Ledelsen avvikler privat psykolog-praksis på UiO

Publisert - Sist oppdatert
Per Morten Sandset er ledelsens talsperson i klinikksaken. Han sier de ikke ønsker privat psykologpraksis i UiO-lokaler, men at det ikke har med stengingen av klinikkene å gjøre. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Per Morten Sandset er ledelsens talsperson i klinikksaken. Han sier de ikke ønsker privat psykologpraksis i UiO-lokaler, men at det ikke har med stengingen av klinikkene å gjøre. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Fakultetet ber ledelsen ved Psykologisk institutt rydde opp i manglende rutiner for pasientrekruttering, journalhåndtering og manglende konsesjon for opptak av terapi på video. De vil også ha slutt på at ansatte driver sin egen private psykologpraksis i universitetets lokaler.

Ledelsen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo ber Psykologisk institutt rydde opp i forholdene ved studentklinikkene ved instituttet. Det kommer fram i et brev sendt fra fakultetsledelsen til Psykologisk institutt.

En del av oppryddingen handler om at det ikke lenger blir tillatt for ansatte å drive privat psykologpraksis fra universitetets lokaler. I tillegg til at psykologstudenter har drevet terapi under veiledning av ansatte, har også flere ansatte drevet privat psykologpraksis fra sine kontorer.

Dette er privatpraksis etter avtale med staten og Helse Sørøst, men noen driver også slik praksis uten slik avtaler. Det bekrefter dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Nils-Henrik Mørch von der Fehr overfor Khrono.

— Hvor vanlig er det at ansatte driver privatpraksis fra kontorene sine på UiO? 

— Det var nytt for meg. Men jeg er gjort kjent med at dette har det vært åpenhet om og helt kjent ved instituttet. De som har slik praksis har derfor ikke noe å skamme seg over. Men vi mener at det ikke er noen god ordning for noen. Jeg deler unviersitetsledelsens syn på at vi ikke er satt opp til å drive slik spesialisert helsetjeneste i universitetets lokaler, sier dekanen.

— Vi har faktisk ikke gode nok systemer for avvikshåndtering, journalføring og så videre til å håndtere dette, sier dekanen. 

En ringerunde Khrono har gjort viser at ingen av de andre internklinikkene for psykologi i landet tillater ansatte å ha privat praksis på kontoret mot betaling.

Vi har faktisk ikke gode nok systemer for avvikshåndtering, journalføring og så videre til å håndtere dette.

Nils-Henrik Mørch von der Fehr
Dekan, det samfunns- vitenskapelige fakultet, UiO

Jeg synes det er meget beklagelig at instituttlederen ikke har tatt opp bekymringene sine knyttet til klinikkdriften med oss klinikkledere først. Hvis vi hadde fått beskjed om hvilke ting vi burde ha rettet opp i, ville vi selvfølgelig ha gjort det med en gang. I stedet for å ta ansvar og rydde opp nedover, har han bare skapt alarm oppover.

Siri Erika Gullestad
Klinikkleder ved det Psykologiske institutt, UiO

Hvis vår virksomhet ikke tåler universitets-
ledelsens oppmerksomhet har vi et problem. Universitets-
ledelsens reaksjon viser alvoret i saken.

Pål Kraft
Instituttleder, Psykologisk institutt ved UiO

Vedtaket om å forby privatpraksis fra UiOs lokaler ble tatt rett i forkant av at brevet fra fakultetsledelsen ble sendt til instituttet 4.oktober i år, seks dager før universitetsledelsen stengte studentklinikkene på dagen. 

Bråket rundt studentklinikkene ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) toppet seg i begynnelsen av forrige uke da universitetsledelsen bestemte seg for å stenge klinikkene på dagen. Dette er klinikker der studenter på profesjonsstudiet har praksis, under veiledning av ansatte eller innleide fra Helse Sør-Øst.

Få dager senere vedtok også universitetsledelsen at virksomheten og praksisplassene skal overføres til spesialisthelsetjenesten. Tidligere har ønsket fra instituttledelsen vært å flytte klinikkene til Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Protestene var sterke, både fra ansatte og studenter. 

