Bra at NSO blir utfordret

Karoline Skarstein etterlyser at Norsk studentorganisasjon (NSO) tør å snakke om de faktiske utfordringene til mange såkalte «ikke-binære» etter kjolestuntet til studentleder Gjermund Kvernmo Langset under åpningen av det akademiske året ved NTNU i Ålesund.

Prinsippet om lik rett til utdanning står støtt i NSO, og handler om å legge til rette for at alle studenter gis de forutsetninger som skal til for at de skal kunne lykkes i sitt studieløp. Med alle studenter menes det mangfoldet av studenter norsk høyere utdanning er så heldig å ha.

NSO er enig med Skarstein når hun etterlyser bedre tilrettelegging for studenter i sektoren. Universitets- og høyskolelovens § 4-3, som omhandler studentenes læringsmiljø, regulerer institusjonenes ansvar for tilrettelegging av de fysiske og psykiske forholdene rundt studentenes studiesituasjon, men formuleringene om tilrettelegging begrenser seg til at institusjonene skal legge til rette for studenter med særskilte behov, så langt det er mulig og rimelig.  Dagens lovverk sier altså at institusjonene selv kan bestemme hva som er mulig og rimelig. Det er derfor en åpning for at prinsippet om likebehandling krysser med institusjonenes autonomi og selvbestemmelsesrett.

Arbeidet med studentenes læringsmiljø har vært en prioritet i NSO de siste årene, og vi har blant annet utarbeidet forslag til styrking av studentenes juridiske rettigheter og vært en pådriver for dette inn mot behandlingen av stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. I vår utredning av lovverket rundt studentenes læringsmiljø påpeker vi en rekke mangler og vage formuleringer, som igjen gir store variasjoner i lokale tolkninger av lovverket. I Norge skal alle ha lik rett til høyere utdanning, men de virkemidlene som i dag blir brukt for å inkludere alle studenter i høyere utdanning fungerer ikke bra nok.

I følge FNs menneskerettighetserklæring, artikkel 26.1., skal alle ha lik adgang til høyere utdanning på grunnlag av kvalifikasjoner. Norges mål samsvarer med de internasjonale målene om å overholde disse bestemmelsene. Norge sluttet seg også til UNESCOs «Declaration on Higher Education for the 21th century» i 1998, en erklæring som inneholder blant annet en handlingsplan om tilrettelegging for utsatte grupper i samfunnet. Det levner altså ingen tvil om at norske myndigheter har tatt på seg et ansvar for å legge til rette for alle i akademia.

Institusjonene må på sin side være visjonære i sin tilrettelegging som en instans som også bidrar til å legge føringer på hvordan arbeidslivet videre skal legge til rette for individet. Mangfoldet i akademia må styrkes ved at institusjonene tør å være proaktive, og utvikle nye virkemidler og mekanismer for at lik rett til utdanning blir en realitet.

Det gode læringsmiljøet oppstår lokalt, men de overordnede rammene for det bestemmes nasjonalt. NSO etterlyser et styrket lovverk knyttet til studentenes læringsmiljø og rettsvern, og er en pådriver for at nasjonale myndigheter skal komme på banen og våge å erkjenne sitt ansvar for studentenes studiehverdag. Hvilken tilrettelegging som er «innenfor rimelighetens grenser» kan ikke bestemmes etter hvilken retning vinden har, og vi forventer også at disse problemstillingene blir tatt på alvor av de folkevalgte.

Ingen skal oppleve å bli diskriminert eller satt til siden, og akademia skal være for alle. Et frø ble sådd under semesteråpningen i Ålesund; et frø vi gjerne ser sprer seg og gror. For mangfold angår ikke utelukkende akademia eller NSO som interesseorganisasjon. Vi skal fortsette å gå i Pride-paraden, fronte viktigheten av tilrettelegging og universell utforming, snakke høyt om hvorfor samfunnet trenger mangfoldet, og kjempe for alle de studentene vi representerer.

Samtidig er det viktig at vi utfordres. Det kan være lett å snakke i generelle vendinger om mangfold uten å egentlig kjenne alle de utfordringene ulike studenter møter i hverdagen. Derfor er det veldig viktig at Skarstein og andre stiller krav til at NSO lytter og skaffer seg kunnskap. Dette er utfordring vi ønsker å ta på alvor og vi håper at alle studenter som opplever diskriminering eller har forslag til hvordan studiehverdagen kan bli bedre tar kontakt med oss, sine lokale studenttillitsvalgte eller studentombudet for de som er så heldige å ha det.

Vi skal være en spydspiss, og vi er også villig til å se, lytte og lære.