Tar studentenes skikkethet på alvor

Siden 2006 har en rekke utdanninger vært omfattet av skikkethetsvurdering, men institusjonsansvarlig for skikkethet på Høgskolen i Oslo og Akershus, Kari Kildahl, opplever at det først nå begynner å bli skikkelig moment i arbeidet. De første årene de institusjonsansvarlige holdt nasjonale seminarer møtte 30-40 personer. I 2014 møtte langt over 100.

— Skikkethetsvurdering er omsider på vei til å bli etablert i sektoren og blir tatt ordentlig på alvor, sier Kildahl.

Førstkommende torsdag arrangerer hun dagsseminar om temaet for tilsatte ved HiOA.

— Ordningen eksisterer for å ivareta barnehagebarn, elever, brukere og pasienter. Dersom en student ikke er skikket kan det gå ut over liv og helse for utsatte grupper, sier Kildahl.

Blir tatt på alvor

Fra første september 2014 har Kari Kildahl vært skikkethetsansvarlig på fulltid ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), en rolle hun har hatt på deltid i flere år.

Selv om det ikke var krevd en egen rapport om skikkethet på HiOA skrev hun en på eget initiativ og sendte den til rektor. Slik ble det til at hun la fram rapporten for høgskolestyret. Hun er en driver på feltet, holder forelesninger om skikkethet, og veileder studenter som er under skikkethetsvurdering.

De siste årene har Kildahl ledet et nasjonalt arbeidsutvalg for skikkethet, sammen med institusjonsansvarlige fra NTNU og Høgskulen i Sogn og Fjordane. Hensikten har vært å sette dagsorden og få skikkethet på kartet, samt kurse og få til en mer enhetlig praksis på universiteter og høgskoler.

Hjemme først

Kildahl forteller at hun som leder av arbeidsutvalget er i ferd med å utforme et opplegg for opplæring i arbeid med skikkethet for hele sektoren, i samarbeid med universitetene i Agder og i Bergen.

— Jeg opplever imidlertid at vi fortsatt har et stykke å gå på HiOA - vi får fortsatt henvendelser fra tilsatte som ikke kan nok om skikkethetsvurdering, og det er bakgrunnen for torsdagens seminar. Vi må rett og slett starte hjemme, sier Kildahl.

Seminaret er rettet mot studie- og instituttledere, saksbehandlere i administrasjonene, samt tilsatte som har et spesielt ansvar for praksis i studiene.

Selv om kunnskapen ikke er god nok over alt på HiOA ennå, så står det ikke på viljen:

— Høgskolen har forstått viktigheten fra toppnivå helt ned til utdanningene og jeg har bare positive erfaringer med viljen til å ta skikkethet alvorlig. Men noen er fortsatt blanke på hva det innebærer, så dét skal seminaret møte, forteller hun.

Eksemplariske

Kari Kildahl foreleser spesielt mye for praksisveiledere, og det er fra praksis størstedelen av bekymringsmeldingene kommer.

— Det kommer egentlig for lite fra egne ansatte og studenter, sier hun.

— Med unntak av på barnehagelærerutdanningen, der er de flinke. Det har sannsynligvis mye å si at jeg har jobbet der tidligere og dermed har vært lettere for dem å kontakte i skikkethetsspørsmål.

Totalt de tre årene 2012-2014 har hun mottatt litt over 100 tvilsmeldinger.

Les også: Rapport om skikkethet

Typisk

En av innlederne på seminaret er Sissel Ettre Solbakken, jurist i studieadministrasjonen, og skal snakke om forholdet mellom stryk i praksis og skikkethetsvurdering.

— Hun skal snakke om en noe bakvendt avgjørelse som vi ser altfor ofte: Når en student stryker i praksis tenker man fort at studenten jo er strøket, så da trenger man ikke sende tvilsmelding. Men dersom en student har strøket bør man tvert imot vurdere sterkt å sende tvilsmelding, sier Kildahl.

Hun jobber tett med saksbehandlere på høgskolen og presiserer taushetsplikten i alt de jobber med.

— En tvilsmelding ved stryk i praksis vil gi studenten en mulighet til en tettere og mer tilpasset veiledning videre som kan utgjøre forskjellen mellom stryk eller bestått i neste runde. Men vi vil at folk skal bli skikket, og da skal det ofte en modningsprosess til. Det tar tid.

Prioritering hos psykolog

— Det å bli skikkethetsvurdert er belastende, for noen studenter mer enn andre. I de tilfellene vi ser at noen studenter enten har eller får problemer som vi ikke kan hjelpe med så sender vi dem videre til psykolog, forteller Kildahl.

Helse og veiledning hos Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) prioriterer da inn studentene. Kildahl har tett samarbeid med psykologtjenesten og følger opp dersom det er nødvendig.

— Det har ikke forekommet på HiOA, men andre steder har mistanke om rus også vært inne i bildet. Da har samarbeid med andre deler av helsevesenet fungert godt, sier hun.

Anonyme studenter

En bekymring som spesielt studentene har frontet i forbindelse med skikkethetsvurdering er ønsket om å kunne sende tvilsmeldinger anonymt.

— Dette har vært fremmet som et ønske i høringsrunden på forskriften, men det er en endring jeg ikke håper vil gå gjennom. Forvaltningsloven gir åpning for anonymisering ved fare for represalier, men å kunne melde anonymt utover det mener jeg ikke er nødvendig. Studentene skal ut i yrker hvor ansvar som kan være ubehagelig er en del av jobben, sier Kildahl.

— Ærlighet og åpenhet er det jeg fronter, og det har vært en styrke hittil, fortsetter hun.

Kildahl finner skikkethet spennende og brenner for viktigheten.

— Jeg håper at enda flere universiteter og høgskoler innser hvor viktig dette arbeidet er, avslutter hun.