Les også: Stengte klinikk på dagen

Universitetsledelsen har så langt ikke villet si konkret hva som er grunnen til hastevedtaket om stenging, men at de frykter det blir begått lovbrudd i virksomheten. Flyttingen begrunner ledelsen med at de ikke ønsker at det tilbys helsetjenester ved universitetet.

— På sikt ønsker vi at universitetet ikke skal tilby tjenester som faller under Helse- og omsorgsdepartementets aktivitet. Det har vært en prosess som instituttet har hatt over en periode, og universitetsledelsen mener at det ikke er riktig at det utøves helsetjenester ved universitetet, for det er ikke vår primæroppgave. Vår primæroppgave er å gi god undervisning til våre studenter, og videreføre det gode studietilbudet vi har, sa viserektor Per Morten Sandset til Khrono i forrige uke.

Vil har slutt på privatpraksis på kontoret

I brevet fra ledelsen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, som Khrono har fått tilgang til, er signert av dekan Nils-Henrik Mørch vond der Fehr og fakultetsdirektør Gudleik Grimstad. Der bes adressat, instituttledelsen ved Psykologisk institutt, om å sikre at klinikkdriften er i henhold til gjeldende lovverk. I tillegg ber de instituttledelsen påse at: 

  • nåværende klinikk begrenser rekrutteringen av pasienter til pasienter som har lettere psykiske plager, relasjonsproblemer, o.l., og ikke rekrutterer pasienter som vurderes å kunne ha rett til behandling i spesialisthelsetjenesten, eller pasienter med henvisning fra fastlege, Helsetjenesten ved UiO eller andre henvisende organer;
  • rutiner og dokumentasjon knyttet til internkontroll, kvalitetsutvikling m.m. er gjennomgått og kvalitetssikret. Det samme gjelder for journalrutiner og systemer for registrering og håndtering av eventuelle pasientklager;
  • privat psykologpraksis ikke utøves i UiOs lokaler;
  • forskningsprosjekter som benytter data fra klinikkvirksomheten rutinemessig gjennomgås, med hensyn til at det foreligger nødvendige godkjennelser, konsesjoner etc.;
  •  alle sidegjøremål registreres i UiOs sidegjøremålsregister;

Seks dager etter at brevet ble sendt, tirsdag 10.oktober, stengte universitetsledelsen klinikkene ved Psykologisk institutt med umiddelbar virkning. 

Khrono har tidligere skrevet at Aslak Syse så sent som i sommer, på oppdrag fra klinikkledelsen, skrev en juridisk betenkning om klinikkene der han ikke fant noen lovbrudd.  

Les også: Syse fant ingen lovbrudd ved stengt UiO-klinikk

Mangler oversikt

Khrono, og Tidsskrift for Norsk psykologforening, har snakket med flere kilder, og så langt vi har brakt på det rene har noen av bekymringene for sikkerheten ved klinikkene med manglende rutiner for avviksregistrering, pasientinformasjon på avveie, journalføring, manglende konsesjon for videoopptak av studentterapien, uklare ansvarslinjer og sikkerhetsrutiner å gjøre. 

Det har også manglet oversikt over hvilke studenter som har terapipraksis når og hvor og med hvilke pasienter. 

Det finnes ingen offisielle årsrapporter fra driften av studentklinikkene ved UiO, og det finnes heller ingen lett tilgjengelig oversikt over hvor mange ansatte som driver privat psykologpraksis fra kontorene sine ved UiO.

— Vi har fått forelagt tall som sier at det skal være i underkant av 100 pasienter i året og cirka 3000 konsultasjoner av studentterapi og noe mindre foretatt av ansatte? 

— Jeg kjenner meg igjen i disse tallene. Men når det gjelder hvor stort omfanget av privatpraksis blant de ansatte er, så har jeg ingen tall, sier von der Fehr. 

Han understreket at det er ønsket fra universitetet at ansatte skal ha klinisk praksis, men at de nå ønsker at det skal foregå andre steder enn i universitetes lokaler. 

Gullestad: Har ryddet opp mye

— De siste dagene har vi jobbet med å få på plass det ledelsen har etterspurt, og vi har ryddet opp i mye av det, sier Siri Erika Gullestad. 

Hun er klinikkleder ved en av internklinikkene ved UiO. Hun mener også at dersom klinikkene hadde blitt orientert om nye lover og regler, ville de ha etterkommet kravene.

