smittestopp-appen

Slik forklarer FHI at det ikke ble noen konkurranse om å lage appen

Datatilsynet har opprettet kontrollsak mot Folkehelseinstituttet (FHI), og organisasjonen er også meldt inn for mulig brudd på konkurransereglene.

Appen «Smittestopp» har vært gjenstand for mye kritikk etter lanseringen i midten av april. FHI mener at den pågående krisen og tidsrammen har gitt dem muligheten til å droppe å legge konkurransen om å utvikle appen ut på anbud, og nå har også Datatilsynet åpnet kontrollsak.
Appen «Smittestopp» har vært gjenstand for mye kritikk etter lanseringen i midten av april. FHI mener at den pågående krisen og tidsrammen har gitt dem muligheten til å droppe å legge konkurransen om å utvikle appen ut på anbud, og nå har også Datatilsynet åpnet kontrollsak.
Publisert Oppdatert

— Det er lett å være etterpåklok, men vi ville nok ikke gjort noe annerledes, sier fungerende assisterende direktør i FHI, Gun Peggy Knudsen.

For snaut to uker siden ble Folkehelseinstituttets nye smitteapp «Smittestopp» lansert og gjort tilgjengelig for nedlasting, bare en drøy måned etter det statseide teknologiselskapet Simula tok kontakt med FHI og tilbydde sine tjenester.

I skrivende stund har nærmere halvannen million av Norges innbyggere lastet ned appen, som ifølge FHI og helsemyndighetene kan bli et svært riktig redskap i kampen mot å få kontroll over koronaviruset.

FHI: — Ting har gått veldig fort

Smitteappen har siden lanseringen vært gjenstand for mye kritikk, som hovedsak har handlet om personvern, men også avtalen mellom FHI og Simula har blitt heftig diskutert etter at det viste seg at FHI ikke la oppdraget med å utvikle appen ut på anbud.

Fungerende assisterende direktør i Folkehelseinstituttet, Gun Peggy Knudsen, forsvarer at FHI ikke la oppdraget med smitteappen ut på anbud.
Fungerende assisterende direktør i Folkehelseinstituttet, Gun Peggy Knudsen, forsvarer at FHI ikke la oppdraget med smitteappen ut på anbud.

FHI valgte heller å inngå en avtale med Simula uten å forhøre seg med andre lignende selskaper, og i forrige uke meldte fem privatpersoner FHI inn til KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) for brudd på konkurransereglene.

Gun Peggy Knudsen, sier til Khrono at FHI ikke er overrasket over at det har vært støy i forbindelse med lanseringen av appen, men at de sannsynligvis ville handlet på samme måte om de skulle gjentatt prosessen med samme tidsramme.

— Ting har gått veldig fort, og helt siden krisen kom til Norge, har det vært stor pågang fra ulike aktører og leverandører som har villet bidra inn mot FHIs arbeid. Vi er ikke overrasket verken over at det er stor oppmerksomhet knyttet til samarbeid med Simula eller at Datatilsynet har opprettet sak, sier Knudsen, og legger til:

— Vi mener uansett at vi har gjort hensiktsmessige valg med tanke på situasjonen vi var – og fortsatt er i.

Irriterte på FHI

Kirill Miazine, som til daglig arbeider som IT-advokat, er en av de fem privatpersonene som har klaget FHI inn til KOFA. På spørsmål om hvorfor de har gjort dette, svarer Miazine følgende:

— Vi mener FHI har gjort en alvorlig feil her.

Han understreker at de fem som står bak klagen gjør dette som privatpersoner, og at de har spleiset på kostnadene ved det å levere en slik klage.

IT-advokat Kirill Miazine er en av fire privatpersoner som står bak klagen.
IT-advokat Kirill Miazine er en av fire privatpersoner som står bak klagen.

— Vi pratet sammen på chatteforumet IRC på nettet, og konkluderte raskt med at vi alle var ganske irriterte på FHI og hvordan de inngikk avtalen med Simula uten at noen andre fikk muligheten til å foreslå en bedre løsning, forteller Miazine til Khrono.

De fire andre som står bak klagen er Petter Reinholdtsen, Odin Hørthe Omdal, Kjetil T. Homme og Knut Ingvald Dietzel. Sammen med Miazine reagerer de sterkt på hvordan avtalen mellom FHI og Simula ble inngått.

— Her har det ikke vært gjennomført noen som helst konkurranse, og da mener vi at det et klart brudd på reglene om offentlige innkjøp, sier Kirill Miazine, og fortsetter:

— Anskaffelsesregelverket gjør det mulig å justere prosedyrer i krisesituasjoner. Eksempelvis kunne man brukt kortere frister eller ha gjennomført en konkurranse med forhandlinger uten å kunngjøre det. Det FHI har gjort er å foreta en direkte anskaffelse uten konkurranse, og da er kravene veldig strenge. Hadde det vært snakk om for eksempel smittevernsutstyr eller medisiner, hadde man kanskje kunne forstått dette.

