Høyere status og mer stas med universitet enn høgskole, mener Nichole Silva (t.v.), Lene Tønnesen og Nertila Stringa, som alle er ansatt på Universitetet i Agder. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Høyere status og mer stas med universitet enn høgskole, mener Nichole Silva (t.v.), Lene Tønnesen og Nertila Stringa, som alle er ansatt på Universitetet i Agder. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Mer stas å være universitet

Status som universitet har betydd mye for Sørlandets største undervisningsinstitusjon, som ble universitet høsten 2007.

Publisert Oppdatert

Universitetet i Agder har tatt noen store steg oppover på flere av indikatorene som måler kvalitet i høyere utdanning. Andelen faglig ansatte med doktorgrader har økt jevnt og trutt, og vitenskapelig publisering per ansatt har doblet seg siden høgskolen ble universitet høsten 2007.

Til sammenligning står Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) på stedet hvil når det gjelder vitenskapelig publisering per ansatt. Mens Universitetet i Agder oppnådde ett poeng per faglig ansatt i 2013, klarte ikke HiOA å heve seg over 0,4 poeng.

Også for studentene betyr det mye at høgskolen er blitt universitet.

— Jeg hadde nok ikke søkt meg hit hvis det ikke hadde vært universitet, og det tror jeg er viktig for mange andre studenter også, sier leder av studentorganisasjonen i Agder, Ruben Haugland (bildet under).

Jeg hadde nok ikke søkt meg hit hvis det ikke hadde vært .

Ruben Haugland

Undervisningskapasiteten er sprengt og vi sliter med balansen mellom undervisning og forskning.

Nertila Stringa

Når vi styrker forskningen og det vitenskapelige nivået, styrker vi også undervisningen.

Torunn Lauvdal

Han mener at de positive sidene ved å bli universitet er mye større enn de negative. På den negative siden er en nedgang i studiepoengproduksjonen. Nye studiepoeng per student gikk ned fra 46,2 i 2008 til 44,2 i 2013, mens et normalt studieår er på 60 studiepoeng.

— Vitenskapelig publisering har økt mye mer enn studiepoengene har gått ned, så vi kommer positivt ut, sier han.

Sliter med balansen

På et sommerstille universitet i Kristiansand sitter tre ansatte og spiser lunsj i solskinnet. To av dem har nylig avsluttet studier ved UiA og alle tre er nokså nyansatte. De er enige om at det gir mer status å være universitet - det er litt mer stas - og målene er høyere.

— Det eneste negative jeg har opplevd, er at undervisningskapasiteten er sprengt og vi sliter med balansen mellom undervisning og forskning, sier en av dem, Nertila Stringa, som er ansatt på Handelshøyskolen ved UiA.

Det ser rektor Torunn Lauvdal ved Universitetet i Agder ingen grunn til å være redd for.

— Jeg mener at vi har vist at det er et kunstig skille mellom forskning og undervisning. Når vi styrker forskningen og det vitenskapelige nivået, styrker vi også undervisningen. Vi har en bevissthet om at det er dette vi skal oppnå, og vi har ikke mindre tid til studentene nå enn før, sier hun.

Stor framgang

Hun er ikke i tvil om at universitetsstatusen har betydd svært mye for utviklingen som institusjonen har hatt siden 2007.

— Det viktigste har vært at de ansatte har ønsket at vi skulle være et universitet, og har jobbet for det. Folk er opptatt av at vi har fått denne statusen og er stolte av det, sier hun.

Mens  Universitetet i Agder hadde 80 professorer  i 2008, var det 120 ifjor. Publikasjonspoeng per faglig ansatt har økt fra 0,5 poeng til 1,0 i samme periode.

— Hva er oppskriften på økningen i vitenskapelig publisering?

— Vi har lagt stor vekt på å bygge opp kompetansen og stiller strenge krav til publisering for at ansatte få tildelt forskningstid. Vi er nødt til å husholdere med FoU-tiden hvis vi skal oppnå målene våre. Det har gitt resultater og er hovedgrunnen til at publiseringen har økt såpass mye, sier rektor Lauvdal (bildet under).

Alle faglig ansatte får minst ti prosent forskningstid, men så fordeles resten etter hvor mye man har publisert de siste tre årene. Fakultetene får en ramme som de må fordele ut i fra.

— Det var en del protester i starten, men etterhvert har dette gått bra.  Folk har lagt sine ambisjoner inn i det og jobbet hardt. I tillegg har vi fått mange nye vitenskapelig ansatte og har lyst ut stillinger internasjonalt, sier hun.

Lauvdal understreker at universitetet primært ansetter folk med doktorgrad.

— Det er hovedregelen, men vi har enkelte profesjonsutdanninger der vi også har et løp der ansatte kan kvalifisere seg til førstelektor og gå videre til dosent. Det er to veier, men jeg mener at doktorgrad er veien å gå. Førstelektor er et blindspor når vi ser framover, for det er fullt mulig å ta en PhD med praksisrelevans, sier hun.