Gullestad sier beskjedene fra ledelsen om undervisere som har privat praksis nylig har endret seg, og at de fikk vite om det i brevet fra fakultetet av 4. oktober i år.

— Det har vært en åpen og ønsket praksis i mange år. Det har vært ønskelig at ansatte opprettholder og videreutvikler de kliniske ferdighetene sine, samt sin spesialistkompetanse.  Nylig er det besluttet at lærere ikke lenger kan bruke kontorene sine til denne praksisen. Dette vil vi selvsagt rette oss etter. Det er mange andre universitetsansatte som også har 20 prosent stillinger andre steder, påpeker hun.

Gullestad mener den kliniske praksisen er nødvendig for å kunne gjøre en god jobb som underviser. Hun er en av de ansatte som har en spesialavtale med Helse Sør-Øst, og har fem klientkonsultasjoner i uka.

— Instituttleder Pål Kraft har tidligere sagt i et dialogmøte at de ville se på det, og ville ha det vurdert av juridisk avdeling med tanke på sidegjøremål. Læreres kliniske praksis har siden midten av 80-tallet vært vedtektsfestet av styret ved Psykologisk institutt som en ønsket praksis. Denne praksisen har vært forstått som en virksomhet som er nødvendig for at lærere skal kunne opprettholde og videreutvikle sine kliniske ferdigheter, samt sin spesialistkompetanse. Dette er nødvendig for å drive god undervisning i forståelse og behandling av psykiske lidelser, mener hun

Fire måneder på å flytte ut

Klinikklederen sier de har fått omtrent fire måneder på å flytte privatpraksisen ut av byggene, og opplyser om at hun selv allerede har leid et nytt kontor. Hun presiserer at det er hun selv som har ansvaret dersom det skulle skje noe.

— Ledelsens har argumentert med at det blant annet er vanskelig for pasienten å vite om man går til behandling hos en privatpraktiserende eller ved universitetet. Det er ingen av mine pasienter som er i tvil om at de går til en privatpraktiserende, og det fulle ansvaret for behandlingen hviler på meg.

Åtte av de ansatte tilknyttet klinikkene har avtale med Helse Sør-Øst. Gullestad sier til Khrono at hun ikke er kjent med at noen har privat praksis på kontoret uten avtale med Helse Sør-Øst.

— Jeg vet ikke om noen som har privat praksis uten en slik avtale. Ifølge reglementet skal praksis uansett være begrunnet i at man har klinisk undervisning. Noen av de ansatte her har også 20 prosent stillinger i andre helseforetak, forklarer hun.

— Vi holder på å registrere virksomheten i registeret for sidegjøremål nå. Vi trodde det var «registrert» fordi det har vært åpent og vedtatt og ønsket av instituttet. Vi  beklager at det ikke har blitt formelt  registrert, men det gjør vi som sagt nå.

Kildene Khrono og Tidsskrift for Norsk psykologforening har snakket med hevder også at ansatte har «tatt over» pasienter fra studentene videre til sin egen praksis. Gullestad mener det er en feil presentasjon av virkeligheten.

— Dette medfører ikke riktighet. Men det har forekommet tre ganger gjennom historien til internklinikkene at veileder har tatt over en pasient i forbindelse med at pasienten ble for utfordrende for studenten. Det gjaldt blant annet en pasient som utviklet psykose. At veileder overtok, var selvsagt ikke for å tjene penger, men for å avhjelpe en kritisk situasjon inntil pasienten fikk et adekvat tilbud et annet sted. Dette er nå avviklet. Vi forstår at dette ikke er en fornuftig løsning, selv i en krisesituasjon, sier hun.

Beklager manglende registrering

Klinikkleder Gullestad beklager også manglende rutiner og systemer.

— Jeg beklager at vi ikke har fått avviksregistreringen helt formalisert, slik den skulle vært. Vi håndterer avvik fortløpende og «lukker» dem. Men vi har ikke registrert dem skriftlig på systematisk måte. På det punktet har vi hengt litt etter, og det beklager vi. Men, hadde vi fått beskjed om det ville vi ha ryddet opp i det med en gang. For meg er det helt uforståelig at de gikk til det skrittet om å stenge av hensyn til tredjeparten, som jo er pasientene våre, sier hun til Khrono.

