Forskningsmidler

Skuffelse i Agder over svak tildeling av forskningsmidler

Universitetet i Agder fikk bare tilslag på to av 48 søknader hos Forskningsrådet. Nå skal det svake resultatet analyseres.

Rektor og styreleder Sunniva Whittaker må konstatere at Universitetet i Agder gjorde det dårlig i kampen om forskningsmidler fra Forskningsrådet. Nå skjerpes rutinene fram mot neste frist, som er 6. mai.
Rektor og styreleder Sunniva Whittaker må konstatere at Universitetet i Agder gjorde det dårlig i kampen om forskningsmidler fra Forskningsrådet. Nå skjerpes rutinene fram mot neste frist, som er 6. mai.
Publisert

Universitetet i Agder (UiA) sendte inn 48 søknader til Forskningsrådet i fjor, men fikk kun tilslag på to prosjekter.

Resultatet er svakt, skuffende og under UiAs ambisjoner, går det fram av saksdokumentene til styremøtet 11. mars.

Fakta

Tildelinger fra Forskningsrådet

  • Universitetet i Agder: 48 søknader, 2 innvilget. 4,2 prosent
  • Universitetet i Sørøst-Norge: 42 søknader, 1 innvilget. 2,4 prosent
  • Nord universitet: 43 søknader, 2 innvilget. 4,7 prosent
  • NMBU: 113 søknader, 15 innvilget. 13,3 prosent
  • Universitetet i Stavanger: 73 søknader, 10 innvilget. 13,7 prosent
  • OsloMet: 112 søknader, 17 innvilget. 15,2 prosent

Kilde: Saksframlegg til UiA-styret 11. mars

UiA er omtrent på nivå med Nord universitet og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) når det gjelder andel innvilgede søknader. Mens UiA hadde en tilslagsprosent på 4,2, lå USN på 2,4 prosent og Nord på 4,7 prosent.

Men UiA sammenligner seg også med Universitetet i Stavanger (UiS), NMBU og OsloMet, og i denne sammenligningen kommer UiA dårlig ut. UiS fikk tilslag på 13,7 prosent av søknadene, NMBU på 13,3 prosent og OsloMet på 15,2 prosent.

Nesten 3000 søknader tikket inn til Forskningsrådet til fristen den 10. april ifjor. Omtrent 350 prosjekter slapp gjennom nåløyet og er sikret finansiering i tre til seks år. Universitetet i Oslo ble den store vinneren i antall tildelinger, etterfulgt av NTNU og OsloMet.

Skal analysere avslagene

Ved Universitetet i Agder skal nå hvert enkelt avslag analyseres, blant annet for å finne ut om det er enkelte vurderingskriterier som UiA gjennomgående får lav karakter på. Det må grundigere evalueringer og analyser til før man kan si noe om årsakene til det svake resultatet, går det fram av saksframlegget til styret.

Viserektor for forskning og tverrfaglige satsinger ved Universitetet i Agder, Hans Kjetil Lysgård, sier at de jobber for å få et bedre resultat i neste utlysningsrunde, som har frist 6. mai.

— Selvfølgelig er vi ikke fornøyde med resultatet i utlysningsrunden som var. Vi er i gang med å analysere resultatet på institusjonsnivå, der vi går inn og ser hvor problemene ligger og på karakterene som er gitt. Hvert enkelt fakultet er også i gang med å gå gjennom og kvalitetssikre sin søknadsskriving, sier han.

— Hva kan forklaringene på det svake resultatet være?

— Det kan være mange forklaringer, og noe av det vi skal se på er om våre kvalitetssikringsrutiner er gode nok. Vi har allerede laget nye rutiner for for dette og satser stort på forskningsadministrativ støtte og kvalitetsutvikling av søknader fram mot 6. mai, sier han.

«Samlet sett skuffende»

De to prosjektene UiA fikk tilslag på er begge innen Fripro-ordningen, som er den åpne konkurransearenaen for banebrytende forskning innen alle fagområder. Dette trekkes fram som et positivt trekk i styredokumentene, i og med at det her dreier seg om banebrytende og eksellent forskning.

Det understrekes også at forskere fra universitetet er partnere i innvilgede forskningsprosjekter fra andre institusjoner.

«Samlet fremstår likevel resultatet som skuffende», heter det.

Egentlig bare ett tilslag til UiA

Det ene prosjektet som UiA fikk tilslag på er et samarbeid mellom forskere ved Fakultet for humaniora og pedagogikk og Fakultet for helse og idrettsvitenskap, mens det andre prosjektet er et samarbeid mellom to forskningssentre ved Fakultet for teknologi og realfag.

Det siste av disse fikk imidlertid finansiering gjennom et program som det var søkt på ved en tidligere anledning, samtidig som søknadsbehandlingen etter 10. april-fristen pågikk. Fripro-tildelingen til dette prosjektet vil derfor ikke bli bevilget, da samme prosjekt ikke kan motta to bevilgninger fra forskjellige forskningsprogram, går det fram av styrepapirene.

Reelt sett fikk dermed UiA bare gjennom ett prosjekt i utlysningsrunden som hadde frist 10. april.

Les også: Storeslem til Universitetet i Oslo - får suverent mest fra Forskningsrådet