Viktig for regionen

Mange store aktører i Agder-regionen var med som støttespillere for at Høgskolen i Agder skulle få universitetsstatus. Lauvdal sier at den regionale støtten var helt avgjørende for at prosjektet skulle lykkes.

— Vi fikk blant annet støtte fra Sørlandets kompetansesenter og fra Cultiva-stiftelsen i Kristiansand. Vi hadde for få doktorgrader, og støtten fra regionen var avgjørende i starten. Nå går vi for egen maskin, sier hun.

— Hva har det betydd for regionen at høgskolen er blitt til universitet?

— Det må du spørre regionen om, men mitt inntrykk er at det har betydd veldig mye. Jeg har også lagt vekt på tett samhandling med regionen - kommuner, fylket, sykehus og næringslivet. Dessverre er studietilbøyeligheten på Sørlandet lav, bare cirka 55 prosent. Der har vi en vei å gå, sier hun.

Hun  synes det er vanskelig å si om utviklingen av universitetet har ført til at flere flinke, unge sørlendinger utdanner seg hjemme og blir her med sin kompetanse etterpå.

— Det er litt vanskelig å si, og det er jo heller ikke alle utdanninger vi tilbyr her. Vi kan ikke ha alt, for eksempel har vi ikke medisin og psykologi. For regionens del håper jeg selvsagt at kompetansen blir her, men for den enkelte students skyld er det viktig å komme seg ut og få andre impulser. Vi vil heller ha studenter fra Oslo og andre steder hit, og det har også skjedd. Vi har hatt en stor økning i antall studenter fra andre regioner,  sier hun.

Ser utfordringer

Også leder av Forskerforbundet i Agder, John Olav Bjørnstad (bildet over), mener at universitetsstatusen har gitt mer pondus.

— Det har hatt mye å si for synet på oss selv og hvordan vi presenterer oss i verden. Det har skapt en ny identitet og en større grad av «vi»-følelse, sier han.

Han sier likevel at det er utfordringer, ikke minst er han uenig i at alle nye faglig ansatte på død og liv skal ha doktorgrad.

— Det provoserer oss at førstelektorer nedprioriteres, sier han. Disse har ikke doktorgrad, men skaffer seg førstekompetanse gjennom et alternativt løp.

Sterkt fokus på publisering er også slitsomt for mange ansatte, mener han.

— Det er noen som bare ønsker å være gode lærere og ikke har noe ønske om å publisere. Derfor er rene undervisnings- eller forskerstillinger noe vi diskuterer, sier han.

Sier nei til fusjon

Denne uken skal universitetsstyret avgjøre om Universitetet i Agder skal gå inn for fusjon med Høgskolen i Telemark.  Motstanden er massiv blant ansatte og studenter, og etter å ha jobbet for fusjon har Lauvdal snudd og går i mot fusjonen.

— Jeg har vært bekymret for at Universitetet i Agder skulle bli isolert i en relativt liten region med store aktører både øst og vest for oss. Nå har jeg hatt møter med alle 22 institutter og administrasjonen og møtt en samstemt skepsis og motstand mot fusjonen. Høringsuttalelsene er også nesten entydig negative til fusjon. Samtidig har kunnskapsministeren satt i gang en prosess for å gjennomgå strukturen i universitets- og høgskolesektoren. Dette har gjort at jeg har konkludert med at det er riktig å si nei til en fusjon nå, sier hun.

Hvis universitetsstyret følger innstillingen fra høgskoledirektøren, med støtte fra rektor, og sier nei til fusjon, mener Torunn Lauvdal at det er viktig å legge en strategi framover for å unngå at Universitetet i Agder blir isolert og sårbart.

— Hvis vi nå velger å gå videre alene, blir det ekstra viktig både med godt samarbeid og god støtte fra egen region, sier hun.

Råd til HiOA

Hvilke råd har du til HiOA - bør høgskolen gå videre og forsøke å bli universitet?

— Det er vanskelig å si, men akkurat nå er det jo ikke mulig heller, før strukturmeldingen foreligger. For oss i Agder har universitsstatusen betydd veldig mye, og hvis jeg hadde vært på HiOA ville jeg vært veldig aktiv opp mot arbeidet med strukturmeldingen, sier hun.

Studentleder Ruben Haugland anbefaler HiOA å bruke tid på prosessen mot universitet. Han viser til at Universitetet i Stavanger (UiS) begynte prosessen mot universitet etter UiA, men ble ferdig før. I fjor oppnåddde UiS 0,7 publikasjonspoeng per faglig årsverk, mens UiA oppnådde 1,0.

— Det var viktig for UiA at vi ikke forhastet oss, og tok den tiden vi trengte, selv om det førte til to års utsettelse av universitetsplanene og det var surt at Stavanger ble universitet før oss. Det har vi likevel  tjent på, og nå kan vi vise til bedre resultater, så det er viktig å gjøre godt forarbeid, sier han.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!