Hun reagerer på at universitetsledelsen stengte klinikken på dagen. Hun mener instituttleder Pål Kraft formelt kunne ha bedt klinikkene rydde opp før han varslet universitetsledelsen.

— Jeg synes det er meget beklagelig at instituttlederen ikke har tatt opp bekymringene sine knyttet til klinikkdriften med oss klinikkledere først. Hvis vi hadde fått beskjed om hvilke ting vi burde ha rettet opp i, ville vi selvfølgelig ha gjort det med en gang. I stedet for å ta ansvar og rydde opp nedover, har han bare skapt alarm oppover, sier hun.

Leder for psykologisk institutt, Pål Kraft, sier i en kommentar at han forsøkte nettopp det.

— Jeg forsøkte å ta opp mine bekymringer internt, men nådde ikke fram. Jeg er ansatt som leder med ansvar for et institutt. Når jeg oppdager ting som ikke er bra, er det ikke min oppgave å skjule dette for universitetsledelsen, men varsle dem om det. Hvis vår virksomhet ikke tåler universitetsledelsens oppmerksomhet har vi et problem. Universitetsledelsens reaksjon viser alvoret i saken, sier han.

Ny lovgivning

Klinikkleder Gullestad sier klinikkene jobbet med å leve opp til andre nye regler.

— Vi har hentet skriftlig samtykke til videoopptak fra pasientene, men vi hadde ennå ikke fått på plass en søknad om konsesjon fra Datatilsynet. Dette er ganske ny lovgivning. Igjen, hvis vi hadde fått beskjed om det med en gang, ville vi ha ryddet opp i det. Vi kan ha undervisning og oppfølging uten video også, forteller hun.

Hun sier hun ikke kjenner til at pasientinformasjon kan ha kommet på avveie i form av en minnepinne.

— Det er jeg ikke kjent med. Vi har krypterte minnepinner som loggføres og låses inn etter hver time. Men dette er i dag ikke sikkert nok. Vi ser frem til å snart ha et fullt elektronisk system, både for journalføring og videoopptak, slik at dette ikke utgjør noen form for risiko, sier hun.

Når det gjelder sikkerheten sier hun at de blant annet går nøye igjennom hva slags pasienter de tar inn til behandling:

— Pasientene ved internklinikkene har ulike psykiske helseproblemer som egner seg for terapeutisk utforskning og terapeutisk arbeid. Dette fordi klinikkenes formål først og fremst er opplæring. Vi er opptatt av å ikke ta imot pasienter som kan ha rett til behandling innen spesialisthelsetjenesten. De skal ikke være så dårlige at de blir for utfordrende for våre studenter. I tillegg skal det være faglig forsvarlig å ha dem hos oss. Vi vurderer også nøye hvorvidt pasienten er motivert for å følge opp behandlingen med sin studentterapeut.

— Stenging handler ikke om privat praksis

Per Morten Sandset, viserektor for innovasjon og forskning ved UiO og universitetsledelsens talsperson i saken, sier stengingen av klinikken ikke handler om at ansatte har privat praksis ved siden av stillingene sine ved universitetet.

— Jeg kan avkrefte at det at ansatte har praksis på kontorene sine har noe med klinikksaken å gjøre. Universitetsledelsen har ikke noe imot at ansatte driver klinisk praksis, det er faktisk noe vi ønsker fordi det kan være viktig for å opprettholde kompetansen som er nødvendig for å gi god undervisning, sier han.

— Hvis ledelsen ønsker at ansatte skal drive klinisk praksis vil jo det bety helsetjenester i UiOs lokaler. Var det ikke dét dere begrunnet flyttingen av klinikken med - at dere ikke ønsket at det skulle tilbys helsetjenester på universitetet?

— Det er positivt at de ansatte driver klinisk praksis, men det må enten foregå innenfor helsevesenet eller som en privat praksis. I sistnevnte tilfelle kan det i henhold til regelverket ikke foregå i UiOs lokaler, svarer Sandset.

Når det gjelder de øvrige punktene i brevet sendt fra fakultetet til instituttet tidligere denne måneden, sier han at det er noe av det de ser på.

— Alt som står i brevet fra fakultetet er momenter som har kommet opp, og jeg kan ikke si annet enn at det er en del av bildet vi har bedt om en vurdering av. Konkret hvilke som er betydningsfulle kan jeg ikke gå inn på, forklarer Sandset.

