Skal tilby høyere utdanning til personer med utviklings­hemming

VID vitenskapelige høgskole (VID) har i samarbeid med Norsk Forbund for utviklingshemmede (NFU) og Oslo kommune fått innvilget støtte til pilotprosjektet «Høyere utdanning for personer med utviklingshemming» fra Stiftelsen Dam.

— Utrolig viktig og veldig gøy, kommer det fra VID-rektor Bård Mæland.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-

— På tide

Personer med utviklingshemming har per i dag ikke et reelt tilbud om høyere utdanning etter videregående skole.

Pilotprosjektet som VID nå blir en del av, blir dermed det første i rekken av det som rektor Bård Mæland håper vil føre til flere tilbud og prosjekter i årene som kommer.

— Vi håper selvsagt å kunne gå litt foran og bane vei for andre utdanningsinstitusjoner, både universiteter og høgskoler. Heldigvis har vi, særlig de siste årene, sett at personer med kognitive funksjonsnedsettelser har tilgang til flere arenaer i samfunnet. Nå er det på tide at også muligheten til å utdanne seg videre etter videregående skole blir tilgjengelig, sier Mæland engasjert.

Det er høgskolelektor ved VID, Anna Chalachanová, som vil være den som får ansvar for den daglige gjennomføringen av prosjektet, i samarbeid med prosjektleder, professor ved VIDs masterutdanning i medborgerskap og samhandling, Inger Marie Lid.

Det skal også ansettes en prosjektmedarbeider, informerer sistnevnte.

les også

Forskeren May skulle på scenen, og skalv av nervøsitet. Da sa Ole Magnus de magiske ordene

Oslo og Sandnes

VID har lenge ønsket å utvikle et slikt tilbud, og har samarbeidet med Oslo kommune, Nord universitet og prosjektets prosjektgruppe om dette siden 2018.

Inger Marie Lid sier at det er på høy tid at også personer med utviklingshemming får tilbud om høyere utdanning.

— Høyere utdanning har en egenverdi fordi man får mulighet til å utvikle seg som menneske gjennom å ta til seg ny kunnskap. Samtidig har utdanning også mye å si når det gjelder å være kvalifisert til ulike yrker, sier prosjektlederen.

30 studiepoeng

Studieprogrammet, som altså starter som et pilotprosjekt neste høst, vil være på 30 studiepoeng.

I hovedsak er planen at studiet skal bestå av om opplæring i menneskerettigheter, kulturfag, forskningsmetode og samfunnsfag, men Lid understreker at ikke alle detaljene er på plass ennå.

— Vi vil bidra til å bygge opp positive forventninger til personer med utviklingshemming som lærende mennesker som kan ha glede og utbytte av høyere utdanning. Veien vil bli til litt mens vi går, sier Lid.

Når det gjelder opptakskrav, er dette noe som diskuteres og jobbes med i disse dager.

— Vi har lurt litt på dette, og det er et godt spørsmål. Vi vil legge til rette for at aktuelle studenter kan sende en søknad innen en søknadsfrist og at vi deretter gjennomfører intervju før opptak. I intervjuene vil vi få kunnskap om motivasjon og tilretteleggingsbehov. Dette er noe vi vi planlegge og arbeide mer med det første året, forklarer Lid.

Prosjektgruppen består av fagmiljøer og personer med kompetanse på vernepleie og medborgerskap, og som kan bidra til å skaffe arbeid etter endt utdanning.

Viser til andre land

Utviklingen av det pedagogiske og faglige opplegget er grunnleggende for prosjektet. Både universell utforming av læring og individuell tilrettelegging er viktige forutsetninger for å lykkes. Innenfor rammen av dette prosjektet vil det legges vekt på følgeforskning gjennom medvirkning i forskning og dialogbasert prosessevaluering.

Nord Universitetet er en viktig samarbeidspartner her, understreker Lid.

Bård Mæland ser frem til å få prosjektet skikkelig i gang.

— Dette er noe man har klart å få til i flere andre land, og da bør det absolutt være mulig å få til også i Norge. VID har et særlig søkelys på mennesker som er i krevende situasjoner i forhold til resten av samfunnet. Da føles det ekstra flott å stå i front for et prosjekt som dette, sier rektoren.