Koronavirus
Skal forske på følgene av koronakrisen for forskere og studenter
Fire forskningsprosjekter settes i gang for å se på følgene av koronapandemien, fra barnehage til universitet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Totalt fire nye forskningsprosjekter settes nå i gang for å se på hvordan koronapandemien har påvirket barnehage, grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning.
Det melder Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.
Lære av erfaringene
Et viktig formål er å lære av de erfaringene man har fått, og se om det er noe universitetene og høyskolene bør ta med seg videre når situasjonen normaliserer seg.
Det er Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) som skal undersøke hvordan institusjonene har håndtert koronakrisen i høyere utdanning.
– Ett av målene er å se om det har oppstått aktiviteter og læringsformer som har gjort utdanningene og forskningen bedre som vi bør ta med oss videre. I tillegg vil vi finne ut hvilke negative konsekvenser situasjonen har hatt for både fremdrift og kvalitet i utdanning og forskning, sier Asheim.
Dette prosjektet skal etter planen være ferdig i februar.
Også barnhagene, grunnskolen og videregående skole skal undersøkes med sikte på se hvilke konsekvenser koronautbrudde har hatt. Både universiter og høgskoler, og alle landets barnehager og skoler, ble stengt 12. mars i år som følge av utbruddet.
Læringsutbytte
Når det gjelder universiteter og høgskoler skal forskningen blant annet se på hvordan endrete aktiviteter, atferd og tidsbruk har påvirket læringsutbytte og fremdrift i studiene. Også forskning og undervisningsarbeid skal under lupen.
I den grad det er mulig, vil Kunnskapsdepartementet også finne ut mer om hvordan krisen har påvirket ulike fag ulikt.