Han fastholder at universitetsledelsen avventer den juridiske gjennomgangen de har bestilt fra advokatfirmaet Kluge.

— Vi forventer en foreløpig rapport på tirsdag, så får vi se om det er tilstrekkelig til å gjøre korrigerende tiltak. Vi ser at instituttet og klinikklederne arbeider med å utbedre de punktene de ser at det er svakheter ved, sier han, og legger til:

— Det er veldig bra at de ansatte tar dette på alvor, for det viktigste er å kunne gjenoppta driften, og ivareta oppdraget med å gi undervisning til studentene våre.

— Ville ledelsen ha tatt beslutningen om å stenge klinikken hvis dere visste på beslutningstidspunktet det dere vet nå?

— De opplysningene som ledelsen da fikk, følte vi var av en natur som gjorde at vi ikke kunne videreføre driften før det var avklart. Det vi fikk rede på var potensielt så alvorlig at vi ikke kunne fortsette uten at det var rettet opp i.

Ikke fare for liv og helse

— Var dere i dialog med klinikklederne før dere tok beslutningen om å stenge?

— Nei, men fra vårt synspunkt var det fakultetsledelsens og instituttets ansvar. Når de kommer til oss, med opplysninger vi tror kan være alvorlige, vurderte vi det slik at det var viktig med en ordentlig gjennomgang. Vi vil ha en avklaring, og så vurdere om det er nødvendig å stenge driften eller om klinikkene kan gjenåpnes, svarer Sandset. 

På spørsmål om det var fare for liv og helse da de tok beslutningen om å stenge, svarer han avkreftende.

— Nei. Men vi har et systemansvar, og hvis det skulle skje noe, ville det være alvorlig. Fakultetet og universitetet visste at det kunne være systemfeil som ikke var tilrettelagt for bestemte situasjoner, og dersom det oppsto en hendelse kunne det vært alvorlig. Vi var engstelige for sikkerheten til pasienter, studenter og veiledere. Uten at vi var sikre på at den var ivaretatt følte vi ikke at vi kunne videreføre driften. Vi rådførte oss med helsetilsyn og helsemyndigheter i forbindelse med beslutningen om å stenge. Men, det var vår beslutning, og den kan selvfølgelig diskuteres.

— Handler dette om at en student på et tidspunkt var alene i lokalene med en pasient, uten en veileder i nærheten?

— Dersom dette har vært tilfelle, er det selvsagt potensielt alvorlig, avslutter Sandset.

Kjente til uregelmessigheter

Dekan Nils-Henrik von der Fehr, sier at han har kjent til de mulige uregelmessighetene ved Psykologisk institutt siden i vår, men at han ikke tok opp saken med det forrige rektoratet ved universitetet. 

Det sittende rektoratet tiltrådte 1.august i år. I et dialogmøte mellom universitetsledelsen og fakultetsledelsen 27.september ble «prosessene ved Psykologisk institutt tatt opp», ifølge dekanen. Han sier at fakultetet hadde tenkt å bruke litt lenger tid på prosessen, men at toppledelsen ønsket fortgang i endringen, derfor ble brevet sendt. 

— Men er disse punktene dere peker på, samlet sett så alvorlige at klinikkene måtte stenges på dagen?

— Stenging av klinikkene er en beslutning jeg ikke har vært involvert i, så det kan jeg dessverre ikke kommentere, sier dekan von der Fehr.

Ønsker flytting

I brevet som dekan von der Fehr har sendt ledelsen ved Psykologisk institutt står det også at de ønsker flytting. 

De skriver blant annet at de «anser den pågående prosessen med Lovisenberg diakonale sykehus (LDS) som svært lovende og ber instituttet, så raskt som praktisk mulig, avklare mulighetene for et forsknings- og undervisningssamarbeid mellom PSI og LDS:

  •  en avtale om at UiO leier et areal av helseforetaket som kan benyttes av PSI til diverse undervisnings- og forskningsaktiviteter;
  • at PSIs studentklinikk etableres i dette arealet, og at det også etableres et samarbeid om rekruttering og behandling av pasienter ved studentklinikken, som sikrer at klinikkdriften er en integrert del av spesialisthelsetjenesten som helseforetaket tilbyr. En mulig modell er samarbeidsavtalen mellom UiO og universitetssykehusene om studentundervisning og praksisstudier innenfor medisin.
  • en passende rekrutteringsform for veiledere til studentklinikken.»

