SHoT- tallene er lagt frem– hva nå?

Tallene for Studentenes helse- og trivselsundersøkelse viser at 38 prosent av studenter ikke har en økonomi som kunne tålt en uforutsett regning på 5000 kroner. De viser også at 24 prosent av studenter oppgir å ha vært utsatt for seksuell trakassering i en eller annen form. Disse tallene er nedslående, og er en viktig pekepinn for hvor skoen trykker. Men hva i all verden kan vi gjøre? Jeg prøver her å gi en prioritering over hva som bør jobbes med.

Vi må starte med å dele problemene opp i to kolonner, samfunnsproblemer og sektorproblemer. Ja, 1 av 3 studenter oppgir at de har opplevd ensomhet, 44 prosent oppgir at de har veldig mye eller en del eksamensangst, og 35 prosent av kvinnelige studenter oppgir at de føler seg for tykke hver dag. Dette er reelle problemer, og det er utrolig leit at man opplever dette, men dette er like mye et samfunnsproblem som det er et sektorproblem. Ensomhet er ikke uvanlig heller utenfor studiene, og mange har nok følt på prestasjonsangst utenom eksamen. Og perfeksjonisme er vidt utbredt blant unge i dag, både studenter og andre. Derfor bør disse problemene i all hovedsak løses av samfunnet, ikke nødvendigvis av universitets- og høgskolesektoren.

Så har vi den andre kolonnen, som er de spesifikke sektorproblemene. Opplevelsen av mottak på studier er for dårlig, og 12 prosent av studenter opplevde ikke at de ble godt mottatt på sitt nåværende studieprogram. 6000 studenter svarte altså at de ikke ble godt mottatt, noe som viser at det her må gjennomføres tiltak. Det som er viktig å huske på, er at for en student, så er ikke mottaket over etter fadderuken, men kanskje 2 måneder inn i studiet, kanskje til jul, eller kanskje når hele 1. året er ferdig. Det er derfor det er så bra at man har innført First Year Experience på flere institusjoner, som forsøker å sikre at studenter blir ivaretatt hele sitt første år på studiene. Man kan snakke om å forbedre fadderuka så mye man vil, men FYE må også ha høy prioritet.

Mobbing er et utbredt problem i samfunnet, så det kan kanskje kalles et samfunnsproblem, men når 3,1 prosent har blitt mobbet av ansatte ved institusjonen de studerer ved, så må vi ta tak i det som et sektorproblem. Dette blir et sektorproblem, da man som underviser eller veileder har ekstremt mye makt over studentene, og at man ikke er denne makten bevisst, og at noen ansatte da tydeligvis tyr til mobbing. 3,1 prosent høres lite ut, men av de 50.054 studentene som svarte på undersøkelsen, så tilsvarer dette altså 1551 studenter.

Det siste problemet jeg mener vi må ta tak i, er det mest grunnleggende, nemlig undervisningskvaliteten. Vi har lenge synset med at vi må digitalisere undervisningen, vi må ha flippede klasserom og økt bruk av studentassistenter. Men når tallene fra SHoT viser at 40 prosent ikke er fornøyd med undervisningen så må noen alarmer ringe. Undervisning er jo det universitetene og høgskolene skal kunne best av alle. Universiteter og høgskoler skal være superbrukere, spesialister og eksperter på undervisning, men allikevel er 20.000 studenter misfornøyde med undervisningen.

Jeg forsøker ikke å bagatellisere ensomhet, psykiske problemer, angst, overvekt eller andre som ikke er prioritert her, men jeg forsøker å gi vår kjære UH-sektor noen tanker om hvor man må sette i gang gode tiltak umiddelbart.​​