nytt program
Skal dekke kunnskapshull om korona-epidemien
John-Arne Røttingen skal lede et nytt nasjonalt program for å dekke og samordne akutt behov for kunnskap om koronaviruset.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Folkehelseinstituttet (FHI) har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å lage et nasjonalt kunnskapsprogram for å sikre forskningsbasert kunnskap i forbindelse med covid-19-epidemien. Programmet skal også samordne forskningen på området.
Programmet fikk 11 millioner i revidert nasjonalbudsjett og i tillegg skal FHI bidra med egne ressurser.
Administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet leder styringsgruppen for programmet. Også UiT-rektor Anne Husebekk sitter i styringsgruppen, sammen med blant andre direktør Tanja Storsul ved Institutt for samfunnsforskning.
Stig Slørdahl, som er administrerende direktør i Helse Midt-Norge og sitter i styret ved UiT, er med i styringsgruppen. Det er også forskningsdirektør i SSB, Linda Nøstbakken, som inntil nylig var prorektor for utdanning ved NHH.
Skal dekke kunnskapshull
Programmet skal levere ny forskningsbasert kunnskap, nye helsedata, nye sammenstillinger og vurderinger av eksisterende kunnskap. I tillegg skal programmet være en pådriver, en plattform for samarbeid og en koordinator av innsamling av helsedata og større nasjonale og internasjonale studier. Programmet skal utnytte kapasitet og kompetanse i alle relevante forskningsutførende organisasjoner i Norge samt å tilrettelegge for internasjonalt samarbeid, går det fram av Folkehelseinstituttets beskrivelse.
— Vi mangler blant annet kunnskap om hvor stor andel av befolkningen som til enhver tid er smittet eller har gjennomgått infeksjon. Det er ikke klarlagt om de som har gjennomgått sykdommen utvikler immunitet og hva som er effekten av hvert av de enkelte smitteverntiltakene, sier direktør ved Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, i en nyhetsmelding om det nye kunnskapsprogrammet på fhi.no.
— Det trengs samtidig mer kunnskap om hva som er beste behandling av pasienter med covid-19 og hva som er effekten av nye kandidater av legemidler og vaksiner. Ny kunnskap trengs også for å understøtte utvikling, valg og justering av tiltak, fortsetter hun.
Husebekk: Viktig å koordinere innsatsen
UiT-rektor Anne Husebekk mener at ideen med å lage en slik koordinerende virksomhet er god og at programmet har et viktig oppdrag. Programmet skal sørge for at man unngår overlappende studier og finne kunnskapshull der det trengs å gjøre mer forskning, påpeker hun.
— Akkurat nå er det mange initiativer for covid-19-forskning, og de fleste prosjektene er blitt til i løpet av veldig kort tid. Derfor er det viktig å ha noen som vurderer forskningsresultatene og ser hvordan man kan trekke mer kunnskap ut av alle prosjektene enn hver enkelt studie kan gi i seg selv, sier Husebekk til uit.no.
