Balanse mellom åpenhet og sikkerhet

Tor Gustav Hovland vil ikke kalles sikkerhetssjef, selv om alle kaller han det likevel. Den tidligere politimannen fra Østfold er nettopp blitt fagleder for beredskapen ved HiOA.

Ris og ROS

Han har nettopp byttet avdeling og fått eiendomsdirektøren som sin nærmeste overordnede. Hovland har vært ansatt ved høgskolen i snart ett år, siden mars i fjor, og ifølge huskelappen han har med seg til Khronointervjuet har han i den tida drevet med øvelse, foredrag, opplæring, kontaktetablering eksternt og internt og han har vært høgskolens kontakt til politiet der det har vært nødvendig.

Utover dette har han bistått med rådgivning i enkeltsaker, vært rådgiver for ledelsen i sikkerhetssaker og en viktig del av jobben hans er å foreta ROS-analyser ved arrangementer. ROS står for «risiko og sårbarhet». 

Det var disse to siste punktene som gjorde at både han og ledelsens sikkerhetsarbeid kom i fokus for noen uker siden da høgskolen fikk sin egen interne karikaturstrid. Det ble klart at en karikaturutstilling om ytringsfrihet ikke fikk stå framme i biblioteket på høgskolen, men måtte inn i et låsbart rom. En såkalt ROS-analyse førte til ris og usikkerhet rundt hva som var ledelsens linje når det gjaldt ytringsfrihet. 

Ytringsfrihet og åpenhet

Noen interne runder og oppklaringsmøter har kanskje nå ført til en felles forståelse om hva som skjedde og enighet om at kommunikasjonen skal bli bedre etterhvert. Hovland har vært med på «oppvaskmøtene»

Men hva var det egentlig som skjedde?

Ifølge Hovland startet det hele med at han fikk en henvendelse fra biblioteket om at de ønsket å ha utstillingen av karikaturtegninger  «Hurra for ytringsfriheten» til visning i biblioteket på høgskolen. Da dette ble kjent ønsket høgskoledirektøren en «sikkerhetsmessig vurdering». 

— Vi foretok en ROS-analyse og kom fram til noen tiltak som kunne redusere risikoen, forteller Hovland. 

— Og da er det risikoen for at det kunne skje et tilsvarende angrep her på høgskolen som i København en tid tilbake for eksempel? 

— Ja, det var nettopp slike ting som ble vurdert, sier han og forteller at han også hadde kontakt med politiet. 

— Og da Politiets sikkerhetstjeneste kom med sin trusselvurdering den 4.februar, tok vi den endelige avgjørelsen, sier Hovland, som blant annet innebar en utstilling i et låsbart rom. 

Muslimske eksperter

— Men du hentet noen muslimer til å se gjennom utstillingen på forhånd for å finne ut hvor krenkende den kunne være?

— Ja, vi hadde ekspertise med muslimsk bakgrunn til å vurdere dette, sier han, som legger til at han selv ble lettet da han selv så karikaturene for første gang. De var ikke særlig krenkende.  

For sikkerhetssjefen jobber på en akademisk utdanningsinstitusjon der det ikke bare skal være høyt under taket når det gjelder ytringer, men også mest mulig åpenhet og minst mulig stengte dører - av prinsipp.

18.000 studenter skal kunne ta seg lett ut og inn av høgskolens bygninger og ha tilgang der de trenger det, og det samme gjelder de snart 2000 ansatte. I prinsippet er også kunnskapen som formidles, og dermed for eksempel alle forelesninger, åpne og tilgjengelige for hvem som måtte ønske det også.

Frustrerende åpenhet

— For en sikkerhetsmann er det veldig frustrerende å jobbe på et så åpent sted. Det er viktig å finne balansen og faktorene som kan drepe risikoene. Vi jobber mye med å fange opp daglige ting, små og store sikkerhetshendelser, forteller han. 

— Hva slags hendelser kan det være snakk om? 

— Det er snakk om hendelser som kan føre til en beredskapssituasjon for eksempel: Angrep på fellesområdene, alvorlig datavirus, bekymringsmeldinger og ellers situasjoner som studenter og ansatte kan oppleve som truende. 

