Skapte falsk akademiker på twitter, så tok hun livet av bløffen... med covid-19

Brussel (Khrono): Det var en trist nyhet BethAnn McLaughlin kunne annonsere i en twittermelding fredag 31. juli. Den anonyme antropologen bak twitterkontoen @Sciencing_Bi var død.

«She was a fierce protector of people», skrev McLaughlin. «No one ever had my back like that. I don't know what I'm going to do», fortsatte hun. Følgere på twitter reagerte med sjokk og sorg. Det ble organisert en minnestund på zoom.

Så hvem var den anonyme akademikeren?

Kontoen @Sciencing_Bi dukket opp i 2016. Hun beskrev seg som en kvinnelig antropolog, ansatt ved Arizona State University (ASU), queer og med urfolksbakgrunn. Hun var aktiv i debatten rundt seksuell trakassering i akademia og fortalte at hun var offer for trakassering av en arkeolog ved Harvard University, som forøvrig er anklaget for seksuell trakassering av en rekke kvinner.

Så kom koronapandemien. I april fortalte @Sciencing_Bi at hun hadde fått Covid-19. Deretter fulgte meldinger om kampen mot sykdommen, hun la ansvaret på universitetet som hadde hadde «holdt lærere, ansatte og studenter på campus helt til april, lenge etter at man visste det var en killer disease».

Så døde hun. @Sciencing_Bi ble et av ofrene for Covid-19.

Vel, ikke helt.

Så ble kontoen stengt

Flere av dem som hadde fulgt @Sciencing_Bi begynte å stille spørsmål. Hvem var egentlig den anonyme akademikeren? Flere stilte spørsmål ved om hun noen gang hadde eksistert som noe annet enn en twitterkonto.

Det startet en jakt etter hvem som skjulte seg bak kontoen, beskrevet av blant andre New York Times og Inside Higher Ed. Bilder hun postet av seg selv, blant annet en sen kveld hjemme foran peisen, skal ha blitt sporet tilbake til nettsteder med arkivbilder.

Søndag svarte McLaughlin en journalist fra The Arizona Republic som spurte om identiteten til @Sciencing_Bi: «I’m afraid I can’t say much with regard to affiliation. To the extent that I have people engage with me on Twitter using accounts not associated with their names, I try to do that in good faith assuming they are authentic».

Dagen etter ble kontoen stengt, for brudd på twitterreglene.

Samme dag kom det en uttalelse fra Arizona State University. «Unfortunately, this appears to be a hoax», skrev de om den anonyme kontoen og pekte på informasjon om universitetet som ikke stemte. Det var dessuten ingen venner eller familiemedlemmer som hadde meldt fra til universitet om at noen var død.

Dagen etter kom McLaughlin, som hadde annonsert dødsfallet, med en uttalelse til New York Times, via en advokat. Det var hun som sto bak den anonyme akademikeren hun selv hadde beskrevet som «a fierce protector of people» da hun annonserte dødsfallet.

«I take full responsibility for my involvement in creating the @sciencing_bi Twitter account. My actions are inexcusable. I apologize without reservation to all the people I hurt».

Fikk pris for arbeid mot trakassering

McLaughlin fortalte samtidig at hun ville trekke seg fra ledelsen av MeTooSTEM «for å sikre at de ikke blir urettferdig kritisert for mine handlinger».

La oss skru klokka litt tilbake.

Våren 2018, mens fortellinger om seksuell trakassering under #metoo rystet alle deler av samfunnet, lanserte McLaughlin nettstedet og emneknaggen MeTooSTEM, der kvinnelige akademikere fortalte om seksuell trakassering innen STEM-fagene (naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk). McLaughlin er selv hjerneforsker og tidligere førsteamanuensis ved Vanderbilt University.

Tidligere samme vår sto hun også bak en underskriftsliste der det amerikanske vitenskapsakademiet ble bedt om å ekskludere medlemmer som var blitt straffet for seksuell trakassering og overgrep, forteller New York Times. Hun fikk også oppmerksomhet da hun samme vår presset nettstedet ratemyprofessor.com til å droppe et system der chilier ble brukt til å rangere hvor «heite» ulike akademikere var.

Det vant gjenklang.

