Røe Isaksen mener NHO bommer

Torsdag avholder NHO sin årskonferanse. Der legges det fram klare ønsker rettet mot høyere utdanning i Norge, skriver Aftenposten.

I notatet som ifølge avisen har fått tittelen «Made in Norway – på jobb for en grønn fremtid» ønskes det blant annet:

• Færre studieprogrammer og færre studenter i samfunnsfag og humanistiske fag.
• Flere studenter innen realfag og teknologi.
• Vi kan ikke holde oss med over 900 ulike masterprogrammer i lille Norge.

Les også: NHO sier velg teknologi eller realfag

Hevder klar systemsvikt

NHO sier at det er nødvendig å sanere mange av Norges 900 studietilbud på masternivå.

— Det er en klar systemsvikt når vi ser at den store veksten innen utdanning har skjedd i samfunnsfag og humanistiske fag. Til sammenligning er kapasiteten innen realfag og ingeniørfag lite utvidet, mener NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund, skriver Aftenposten.

Og Kristin Skogen Lund utdyper hva NHO mener er systemsvikten. Den «klare systemsvikten» skal ligge i systemet for finansiering av nye studieplasser.

— Høyere utdanning er ikke styrt av relevans og kvalitet. Høyskoler og universiteter får betalt pr. studiepoeng. Da lønner det seg å bare tilby en masse forskjellige studier som er billige å drive, mener Skogen Lund, ifølge avisen.

Røe Isaksen sier NHO bommer

— NHO bommer på noe av sin kritikk, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Aftenposten.

Til Aftenposten lister han opp tre motargumenter. Han mener det satses på teknologiutdanninger og viser til de 500 nye studieplassene innen IT som kom i budsjettforliket. Så mener han det er feil å si at det er finansieringssystemet som tvinger universitetene til å satse på samfunnsfag og humaniora.

— For det tredje har NHO og deres medlemsbedrifter selv et ansvar for å gi tydelig informasjon til fremtidens studenter om hva arbeidslivet trenger, sier Isaksen.

Og han legger til:

— Det kan det virke som fordommene mot arbeidslivsrelevansen til humaniora og samfunnsfagene fortsatt er litt for fremtredende.

— Trenger ikke 35 økonomiutdanninger

NHO mener de siste årenes nye studieprogrammer har feil retning. Skogen Lund trekker fram at mange studieprogrammer er rettet inn mot økonomi og administrasjon og offentlig forvaltning, framfor å dekke områder som Norge etter NHOs og Skogen Lunds mening trenger framover.

Les også: Antall økonomistudenter er blitt mer enn doblet de siste ti årene

— Jeg mener det heller dreier seg om dimensjonering. Vi vil ha færre studieprogrammer fordi det er for mange som er for like. Det er omtrent 35 forskjellige utdannelser innen økonomi og administrasjon. Det trenger vi ikke, sier hun, og legger til:

— Vi trenger flere studieretninger som fører ut i det produktive næringslivet, rett og slett.

Les også: Lyst for sykepleiere, mørkere for ingeniører

Hun poengterer også at man trenger sosiologer og sosionomer, og at disse fyller en viktig oppgave i samfunnet.

50 prosent stipend

Kristin Skogen Lund kommer med flere forslag, ifølge Aftenposten, for å bøte på dagens situasjon. NHO foreslår å øke stipendandelen  innen realfag og teknologifag.

NHO vil også endre systemet for statens finansiering av høyskoler og universiteter. De mener det i dag lønner seg å tilby stadig nye, billige studieprogrammer innenfor samfunnsfag og humanistiske fag, og det må det bli en slutt på.

Og de vil ha en mer sentral styring av studieprogrammene.

Fornøyd med fusjonene

Skogen Lund poengterer overfor Aftenposten at hun synes sammenslåingen av høgskolene for ingeniørutdanning i Ålesund og Gjøvik med store NTNU i Trondheim har vært en god ting, og hun oppfatter at både studenter og ansatte er fornøyd med denne fusjonen.

Prorektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Ragnhild H. Hennum, kjenner seg ikke igjen i NHOs beskrivelse.

— For UiOs tilfelle stemmer det ikke at veksten i studieplasser de siste årene har kommet innenfor samfunnsfag og humanistiske fag. Nye studieplasser har i all hovedsak kommet innenfor teknologi og realfag, sier hun til Aftenposten.

Hun minner samtidig om at det ikke er lærestedene, men Kunnskapsdepartementet, som tildeler studieplasser.