— I vinter har man opplevd at noen har hengt opp naziplakater med både jøde- og muslimhets i de muslimske bønnerommene på høgskolen. I fjor var det en situasjon der en person tok seg inn i auditorium under en forelesning og oppførte seg truende. Vi har hørt om innbrudd og tyverier i flere bygg. Er det slike situasjoner du tenker på? 

— Ja, dette er situasjoner som folk opplevde som truende. Og i disse tilfellene ble politiet kontaktet. Men det er et vidt spekter av hendelser der vi bistår med rådgivning. Det kan også være bekymringer om brannsikkerhet, for eksempel, sier han.  

Øvelser?

-- Jeg har hørt at dere har øvelser. Etter å ha vært ansatt her i snart to og et halvt år har jeg kun vært med på en brannøvelse. Når skal vi øve på andre ting? Skyteepisoder på campus, for eksempel? 

— Vi øver på alle fakultetene og med den sentrale ledelsen. Skoleskyting har vært et av temaene under øvelser vi har hatt, men vi har ingen planer om å øve felles med alle ansatte og studenter på nettopp det, sier han, og legger til at hvis det skulle skje en skyteepisode på campus så er det politiet sitt ansvar.  

Han forteller også at høgskolen nå har gode planer og rutiner for hva ledelsen og de ansvarlige skal foreta seg i kritiske situasjoner, og de fortsetter med utviklingen av dette, og lager gode beredskapsplaner. 

HiOA har tidligere fått påpakning fra departementet om at slike planer manglet, men de fikk skryt for en god plan på hvordan man skulle skaffe seg disse. Og Hovland var antakeligvis en del av planen. 

Les også:

• HiOA rustes opp mot terror og skyteepisoder på campus
• Kritisk til sikkerheten, frykter gal manns verk
• Får toppkarakter i sikkerhet
• Barnehager ikke del av beredskap 

Det er snart to år siden sist vi skrev om dårlig beredskap og gode planer. Khrono var også på reportajse på Kjeller for å se på den gode sikkerheten der når det gjaldt inngangskort og overvåkingskameraer. 

— Og nå er det samme systemet i ferd med å rulles ut i Pilestredet også, som på Kjeller? Der man nå har sikret seg med datatilsynet og ingen opplysninger vil bli lagret for lenge. 

— Vi kaller det ikke overvåkingskameraer, men trygghetskameraer, sier Hovland. 

— Men man overvåker med «trygghetskameraene» da? 

— Vi har kameraer, i tilfelle ting skjer, da kan det være gode hjelpemidler. Det er en fysisk sikkerhet ved inngangspartier. For å være på den sikre siden, sier Hovland. 

Les også: Storebror HiOA ser deg, men bare innimellom

På den sikre siden

Og «På den sikre siden» er nettopp slagordet som nå lanseres og skal ha blitt lagt i alle posthyller på hele høgskolen - der står de sentrale telefonnummerne som skal ringes hvis noe skjer, og man trenger hjelp.

NOKAS-vektere går også døgnvakt og passer på oss alle. Etterhvert skal også Avdeling for samfunnskontakt lansere nye websider og der skal det inn mye informasjon om sikkerhet og beredskap kan Hovland fortelle. 

— Alle disse tiltakene, kameraene, låste dørene, ROS-analyser, «hendelser» - det gjør noe med oss. Blir vi tryggere - eller gjør det oss mer utrygge fordi vi blir minnet om alt som kan skje?

— Det gjelder å finne den gode balansen mellom åpenhet og sikkerhet. Vi har kommet langt, men vi kan aldri garantere oss mot noe som helst. Men vi har planer som beskriver hva vi skal gjøre hvis det verste skulle skje, sier han, og forsikrer oss om at han har drillet ledelsen og «laget noen forbyggende tiltak». 

— Vi skal være bedre rusta nå enn for to år siden. Men ønsket mitt når det gjelder dette med sikkerhet er å tenke på det på en naturlig måte. Ikke gå rundt i frykt, men bli litt mer sikkerhetsbevisste alle sammen, oppfordrer Hovland.

— Og hvordan blir vi det? Låse ned pc’n, ikke slippe inn folk uten kort, melde fra hvis vi ser noe mistenkelig..? Vi vil jo ikke være «politi» eller gå rundt og se etter mistenkelige personer hele tiden heller?

— Først og fremst handler det om å bry seg, sier han.