Rapportene om seksuell trakassering i akademia var, og er, talløse. Det nasjonale vitenskapsakademiet, National Academies of Sciences, Engineering, and Medicine, offentliggjorde samme vår en omfattende studie av seksuell trakassering. De beskrev en virkelighet der trakassering var gjennomgående i akademia, politiske grep for å bekjempe et strukturelt problem var dessuten ineffektive fordi de var satt opp for å beskytte institusjonene, ikke ofrene, konkluderte de.

MeTooSTEM ble en sentral kraft mot seksuell trakassering i akademia, og en viktig støttespiller for kvinner som var utsatt for trakassering. Som en av grunnleggerne ble McLaughlin høsten 2018 tildelt MIT's Disobedience Award, sammen med borgerrettighetsaktivisten Tarana Burke, som startet MeToo-bevegelsen allerede i 2006 og Sherry Marts.

På samme tid kom de første rapportene om misnøye innad i organisasjonen McLaughlin hadde grunnlagt.

Strid gjennom lang tid

I mai 2019 rapporterte magasinet Science at sju ledere hadde forlatt MeTooSTEM. De klaget på ubehøvlet stil og mangel på åpenhet fra grunnleggeren, og på det som ble oppfattet som fornærmelser mot ikke-hvite kvinner.

Science kunne også fortelle at to andre som forlot organisasjonen høsten 2018 hadde skrevet til McLaughlin at de var redde for å si meningene sine. I et svar til magasinet sa hun at bekymringene var legitime og at de jobbet hardt med dem.

«What's Up With MeTooSTEM?» spurte Inside Higher Ed noen måneder senere. Tidligere medlemmer av organisasjonen rettet harde anklager mot grunnleggeren, blant annet for lederstilen.

Det stanset ikke der. I februar i år kom det nye rapporter om strid innad i organisasjonen, med flere som trakk seg. Sherry Marts, som McLaughlin hadde delt prisen fra MIT med, tok offentlig avstand fra organisasjonen.

To ledere trakk seg, etter å ha bedt styret fjerne grunnleggeren, med harde anklager mot McLaughlin. I en felles uttalelse skrev virolog Angela Rasmussen og forskningsformidler Teresa Swanson at de ikke ville støtte en organisasjon «whose leader uses the same tactics as the abusers we are fighting against to promote white supremacy, shame, victim blaming, and dismissal». Styret svarte med å slå ring om McLaughlin.

En annen som skal ha forsvart McLaughlin mot kritikk er en viss @Sciencing_Bi.

Advarer mot svekket tillit

Etter at den falske twitterkontoen ble stengt har det ifølge Inside Higher Ed blant annet bredt seg en frykt for at historien skal svekke hele metoo-bevegelsen i STEM-fagene, ikke minst tilliten til de som varsler anonymt om trakassering.

Science forteller også at kvinner knyttet til saken rundt Gary Urton, arkeologen ved Harvard, var opprørt over å ha blitt lurt. En av dem sier at den falske twitterkontoen «bagatelliserte» opplevelsene til kvinnene som hadde anmeldt ham.

Michael Eisen ved University of California, Berkeley, advarer mot en generell mistillit til anonyme kontoer, fordi de «kan gi marginaliserte folk en trygghet og måte å uttrykke seg på».

Inside Higher Ed siterer også Chanda Prescod-Weinstein, førsteamanuensis i fysikk og astronomi ved University of New Hampshire:

«Catfishing is not a nice thing to do and to catfish as queer indigenous person — and then publicly kill that person off — is unconscionable behavior», skriver hun på twitter.

Når det gjelder framtida for MeTooSTEM som organisasjon, sier Prescod-Weinstein at hun ikke vet noe om det, men at «ofre for voldtekt og seksuell trakassering i STEM eksisterte før organisasjonen, og vil fortsatt eksistere etter at folk er ferdige med å snakke om denne ukas fiasko».

Kampen for å «få slutt på seksuell vold og kjønnsdiskriminering vil fortsette», sier hun.

Midt i all kritikken viser Inside Higher Ed til at McLaughlin også får støtte. De siterer en doktorgradsstudent ved Oklahoma State University, som McLaughlin skal ha hjulpet gjennom en trakasseringssak.

«Beth has all my respect and support», sier hun.