SHoT landet rundt: Oslo-studenter er de som rapporterer om mest seksuell trakassering

Tross forskjellene på rapportering av seksuell trakassering blant studentene, er det ikke de samme geografiske forskjeller landet rundt på spørsmål om ensomhet, eksamensangst og psykiske helseplager blant studentene.

Hovedtallene viser også at det er relativt små forskjeller mellom de geografiske regionene i Norge på spørsmålet om man har opplevd seksuell trakassering eller ikke, selv om Midt-Norge skiller seg ut med noe lavere omfang enn de andre regionene, heter det i SHoT sin hovedrapport for 2018.

Utenlandsstudentene oppgir gjennomgående vesentlig høyere omfang av seksuell trakassering enn innenlandsstudentene.

Gjennomgående er det små forskjeller mellom aldersgruppene når det gjelder seksuell trakassering. Andelen som har blitt utsatt for voldtektsforsøk og voldtekt øker med alder, skriver SHoT-gruppen og Folkehelseinstituttet i sin rapport.

• Les også: SHoT 2018: Kraftig forverring av studenters psykisk helse

Jusstudentene rapporterer høyest tall

Khrono har fått tilsendt mange av de unike institusjonsrapportene fra universiteter og høgskoler. De 10 rapportene Khrono har fått innsyn i viser at Universitetet i Oslo ligger markant høyere enn de andre på seksuell trakassering. 28 prosent av studentene sier de har opplevd dette.

Se også: Her er tallene for Universitetet i Oslo

Tallene fra de ulike fakultetene på UiO viser at det er jusstudentene som rapporterer om mest seksuell trakassering. Her svarer nesten en av tre studenter (32 prosent) at de har vært utsatt for dette.

Også studentene på Det humanistiske fakultet og Det utdanningsvitenskapelige fakultet rapporterer høyest tall her, og høyere enn snittet på UiO, med 30 prosent.

• Les også: En av fire studenter sier de har vært utsatt for seksuell trakassering

Bekymret studentombud

UiO sier i sine vurderinger av SHoT-tallene at resultatene for UiO ligger langt høyere enn universitetets egne tall.

De trekker fram at SHoT-tallene viser at de aller fleste hendelsene skjer utenfor utdanningsinstitusjonen (omlag 80 prosent av hendelsene).

— Alle former for seksuell trakassering er uakseptabelt, og vi har allerede satt igang mange tiltak for å forebygge at dette skjer, sier Mo.

Studentombudet ved Universitetet i Oslo, Marianne Høva Rustberggard, tror at en del av forklaringen på at UiOs tall ligger lavere kan være at det skjer en underrapportering. Studenter er usikre på hvilke saker som hører inn under universitetets ansvar å løse, og dermed kan falle ned på å la være å varsle.

— Det oppleves for noen som å sladre til en ansatt om hans eller hennes kollega, ved å varsle i UiOs Si fra-system, sier Rustberggard, til uio.no.

— Studentene er også usikre på graden av anonymitet når de varsler. Noen frykter represalier, sier hun.

Rustberggard har jobbet som studentombud ved UiO siden 2012. Hun har praktisert en utvidet taushetsplikt lenge – studentene som kommer til henne skal vite at hun ikke bringer ting videre:

— De trenger ofte å snakke konfidensielt med noen om situasjonen sin før de eventuelt bestemmer seg for å gå til det skrittet å ta saken videre, er erfaringen hennes.

— Det er veldig bra at studentombud nå lovfestes, slik at alle studenter har mulighet til å få veiledning og støtte i vanskelige saker, og får mulighet til å diskutere saker konfidensielt med noen, sier prorektor Gro Bjørnerud Mo.

Mer fornøyde i Stavanger

I sine første kommentarer til SHoT-tallene bemerker Universitetet i Stavanger at tallene viser at UiS-studentene ligger nær landsgjennomsnittet på de fleste indikatorene i undersøkelsen.

