Sampublisering med studenter

HiOA-ansatte publiserer i økende grad forsknings- og fagartikler basert på samskriving med studenter. I dette innlegget forteller Tore Bonsaksen ved Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag hvordan han og studenter ved instituttet har sampublisert basert på arbeid gjennomført som del av studentenes bacheloroppgaver. Samskrivingen gir studentene et ekstra faglig løft, og Bonsaksen får mulighet til å være med på å videreutvikle prosjekter som ligger innenfor hans eget interessefelt.

Første gang jeg skrev artikler sammen med studenter var i 2012, med to studenter som hadde levert bacheloroppgave sammen den våren. Med utgangspunkt i oppgaven brukte vi høsten til å skrive en artikkel sammen. Studentene utviklet det teoretiske grunnlaget for oppgaven og tok også inn flere eksempler fra praksis. Etter et halvt års arbeid ble artikkelen publisert i det norske fagtidsskriftet for ergoterapeuter (www.ergoterapeuten.no), med studentene, meg og en praktiker som forfattere. Siden har jeg også fått en annen artikkel antatt for publisering basert på samskriving med en student.

Fra mitt perspektiv, er samskriving med studenter interessant hvis jeg ser at de jobber med noe som har tematisk forbindelse til mitt eget arbeid, som det kan være interessant å jobbe videre med etter at de har levert bacheloroppgaven. Det er også en fin erfaring å hjelpe folk til å skrive enda bedre, og det å ha en veilederrolle i en skriveprosess er en forskjellig erfaring fra å være førsteforfatter. Ellers er det alltid artig å få ting publisert, det betyr at man har gjort en god jobb.

Det er også fint å kunne tilby studentene noe ekstra gjennom samskriving. De får et løft videre. Dette er noe de kan inkludere i CV-en og ta med seg inn i arbeidslivet, og de får også utvidet kunnskap om emnet de har skrevet om.

Vi startet prosessen med et møte tidlig på høsten for å legge en plan for hva vi skulle gjøre med artikkelen. Vi lagde en disposisjon, og diskuterte hva som skulle tas videre og hva som skulle ligge igjen i BA-oppgaven. Vi satte opp en tidsplan på et halvt år, og ble enige om å sende inn artikkelen til et tidsskrift rett etter jul. Gjennom denne perioden møttes vi to-tre ganger, og kommuniserte ellers via epost.

Det er viktig å tenke litt strategisk rundt hvordan veiledningsprosessen legges opp, og hva slags temaer og tilbakemeldinger som egner seg for forskjellige kommunikasjonsformer. Noen diskusjoner er for krevende til å ta på epost, for eksempel hvis man skal diskutere hva som mangler i form av sammenhenger, rød tråd og argumentasjon. Da må man sitte sammen og peke på tekst og prøve ut formuleringer. Andre ting kan løses med kommentarer i margen på et dokument man har fått oversendt.

Et annet viktig aspekt ved samskriving er å innlede samarbeid med studenter som har potensiale til å drive prosessen framover selv. De bør også skrive på et nivå som er forenlig med publisering i et tidsskrift, eller kunne strekke seg opp på et slikt nivå med litt støtte og veiledning.

Til sist er det viktig med forventningsavklaringer. Jeg samskriver med studentene mine etter at de er ferdig med studiene på HiOA, når de som regel har gått videre i en ny jobb. Vi snakker derfor om hva artikkelskriving vil kreve av dem tidsmessig, og hvor mye arbeid det vil innebære, for eksempel i forhold til arbeid med litteratur. Vi diskuterer også at de kanskje må gi avkall på noen “kjepphester” i forhold til innhold i artikkelen, og at det å redusere en 7000 ords bacheloroppgave til en artikkel på 3000 eller 4000 ord kan være krevende. Man må være tydelig på å avklare prosessen før man setter i gang, og hva den vil kreve av de som er involverte.

Har du lyst til å se det ferdige resultatet? Artikkelen som er publisert i Ergoterapeuten du laste ned her:

Mostad, M, Skjelbred, M.R., Bråten, V., & Bonsaksen, T. (2013).
Forventning om mestring – et perspektiv på aktivitetsmotivasjon blant klienter med depresjon. Ergoterapeuten, 56(4), 30-35.

(Artikkelen er første gang publisert på FPK-bloggen.)