helse og biologi, som tiltrekker seg søkere. I alt har 558 søkt om 5.4 milliarder kroner, mens det er rundt 345 millioner kroner til fordeling.

Fri prosjektstøtte for matematikk, naturvitenskap og teknologi har om lag 210 millioner kroner til fordeling, mens det er mottatt 409 søknader på til sammen 3,8 milliarder kroner.

Fri prosjektstøtte innen humaniora og samfunnsvitenskap har 210 millioner kroner i potten, 330 søknader på totalt 2,7 milliarder kroner.

Målet er en milliard

— Det er ikke noe nytt at det er mange søknader til Fripro. At det søkes om mye penger er heller ikke nytt. Det som er nytt, og gledelig, er at vi har klart å øke budsjettene ganske mye, sier Øyvind Pettersen.

— I 2009 satte vi oss som mål å løfte Fripro-midlene fra 470 millioner kroner til én milliard. Fellesløftet er et ledd i dette arbeidet. Jeg tror det er mulig å nå det målet i løpet av ikke så alt for lang tid. Det synes jeg, tross alt, det er grunn til å være fornøyd med, sier lederen av Forskningsrådets Fripro-gruppe. 

Forskningsrådet har ikke utlyst personlige postdoktorstipend i år. Det kan forklare at det har vært en dobling i antall søkere til mobilitetsstipend og 30 prosent flere søknader til kategorien unge forskertalenter.

Hard kamp om nano

Også på nanoteknologi er kampen hard. 59 søkere har ønsket seg til sammen 543 millioner kroner fra Nano2021, nanoteknologi og avanserte materialer. Her er det 40 millioner kroner til fordeling. Programmet startet i 2012, og bevilgningene ligger nå på 119 millioner kroner årlig.

— Det er veldig stor interesse for disse midlene, og det er stor aktivitet på dette feltet i Norge nå. Vi ser også at søknadene kommer fra flere felt enn tidligere. Det er veldig mange gode prosjekter, så konkurransen er ordentlig tøff, sier Aase Marie Hundere, spesialrådgiver med ansvar for Nano2021.

— Hva er trøsten til de veldig mange som forgjeves har brukt store ressurser på å skrive gode søknader?

— Vi kommer med årlige utlysninger, og vi vet at en del har mulighet for å søke andre programmer. Noen har tidligere søkt Fripro, og så dreid søknaden til å bli relevant for denne poolen.

Hundere forteller at interessen har vært stor også for to andre utlysninger innen EraNet , som er et samarbeid mellom flere europeiske forskningsfond.  I alt har 34 nanomiljø søkt innen materialer, mens 16 har søkt på medisin.

Utdanning og klimakommunikasjon

Programmet for forskning og innovasjon i utdanningssektoren, Finnut, har fått inn 40 søknader på til sammen 226 millioner kroner. I denne potten ligger det anslagsvis 30 millioner kroner.

En av de minste pottene i mai-utlysningen er i regi av det store programmet for klima, Klimaforsk. I alt har 54 søkere søkt om 181 millioner kroner, mens det er kun fire millioner kroner som skal fordeles. Midlene er øremerket henholdsvis utenlandsopphold, gjesteforskerstipend og arrangementsstøtte samt  kommunikasjon og formidling av klimaforskning.

De neste store utlysningene i Klimaforsk kommer til høsten. 9. september er fristen for fellesutlysningen av 45 millioner kroner til forskning på arealforvaltning i kystsonen. I tillegg kommer en utlysning på rundt 94 millioner kroner til klimasystemforskning, for prosjekter med 3-4 års varighet.

To program med én søker

Det nye, internasjonale partnerskapsprogrammet for fremragende utdanning og forskning (Intpart), har også skapt interesse. Her har 47 søkere ønsket til sammen nær 190 millioner kroner, mens det er 70 millioner kroner tilgjengelig.

Et par program, Demos (Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning) og IKTPluss som handler om digital innovasjon, har kun én søker hver. Det betyr ikke noen garanti for å få penger, ifølge spesialrådgiver Lena Cappelen Endresen.

— Det er ikke gitt at søkeren får midler nei. Søknaden behandles på samme måte som alle andre, og bevilgningsmøtet er i september, sier hun.

Midlene, i alt 36 millioner kroner, skal gå til Stortingsvalgundersøkelsen over en fireårsperiode fra 2016-2019, og sannsynlig for 2020-2023. Dette er en svært smal undersøkelse som alltid har vært gjort av ett miljø, men som nå ble bestemt utlyst under Demos. I september kommer det flere Demos-utlysninger, blant annet om forskning på kommunereformen.

— Da forventer vi langt flere søknader, sier Lena Cappelen Endresen.