Viser til unntaksregler

Det er nettopp anskaffelsesregelverket Gun Peggy Knudsen viser til når hun skal forklare hvorfor oppdraget med å lage smitteappen ikke ble lagt ut på anbud.

Hun viser til paragraf 13-3 og 13-4 i forskrift om offentlige anskaffelser, og begrunner avgjørelsen om å gå til direkte anskaffelse med følgende to punkter:
1. Covid-19 pandemi (force majeure) og
2. Behov for meget rask leveranse av hensyn til befolkningens liv og helse.

Ifølge FHI var det Simula som tok kontakt for å tilby sine tjenester. Dette skal ha skjedd 11. mars. Hvem som kontaktet hvem først, spiller ingen rolle, ifølge Miazine. Problemet er at det aldri har vært noen konkurranse, mener IT-advokaten.

— Kunne det ikke tatt veldig lang tid hvis man skulle fulgt vanlige anbudsregler?

— Det er fullt mulig å operere med kortere frister. Det har man fått til tidligere. I spesielle situasjoner kan man for eksempel sende oppdraget ut til tre eller fire ulike aktører, og gi dem en uke til å komme med et tilbud. Det kunne man også gjort her, og da kunne man hatt klar en løsning på like kort tid som det man fikk til med Simula. Hver dag og hver time teller, sies det om denne situasjonen, men det tok tre uker å få i havn en avtale mellom FHI og Simula, svarer Miazine.

— Dette stemmer ikke, sier Gun Peggy Knudsen, og fortsetter:

— Vi startet arbeidet med appen allerede en dag eller to etter at Simula først tok kontakt. Arbeidsmetodikken vår underveis har selvsagt vært preget av situasjonen. Vi har hatt dårlig tid, vi har vært nødt til å samarbeide raskt, og nettopp derfor mener vi også at vi ikke har brutt anbudsreglene.

— Har Miazine et poeng? Kunne man løst dette på en annen måte, og fått tilbud fra flere?

— Det er fryktelig vanskelig å si om man hadde gjort noe annerledes hvis man fikk oppleve den samme prosessen en gang til. Det er ingen som har fasiten på denne situasjonen. Det eneste vi har vært sikre på er at vi ikke har godt tid, og når det dukket opp en offentlig organisasjon som var så klare til å samarbeide, og som kunne tilby oss det vi måtte ha på så kort tid, valgte vi å gå for det. Jeg vil si det er svært sannsynlig at vi hadde gjort akkurat det samme igjen.

Når det gjelder Datatilsynets kontrollsak, understreker Knudsen at FHI er glade for at de blir gått etter i sømmene.

— Absolutt. Vi har utlevert dokumentasjonen de har etterspurt allerede i forrige uke. Samtidig er det også utnevnt en egen ekspertgruppe som ser oss etter i kortene. Dette mener vi er bra for å trygge omgivelsene i mest mulig grad, poengterer Knudsen.

KOFA: — Kan straffes med gebyr

KOFA-direktør Anneline Vingsgård sier til Khrono at hun ikke kan si noe om denne konkrete klagen. Hun ønsker heller ikke å gå inn på hvilke unntaksbestemmelser som eventuelt gjelder, verken i forbindelse med denne saken eller andre saker.

— Hva er konsekvensene dersom KOFA konkluderer med at en anskaffelse er ulovlig?

— På generelt grunnlag kan dette straffes med et gebyr på inntil 15 prosent av anskaffelsens verdi, bekrefter Vingsgård.

Basert på utviklingskostnadene FHI har i forbindelse med smitteappen, som skal være på omtrent ni millioner kroner, kan FHI bli ilagt et gebyr på 1,3 millioner kroner dersom det blir funnet brudd på konkurransereglene.

Det totale budsjettet for FHIs prosjekt, som blant annet inkluderer arbeidet med smitteappen, skal være på rundt 45 millioner kroner.

Korrigering

Følgende er lagt til omtrent to timer etter at saken først ble publisert:

Nestleder i Simula, Kyrre Lekve, opplyser til Khrono at Simula vil motta omtrent fem millioner kroner fra FHI til utvikling av smitteappen.

— Vi har også en kontrakt som går på vedlikeholdsfasen. Den gjelder ut året, og har en estimert verdi på 11 millioner, men denne summen avhenger av faktisk tidsbruk.

Da denne ble artikkelen ble publisert skrev Khrono i en formulering at «avtalen mellom FHI og Simula har en verdi på 45 millioner kroner.»

Dette er nå tatt bort fra artikkelen.

Powered by Labrador CMS