De trekker fram at UiS ligger over landsgjennomsnittet på studentenes økonomi, og det er færre som bruker narkotika og har vært utsatt for seksuell trakassering. Studentene er også mer fornøyd med boligtilbudet. Videre ligger ensomhetsfølelsen blant UiS-studentene nært landsgjennomsnittet.

— Der UiS-studentene mener byen Stavanger har et forbedringspotensial i forhold til landsgjennomsnittet, er tilbud innen kultur, kollektivtransport, studentmiljø og helse. Flere UiS-studenter er mindre tilfredse med mottakelsen på studieprogrammet som ny student, men er like fornøyd med fadderordningen som landsgjennomsnittet.

— Dette er en undersøkelse som er viktig for UiS, og som vi tar på største alvor, sier rektor Marit Boyesen.

I denne undersøkelsen får UiS, ifølge Boyesen, viktig informasjon om studentenes psykososiale helse og trivsel.

Boyesen understreker at UiS vil arbeide for å bedre studentenes psykososiale forhold, også i samarbeid med Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS). UiS samarbeider også med Stavanger kommune om å bli en bedre student- og universitetsby. Kommunen skal nå i gang med å revidere sin universitetsmelding, og i dette arbeidet vil UiS delta aktivt.

Studenttinget, Vestlandet: Bekymret for studenthelsen

— Det er svært bekymringsfullt at disse tallene stadig viser en så markant nedgang i studenthelsen. Her trengs det større politisk vilje i både stat og kommune for å imøtekomme studentenes behov, sier Bjørn Olav Østeby, leder av Studenttinget på Vestlandet.

Østeby trekker fram at siden 2014 har det blitt satt i gang en rekke tiltak, blant annet gjennom økonomiske bevilgninger. I tillegg har studentsamskipnadene hatt stort fokus på psykisk helse, og flere samskipnader, inkludert Studentsamskipnaden på Vestlandet (Sammen), tilbyr nå gratis psykisk helsehjelp for studenter.

— Dette tilbudet er imidlertid i hovedsak finansiert gjennom semesteravgiften, altså av studentene selv, bemerker Østeby og legger til:

— Det er kritikkverdig at studenter finansierer sine egne helsetjenester, all den tid vi er stolte over å leve i et velferdssamfunn. Studentene utgjør en stor samfunnsgruppe, og er de som skal føre nasjonen videre. Denne samfunnsgruppen er blitt neglisjert i altfor lang tid, og nå trenger vi mer enn gode ord fra stat og kommune, fortsetter Østeby.

Nord: Mye bra, men også utfordringer

Prorektor for utdanning, Hanne Solheim Hansen, ved Nord universitet sier til universitetets nettsider at hovedinntrykket er at de aller fleste studentene ved Nord universitet blir godt mottatt på sine studieprogram.

— Det samme gjelder tilfredshet med studentmiljøet, undervisningen og eget studiested, sier Solheim Hansen.

— Men så ser vi også at det er noen forhold vi åpenbart må ta tak i. Et område som vi må fokusere mye på er den psykiske helsen som studentene ved Nord universitet rapporterer om, som er på linje med det som gjelder for hele landet. Her er det en negativ utvikling hos studentene, og det må vi gjøre noe med. Fire av ti har svart at de har alvorlige eller mindre alvorlige psykiske problemer. Det ser også ut til at en god del studenter føler seg ensomme, og nesten halvparten har ulike grader av eksamensangst, viser undersøkelsen.

Ved Nord universitet oppgir 22 prosent at de har vært utsatt for seksuell trakassering, og i landet for øvrig oppgir 24 prosent at de har vært utsatt for dette. Et flertall av disse hendelsene har skjedd i samfunnet utenfor institusjonene, går det fram av undersøkelsen.

— Det er viktig at vi fortsetter å ha null-toleranse for seksuell trakassering, og at vi har varslingsrutiner som er lett tilgjengelige og oppleves trygge dersom dette skjer der Nord universitet har ansvar for studentene, sier Solheim Hansen.

Mange NHH-studenter i foreninger

Mer enn halvparten av alle NHH-studenter bruker tid på frivillig studentengasjement, viser SHoT 2018.