Andre universiteter følger med

Flere andre universiteter, ved Tromsø, NTNU og Universitetet i Bergen, driver også studentklinikker og mener at å stenge på dagen var dramatisk. Men de følger utviklingen i saken ved Universitetet i Oslo. 

Les også: Stenging av UiO-klinikk bekymrer andre klinikker

(Denne artikkelen er et samarbeid mellom Khrono og Tidsskrift for Norsk psykologforening).

Fakta

Konflikten ved Psykologisk institutt, UiO

Stenger og flytter klinikken

  • 10. oktober 2017 stengte ledelsen ved Universitetet i Oslo klinikkene ved Psykologisk institutt med umiddelbar virkning, foreløpig fram til 23. oktober.
  • De begrunner stengingen med frykt for lovbrudd på klinikkene knyttet til arkivrutiner, klagemuligheter, sikkerhet i lokalene og mye annet.
  • 12. oktober 2017 bestemte universitetsledelsen, i samråd med fakultets- og instituttledelsen, å flytte klinikkene til spesialisthelsetjenesten.

Ville flytte klinikken

  • Bakteppet for den tilspissede konflikten er ønsket om å flytte klinikkene til Lovisenberg Diakonale Sykehus og Helse Sør-Øst i stedet for å ha dem lokalisert på universitetet.
  • Disse planene har vært frontet av instituttleder Pål Kraft (bildet over), og det vil frigjøre både ressurser og areal på Psykologisk institutt. Kritikerne har ment at instituttet med grepet ønsker å prioritere forskning over klinisk utdannelse av psykologer.
  • Ansatte og studenter har protestert, både mot stengingen og flyttevedtaket, og mener de ikke har blitt hørt i prosessen.

Vurderinger

  • UiO-ledelsen har bestilt en gjennomgang fra advokatfirmaet Kluge. 
  • Tirsdag 17. oktober kom rapporten fra Kluge om de juridiske forholdene. Der står det at de har funnet 9 avvik eller mulige avvik fra lover eller forskrifter, og det er uklart hvorvidt klinikkene kan åpne igjen den, slik planen var dersom det ikke ble funnet store feil.
  • Advokatfirmaet Kluge har tidligere utarbeidet rapporter om klinikken. Den siste gangen i  juni i år, da advokatfirmaet utformet en rapport på oppdrag fra instituttledelsen ved Psykologisk institutt, hvor formålet var å kartlegge hvilke lover studentklinikkene var underlagt.
  • I juli 2017 ba klinikkledelsen om en vurdering av forholdene ved klinikkene fra en av landets fremste eksperter på helse- og velferdsrett, UiOs professor emeritus, Aslak Syse. De var uenige i Kluges vurdering om at de var underlagt spesialisthelsetjenestelovgivningen.
  • Syses konklusjon var at klinikkene ikke var underlagt spesialisthelsetjenestelovgivningen, og at: «Studentklinikkene synes ikke på noen måte å være i strid med aktuell helselovgivning».

Styrevedtak

  • Styret ved Universitetet i Oslo vedtok 24. oktober at universitetsdirektøren skulle sørge for at klinikkene ble åpnet så snart som mulig, og at:
  • Avgjørelsen om organisering av klinikkene - ved universitetet eller andre steder - skal bli tatt etter en prosess som involverer fagmiljøene.
Fakta

Terapitilbudet ved Psykologisk institutt

Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo holder til i Forskningsparken. Her har man tilbudt de som ønsker det behandling hos sisteårsstudenter under veiledning av en spesialist i klinisk psykologi. 

Klinikken har to tilbud: klinikk for integrativ psykoterapi (1 time pr uke gjennom 3-4 måneder) og klinikk for dynamisk terapi (2 timer pr uke gjennom 8-10 måneder).

Kilde: uio.no

 

Universitet. Allerede for 10 år siden ble det vedtatt å jobbe for et nytt universitet i Oslo. Fem tidligere rektorer er fornøyd nå, når det kan bli en realitet. Men navnet OsloMet? Nei takk.