Prorektor for utdanning, Linda Nøstbakken på NHH, er fornøyd med disse tallene

— Studentmiljøet ved NHH er unikt fordi det er så mange dyktige og engasjerte studenter. Bare på NHH er det rundt 130 interesseforeninger med vel 1800 aktive medlemmer. I tillegg kommer et rikt og variert tilbud av studentaktiviteter i Bergen. Dette gir studentene mye å velge blant, og bidrar til en innholdsrik og spennende studietid, sier hun i en pressemelding fra NHH.

HVL: Studentene føler seg godt mottatt

Nye studenter føler seg godt mottatt ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Det er en av konklusjonene HVL trekker av resultatene fra SHoT.

— Det er gledelig at studentene våre føler seg godt mottatt og har stor grad av trivsel, kommenterer prorektor for utdanning ved HVL Bjørg Kristin Selvik, i en pressemelding fra HVL.

HVL skårer høyere enn landssnittet på alle campuser når det gjelder mottak av nye studenter.

Samtidig er prorektoren bekymret over at mange sliter psykisk.

— Jeg er særleg bekymret over at så mange melder om dårleg psykisk helse, og at dette har økt siden sist. Undersøkelsen viser også at mange studenter stiller store krav til seg selv, uttaler Selvik.

På landsbasis sier nær en av tre studenter at de kjenner seg ensomme ofte eller svært ofte. Høgskulen på Vestlandet ligger omtrent på samme snittet, men med enkelte variasjoner mellom campusene.

Høgskolen i Innlandet

90,9 prosent av studentene på Høgskolen i Innlandet (HINN) føler seg godt mottatt på studieprogrammet. På landsbasis svarer 88 prosent det samme.

— Det er veldig positivt at studentene føler seg godt mottatt på HINN, sier prorektor utdanning, Stine Grønvold, i følge nettsidene til høgskolen.

Grønvold understreker at studentenes helse er veldig viktig for høgskolen.

— Forskning viser at helse og trivsel er basis for god læring. Hvis ikke studentene trives og har en god arbeidshverdag, hjelper det ikke at studiene har høy kvalitet. Gode møteplasser og læringsarenaer er derfor prioritert på HINN, sier Grønvold.

På området seksuell trakassering er resultatet for HINN på landsgjennomsnittet: En av fire studenter både på landsbasis og på HINN at de har blitt utsatt for dette i en eller annen form. Verbal trakassering og uønsket berøring er de vanligste forekomstene.

— Vi tar disse resultatene på alvor, og jobber aktivt med å bedre læringsmiljøet. Denne undersøkelsen vil bli brukt i dette arbeidet. Nå vil vi først bruke tid på å analysere tallene slik at vi kan tilrettelegge for et best mulig læringsmiljø på studiestedene, sier Grønvold.

OsloMet: Trenger mer treffsikre tiltak

— Med denne undersøkelsen gir SiO og Folkehelseinstituttet oss et svært viktig grunnlag for å få økt kjennskap til studentenes helse og trivsel og spesielt hva vi kan bli bedre på, sier Nina Waaler, prorektor for utdanning ved OsloMet, i en pressemelding fra universitetet.

Les også: SHoT- tallene er lagt frem– hva nå?

— Først og fremst er det viktig å anerkjenne at SHoT-undersøkelsen viser at de aller fleste studenter har det bra. Likevel ser vi at det er flere områder vi må være ekstra oppmerksomme på, sier Waaler.

Undersøkelsen viser at psykiske symptomplager, ensomhet og eksamensangst fortsatt er noe som preger studentgruppen.

— Vi som institusjon, sammen med resten av sektoren, må arbeide med å finne gode og treffsikre tiltak, sier Waaler.

— Jeg ønsker at vi raskt setter i gang et arbeid for å forstå mer om årsakene til at en så pass stor andel av våre studenter opplever psykiske plager. Dette vil være viktig med tanke på hvilke nye tiltak vi skal sette inn, sier Waaler.